– Denne fredsprisen er stor, utover anerkjennelsen som en Nobelpris gir setter det fokuset på et viktig tema globalt, sier Laila Bokhari.
Bokhari er statssekretær for Erna Solberg, statsviter og forfatter, og hun mener at fredsprisen er en påminnelse om at man ikke skal ta retten til utdannelse for gitt.
– Hver eneste lille jente og hvert eneste lille tilbakemelding jeg får fra dem er en påminnelse om hva denne prisen betyr. Det viser også viktigheten av å fortsette arbeidet på det lokale planet, for der er det mange små Malalaer, forklarer Bokhari.
Driver skole i Pakistan
Sammen med broren Amar har hun arvet sin far Yawar Bokharis verk, to filleryefabrikker og en skole i Pakistan.
Skolen er oppkalt etter Laila og broren Amar, og har fått navnet «Laila og Amar Model school» (LAMS). Den ligger i Punjab, naboprovinsen til Khyber Pakthunkwa, der Malala Yousafzai hevet stemmen for å få mulighet til gå på skolen – og hvor hun ble skutt i hodet av Taliban fordi hun hadde blogget om jenters rett til skolegang og utdanning.
Her kan du se NRK-reportasjen om LAMS-skolen:
TV-innslag om LAMS, laget av NRK-journalist Arne Sørenes til Søndagsrevyen i mars 2013.
- Les også:
- Les også:
– Vi vil se endring i Pakistan
I oktober ble det kjent at Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi tildeles Nobels fredspris for 2014 for deres kamp mot undertrykkelse av barn og unge og barns rett til skolegang. Lignende tanker om viktigheten av jenters utdanning, og sin tro på menneskets evne til å forandre, hadde Laila Bokharis far Yawar Bokhari, som kom til Norge tidlig på åttitallet.
– Frihet kan ikke vinnes av en person. Ikke engang den vestlige utviklingen ble drevet av en person. Ideene må nå mange, og når flere hoder forstår betydning av kunnskap, utdanning og demokrati, vil vi se endring og vekst i Pakstan, sa Yawar Bokhari i et intervju med NRK i 2012. Yawar døde samme år.
- Les også:
Yawar Bokhari hadde økonomi-utdanning fra London og kunne ikke tro at han ikke skulle få jobb på Lillehammer, hvor hans livs kjærlighet kom fra. Til slutt ble løsningen å starte en filleryefabrikk i hjembyen i Pakistan og selge teppene til store norske møbelkjeder.
Brukte overskuddet til å lage skole
Men ulikt fra andre fabrikkeiere brukte Yawar deler av overskuddet fra filleryefabrikken til å bygge en skole for fabrikkarbeidernes barn. Skolen vokste i omfang etter etableringen i 1996, og tilbyr nå utdanning til 650 elever i et område der det offentlige skoletilbudet mildt sagt er mangelfullt.
- Hør radiodokumentaren «Askeladden fra Pakistan - en fortelling om filler og frihet»
– Min far ville vært svært stolt av at en ung jente fra hans hjemland mottar Nobels fredspris, sier Laila Bokhari.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ENGASJERT: Laila Bokhari er kjent som statsviter, forfattar og medlem av 22. juli-kommisjonen. Her er hun avbildet foran sin fars grav.
Foto: Arne SørenesAmar Bokhari, Lailas bror, sier han vil ha en stor klump i halsen når Malala og Satyarthi får utdelt prisen i Oslo i dag.
– Prisen er svært viktig. Først og fremst er det en anerkjenning av disse to fredsprisvinnernes arbeid. Begge jobber for å forhindre barnearbeid og fremme barn og unges rett til utdanning, sier Amar Bokhari.
Skolen i Pakistan som faren Yawar grunnla på 90-tallet, LAMS, drives i dag av Amar og Laila. De tar ansvaret seriøst.
– Det er et stor ansvar og ei vanskelig oppgave, men ei fantastisk utfordring. Og det er en arv som er større enn noe annet vi kunne ha arvet, sier Amar Bokhari, som til daglig jobber for FN i Jerusalem.
Amar Bokhari forteller at farens visjon var at man aldri skal si nei til ei jente som ønsker å ta utdanning.
– Skolen ble livsverket hans, noe han jobbet med de siste tjue årene han levde. Han mente at unge som ville gå på skole er selve framtida, forklarer Amar Bokhari, som ser på dagens fredspris som en vitamininnsprøyting i det arbeidet han og søsteren driver videre på LAMS-skolen i Pakistan.
– Stolte av Malala
Laila Bokhari forklarer at elevene på skolen gleder seg til onsdagens prisutdeling, og at de er med og feirer både den indiske fredsprisvinneren og den pakistanske.
– Jentene forteller om hvor stolte de er av Malala. Men det handler også om alle jentene og guttene som hver eneste dag prøver å komme seg på skolen for å skaffe seg det vitnemålet de drømmer om, sier hun.
Hun er videre opptatt av at den andre fredsprisvinneren, Kailash Satyarthi fra India, er en mannlig forkjemper for retten til utdanning.
– Det er en mann og en kvinne som fortsatt kjemper for disse rettighetene sammen, og det er et sterkt symbol, sier Laila Bokhari.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MODIG VINNER: Malala har det siste året blant annet hatt samtaler og diskutert utdanning med en rekke statsledere, som USAs president Barack Obama, Nigerias president Goodluck Jonathan og den norske statsministeren Erna Solberg, hun har vært i Jordan ved den syriske grensen for å hjelpe syriske flyktninger, og hun har mottatt flere priser.
Foto: DARREN STAPLES / Reuters– Kan fredsprisen være farlig for skolen?
– Skolen har tidligere mottatt trusler. Den ligger i et område som ikke er så utsatt som det området Malala kommer fra, men det er likevel et område og et land hvor retten til utdannelse stadig blir utfordret av tradisjonelle krefter.
Bokhari forklarer at de har vært opptatt av å finne en balanse: At dette er et pakistansk prosjekt, men at skolen drives av en internasjonal familie med stor norsk støtte.
– Til syvende og sist handler dette om verdier og rettigheter som er universelle, og som vi alle skal stå sammen om. Og derfor er det veldig viktig å hele tiden understreke å fortelle til de jentene på skolen og de religiøse lederne at det var faren vår som ønsket å gjennomføre dette prosjektet fordi utdanning ikke kjenner landegrenser, avslutter Laila Bokhari.
