Personer med en ikke-heterofil seksuell orientering er blant gruppene som oppgir lavest subjektiv livskvalitet og er minst fornøyd med livet, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
I forskningen som tar for seg levevilkår, kommer det frem at færre skeive er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse.
Politisk nestleder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius Bonsaksen mener det er viktige, men ikke uventede tall.
– Vi har sett dette over lengre tid. Det er synd at det ikke har blitt bedre, men det er heller ikke noen overraskelse, sier hen.
Mange arbeidsuføre
Undersøkelsen er basert på Livskvalitetsundersøkelsen SSB gjennomførte i 2020 og i 2021. Særlig mange unge ikke-heterofile oppgir at de er arbeidsuføre.
12 prosent av 25-29-åringene oppgir at de ar arbeidsuføre. Det er fire ganger så mye som blant heterofile:
Livskvalitetsundersøkelsen har et større utvalg enn mange andre levekårsundersøkelser.
Dette gjør det mulig å se på livskvaliteten og levekårene til små befolkningsgrupper som vi vanligvis ikke kan si så mye om, opplyser Maria Engvik, seniorrådgiver i SSB.
– Dermed kan vi trekke fram utsatte grupper, som ikke-heterofile, og synliggjøre forskjeller, sier hun.
Men en gruppering som er verdt å trekke frem er unge ikke-heterofile som opplever levekårsproblemer, særlig når det gjelder vurdering av egen helse, sier hun.
26 prosent oppgir å ha dårlig eller svært dårlig helse blant ikke-heterofile 18-24-åringer.
Mener utenforskap kan være årsaken
Leder for lhbt-organisasjonen Fri, Inge Alexander Gjestvang, mener det er dramatisk at ikke-heterofile skårer mye dårligere på alle indikatorer for opplevd livskvalitet.
– Dette er dårlig for enkelte her og nå, men også i et livsløpsperspektiv, generasjonsperspektiv og for samfunnsøkonomien, sier han.
Gjestvang sier at det ikke finnes noe entydig svar på hvorfor levevilkårene er dårligere for ikke-heterofile.
Men én av grunnene han peker på er utenforskap.
ØNSKER ENDRING: Gjestvang mener det er viktig å øke kunnskapen hos det offentlige. Hvis barn og unge blir møtt med forståelse i barnehagen og på skolen kan det bedre situasjonen for mange, mener han.
Foto: FRI– Dette kan balle på seg og utvikle seg til å bli både fysiske- og psykisk helsemessige utfordringer, som gir utslag i at man deltar mindre i samfunnet, sier han.
Utenforskap allerede fra barnehage og grunnskole kan føre til vanskeligheter videre i utdanningen og i arbeidslivet.
Dette kan gjøre at flere unge ikke-heterofile er uføre, mener han.
Ser utvikling i riktig retning
Jane-Victorius G. Bonsaksen i Skeiv ungdom påpeker at det har skjedd en utvikling for enkelte grupper.
Homofile og lesbiske har det hakket bedre enn bifile og andre ikke-heterofile. Aksepten har blitt større for de førstnevnte, opplyser Bonsaksen.
– Også i miljøer hvor det er mer aksept for de som bryter normer er det også større andel med trivsel blant skeive, sier hen.
En av grunnene til at ikke-heterofiles kår er på et lavere nivå enn heterofiles er at skeive møter mindre aksept i storsamfunnet, mener Bonsaksen.
– Mange ikke-heterofile er fortsatt diskriminert i arbeidsmarkedet. Flere sliter med utdanning på grunn av mobbing. Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet i norsk skolegård, sier hen.
