På 70- og 80-tallet var det omfattende aksjoner for å redde Mjøsa.
Vannet var «sterkt forurenset», ifølge en rapport fra Miljødepartementet i 1979, underskrevet av Gro Harlem Brundtland.
Etterpå ble Mjøsa friskmeldt, men har siden den gang blitt nøye overvåket.
Nå slår myndighetene på ny Mjøs-alarm: Det har blitt oppdaget en kraftig vekst av såkalte blå-grønne alger.
ÆSJ: Notis fra Hamar-hotellet Astoria, som viser hvor forurenset Mjøs-vannet var. Mot slutten av 70-tallet bodde det rundt 115.000 mennesker ved Mjøsa, men kloakkvannet fra de fleste av dem var aldri innom noe renseanlegg.
Foto: skjermdump, rapport fra Miljøverndepartementet i 1979Mer forurensing fra landbruk og husstander
I en ny rapport fra Miljødirektoratet, pekes det på flere årsaker til algeoppblomstringen i Mjøsa. Det er først og fremst stoffet fosfor som bekymrer dem.
Fosfor er et grunnstoff. Det er grunnleggende for alt liv, og nødvendig for all matproduksjon. Voksne trenger 600 mg fosfor hver dag, og vi får det blant annet via melkeprodukter.
Planter er også helt avhengige av fosfor, og får det blant annet gjennom mineralgjødsel, husdyrgjødsel og avløpsslam som spres på jordet.
Men - noen ganger bruker vi mer fosfor enn nødvendig. Plantene greier ikke å ta opp alt, fosforet hoper seg opp i jorda og kan renne ut i vann.
Det kan blant annet føre til uønsket algevekst, som igjen gir mindre oksygen i vannet og dårlige leveforhold for livet der.
På en annen side er flere er nå bekymret for MANGEL på fosfor i verden.
Årsaken er at dyrkingsmetodene i moderne landbruk er helt avhengig av kunstgjødsel, som igjen blant annet består av fosfor.
Prisen på fosfor har gått opp 700 prosent de siste to årene. Nesten en tredel av verdens fosfor finnes i Vest-Sahara, som kontrolleres av Marokko.
Andre ser på mulighetene for å bruke stoffet smartere. Feks har NIBIO vurdert muligheter for bedre utnyttelse i organiske restprodukter i Norge, som fiskeslam. Kilder: Forskning.no/Nibio
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har sett på hvor fosforet kommer fra.
- Flere husdyr: Det har blitt flere husdyr rundt Mjøsa de siste 20 årene. Dette har også gitt økning i spredning av fosfor fra husdyrgjødsel.
- For dårlig rensing fra avløpsanlegg: Enkelte avløpsanlegg er ikke gode nok, og bidrar til utslipp av fosfor til Mjøsa. I enkelte vassdrag er det også slike utslipp fra kommunale avløp. Disse utslippene er lett tilgjengelig «mat» for algene.
- Klimaendringer: Økt nedbør og ekstremvær kan føre til økte tilførsler av fosfor til Mjøsa.
Både NIBIO og NIVA mener noe må gjøres. De peker blant annet på at det trengs bedre rensing av kloakken fra rundt 10.000 husstander.
De peker også på at noe må gjøres med avrenning fra husdyrgjødsel. Fosforfri mineralgjødsel kan være en mulighet, mener de.
– Dårlig ledningsnett er en av de viktigste kildene til økt mengde fosfor i Mjøsa, sier Asle Økelsrud, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Han mener at det er et politisk spørsmål om det er privatpersoner eller det offentlige som må ta ansvaret for at det skjer en utbedring.
FORSKER: Asle Økelsrud ved NIVA på Hamar forsker på vannkvaliteten i Mjøsa. Mjøsa har stort sett hatt god økologisk tilstand, men de siste årene har tilstanden i innsjøen blitt forverret.
Foto: Dag Kessel / NRKBekymret for drikkevannet
Også interesseorganisasjonen Norsk Vann er bekymret for Mjøsa.
– Mjøsa er drikkevannskilde. Jo dårligere tilstanden er, jo mer penger må brukes for å få det bedre, sier direktør Thomas Breen.
Organisasjonen har nylig lagt fram en rapport som viser at det er behov for en investering på rundt 330 milliarder på det kommunale vann- og avløpssystemet i Norge de neste 20 åra. 27 av disse milliardene må brukes i Innlandet.
Det hele forsterkes av klimaendringene, sier Breen, som peker på at god vannkvalitet er viktig for absolutt alle.
– Ingen av oss har jo lyst til å verken bade i, eller drikke av, dårlig vann, sier han.
