Vil gjenoppta 400 år gamle heksesaker

– Dette er kanskje den verste uretten noen har blitt utsatt for i Norge noensinne, sier Jostein Løken.

Han er fra Elverum, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden AS, og har latt seg fascinere av heksebrenningen som skjedde i Elverum i år 1625.

Ingeborg Knutsdatter Økset, sønnen og søsteren hennes ble dømt til døden og brent levende for å drive med trolldom.

– Ingeborg ble angitt av sin søster, som ble torturert helt til hun begynte å angi folk. Det samme med Ingeborgs sønn. Alle disse tre ble utsatt for grusomheter. Det har plaget meg og jeg tenker at dette kan vi ikke akseptere.

Nå, 396 år etter, vil Jostein Løken ha dem frikjent.

• Prosessene mot hekser og trollmenn fenger i nord. Spesielt hos studentene.

Begjærer gjenopptakelse

Han har samlet informasjon om historien og skjebnen til Ingeborg Økset og familien i lengre tid.

– Disse bestialske grusomhetene, som for det meste kvinner ble utsatt for, at man ble brent på bålet for helt absurde anklager, det synes jeg var så grusomt å lese om, sier Løken.

Nå mener han det er på tide å få disse sakene gjenopptatt i det norske rettsapparatet.

– Etter hvert har jeg fått såpass god innsikt at jeg tenker vi kan sende en begjæring om gjenopptakelse til gjenopptakelseskommisjonen, sier han.

Målet er å få en dom på at heksebrenning var fryktelig feil og at kvinnene som ble utsatt for det ikke hadde gjort noe som helst galt.

– En slektning kan få en slags oppreisning, og krenkelsene kan til en viss grad bli kompensert hvis man får disse dommene kjent døde og maktesløse, sier Jostein Løken.

• En mast som er festet til det nasjonale heksemonumentet ved Anda ferjekai vekker sterke reaksjoner.

Søker slektninger

Nå håper Løken å få kontakt med etterkommere av Ingeborg Knutsdatter Økset og familien hennes. Flere har allerede meldt seg.

– I denne saken er det flere som for eksempel har sagt at Ingeborg var deres ni ganger tippoldemor, sier han.

For å ta sakene til retten i dag, må Løken finne etterkommere som kan sannsynliggjøre at de er i slekt, og så må han presentere historien om det som skjedde for retten.

Historiker og spesialist på hekse- og trolldomsprosesser i Norge, Rune Blix Hagen, synes det er et spennende, men krevende, prosjekt.

– Man er avhengig av å finne etterkommere som er villige til å reise en slik gjenopptakelsessak. Man må få folk til å stå frem, og prøve å nøste tilbake for å få slektsgrunnlaget i orden, sier Blix Hagen.

Det er et spørsmål om hvor godt bevarte kilder man har.

– Det kan være litt vanskelig. Min erfaring er at når vi kommer ned på 1600-tallet, så er det litt dårlig med denne slags kilder. Men det kan finnes. Det er slett ikke umulig.

Har navn på 800 hekser

Å renvaske trollfolk og hekser er ganske utbredt i andre deler av Europa. Men sakene blir ikke nødvendigvis tatt opp i retten, slik Jostein Løken ønsker.

– I mange tyske områder blir de på en måte frikjent og man beklager. Det er ikke jurister som gjør det, men gjerne kommunestyrer eller ordførere. Det følges ofte opp med at man lager bautaer og minnesteder, sier historiker Blix Hagen.

Han sier de begynner å få et ganske godt bilde av hva som skjedde i Norge. Og akkurat nå pågår en større undersøkelse av trolldomsprosesser i Trøndelags-området.

– Vi kjenner til rundt 800 navn på trollfolk. De aller fleste var kvinner. Litt over 300 av disse fikk dødsdom, som vanligvis betydde å bli brent levende på bål.

Det er ganske sikkert flere. Etter 4–500 år er det mange kilder og rettspapirer som har gått tapt.

• Les om Trondheims siste grusomme heksebrenning, som slo tilbake mot maktas menn.

Krenkelser skal rettes opp

For 400 år siden var det møteplikt når noen skulle brennes. Straffen skulle sette en skrekk i befolkningen.

At denne forfølgelsen, torturen og rettergangen skjedde i advokat Jostein Løkens eget lokalmiljø har gjort ham ekstra interessert.

– Da var det ekstra nærliggende å bry seg om det, sier han.

Nå vil han altså ha en helt annen, human og rettferdig rettergang for å frikjenne menneskene som ble stemplet som hekser og brent til døde.

– Det betyr ikke så mye om de er levende eller døde. Krenkelser skal kompenseres og rettes opp. Det er vi opptatt av i dette fagmiljøet, sier advokat Løken.

• Den eneste brukte henrettelsesmetoden i Norge på 1800-tallet var halshugging med øks. Nå skulle det skje igjen: