Hopp til innhold

Heksebrenning tenner studentene nordaførr

Prosessene mot hekser og trollmenn fenger i nord. Nå utvider Universitetet i Tromsø (UiT) med nettstudium og mastergrad i emnet.

Bål
Foto: unknown

–Ja, høsten 2011 kan vi tilby nettstudium, som betyr at folk kan ta emnet hjemme, sier forsker og historiker Rune Blix Hagen til nrk.no.

Hagen er ansvarlig for emnet ”De historiske trolldomsprosessene” ved HSL-fakultetet, der mer enn 50 studenter i høst tok eksamen til bachelorgrad i temaet.

Bred interesse

–Dette er ganske mange, fastslår Hagen.

Tilbudet ble lansert ved fakultetet i 2007, og interessen har økt godt på siden da, og ikke bare blant historiestudenter, men for eksempel også studenter som tar psykologi, sosiologi, religion og antropologi.

–Dette er et spennende og interessant studium, som gir kunnskaper om mellommenneskelige forhold i samfunnet, og om hvor galt det kan bære når rendyrket magi blir blodig alvor, sier Hagen.

Rune Blix Hagen

ØKT INTERESSE: Nå kan forsker og historiker Rune Blix Hagen gi deg nettstudium i trolldomsprosesser.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Interessen har ført til at studentene nå etter all sannsynlighet kan ta eksamen i temaet på et høyere nivå ved UiT, ifølge Hagen.

Mastergrad neste

–Høyst sannsynlig kan Universitetet tilby fordypning i temaet på masternivå høsten 2011.

Og det skulle være rike muligheter for studentene til å sette seg inn i hva som i sin tid skjedde i dette universitetets lokalområde, så å si, for ingen steder her i landet brant de hekser som i Nord-Norge.

Mest i nord

Hele 40 prosent av alle mennesker som ble brent på bålet her i landet på 1600-tallet, ble brent i Nordland, Troms og Finnmark, ifølge Hagen, som har gjort flere omfattende studier om temaet.

Uværshekser

Han mener dette kan ha en sammenheng med at det i disse områdene jo er mange værharde fiskeristrøk, der havet ofte tok liv, for en typisk anklage var nemlig at heksene hadde lagd dårlig vær.

–De var uværshekser. De ble brent som straff for at de med sine magiske evner forårsaket uvær og død på havet.

Fenomenet var mest utbredt i Finnmark, og de fleste av disse henrettelsene fant sted i Vardø og Vadsø. I Nordland skjedde brenningene helst i Lofoten, Vesterålen, Salten og dels på kysten av Helgeland.

128 mennesker i Nord-Norge ble på 1600-tallet bålbrent som offentlig avstraffelse. Og kvinner var i klart flertall som offer for denne menneskeforfølgelsen. Men flere menn ble brent for trolldom, og også da oftest for å ha stelt i stand dødsuvær.

1600-tallet

Brenning av hekser og trollmenn i Norge starter og slutter med 1600-tallet.

–Dette er altså ikke et fenomen fra de foregående århundrer eller den såkalte svarte middelalderen, fastslår Hagen.

Den aller siste dokumenterte personen som ble brent i Nord-Norge var Johanne Nilsdatter. Dette skjedde på Borkenes i Kvæfjord i 1695. Da hadde flere prominente personer fra området omkommet på havet i uvær. Og ifølge den lokale domstolen var denne tragedien Johanne Nilsdatters verk.

Harry Potter-effekt

På spørsmål om hvorfor det i dag ser ut til å være økt interesse for magi og overnaturlige fenomener, svarer Hagen at dette blant annet kan være utslag av en slags Harry Potter-effekt.

Harry Potter

EFFEKT: Kanskje er det en Harry Potter-effekt ute og går?

Foto: Jaap Buitendijk / Ap

–Vi ser at folk nå kan stå frem med overtro uten å bli latterliggjort. Siden starten på 1980-tallet har vi sett en økt tro på alternative krefter, jfr ”Snåsa-mannen”, vår egen prinsesse og ulike messer som arrangeres med stor oppslutning.

Men Hagen tror ikke denne typen overtro fins blant studentene hans, og at dette kan forklare den store interessen for studiet.

Økt skepsis med kunnskap

-Kanskje en Harry Potter-effekt har slått inn her også, når det gjelder interessen. Men studentene er nok stort sett avvisende til overtro, eller de er skeptikere; en skepsis som i så fall tiltar etter hvert som de tilegner seg kunnskaper om fenomenet.

Brenning i vår tid

Forståelsen av hvordan ekstrem overtro kan gi seg utslag i et samfunn, i denne sammenhengen brenning av folk som avstraffelse, er jo heller ikke bare et fortidsfenomen, påpeker Hagen.

–Fra tid til annen hører vi jo i dag om folk som blir brent på bålet som straff i enkelte afrikanske land og i India.