Her får alle asylbarna barnehageplass

Hopp til innhold

– Jeg liker å leke gjemsel, svarer Idris Osman Abdi på spørsmål om hva som er hans favorittlek.

Han og de 12 andre barna som bor på Vang mottakssenter, går alle i Høre barnehage i Vang.

Idris stortrives i barnehagen, der han er fire dager i uka. Det er 25 barn i barnehagen og sju nasjoner er representert.

– For oss i barnehagen er det veldig rikt. Vi er et stort mangfold med forskjellige språk og kulturer, og ser bare positive ting med dette, sier barnehagestyrer Yvonne Mæland.

Hun mener alle barn har godt av å gå i barnehage, og at det er fint for ungene å kjenne på at de har en så normal hverdag som mulig.

Utvidet ordning

Regjeringen vedtok i Granavold-plattformen at de skal jobbe for at alle barn i mottak skal ha rett på barnehageplass.

Fra januar 2020 ble ordningen om å søke tilskudd til heldagsplass i barnehage utvidet til å gjelde også to- og treåringer, ikke bare de eldste barna. Og fra første august i år fikk også ettåringene samme mulighet, dersom kommunene kan tilby dette.

I Vang grep de muligheten umiddelbart, og klarte fort å tilby barnehageplass til alle på mottaket.

– Vi hadde plass, vi hadde pedagoger nok og areal nok. Vi er veldig fleksible og ønsker at de skal få komme inn i barnehagen så fort som mulig, sier Mæland.

Hun ser allerede en positiv utvikling blant ungene.

– Noen hadde ikke gått i barnehage i det hele tatt. Det å bygge relasjoner, vise respekt og hensyn, det kommer. Og selvfølgelig språket. Det er jo fordeler ved å være i barnehagen, for alle.

Positive foreldre

Det at barna er i barnehagen åpner også opp for andre muligheter for foreldrene.

– Vi ser at foreldrene får en helt annen hverdag når barna er borte. Barna får en annen hverdag og får en normalitet og stabilitet som er kjempeartig å se. Foreldrene trives og barna trives, sier Bente Dalåker som er mottaksleder ved Vang mottakssenter.

Hun forteller at barna hele tiden har hatt et tilbud på mottaket, men at det ikke kan sammenlignes med det de får av pedagoger i en barnehage.

– Det er virkelig moro å se på dem når de reiser om morgenen. Og de er slitne når de kommer tilbake, men med store smil, sier hun.

Barnets beste

Ifølge tall fra UDI får per i dag 196 av de 262 barna som bor i norske asylmottak et tilbud om barnehageplass. Da er ikke barn i transittmottak medregna. I 2020 vil ordningen koste om lag 38 millioner kroner.

Barna som bor i asylmottak venter enten på å få opphold i en kommune, eller å bli sent ut av landet. UDI mener at det uansett er bra for barna å tilbringe tid i barnehage.

– Tilbud om barnehageplass til barn som har utreiseplikt er begrunnet i en «barnets beste»-vurdering. Barna og familiene lever i en presset og vanskelig situasjon, og en barnehageplass kan bidra til å skape normalitet i hverdagen for barna.

Det sier fungerende fagsjef i Region- og mottaksavdelingen i UDI, Anne Mai Ljones Fjulsrud.

Hun forteller at barn i barnehage får andre impulser enn de får fra foreldrene og på mottaket. Hun mener at det å gå i barnehage kan ha en positiv innvirkning på barnas utvikling og psykososiale helse.

– Barnehageplassen kan gi et bedre grunnlag for barna til å takle en retur til hjemlandet. Barnehageplass kan også gi et viktig pusterom for foreldrene, sier Ljones Fjulsrud.

Les også: Kommuner vil ta imot asylsøkere fra Moria-leiren: – Vi er nødt til å ta imot flere

– Å miste venner

I Høre barnehage ville det kun vært tre barn på avdelingen for de store, dersom barna fra mottaket ikke hadde gått i barnehagen. Selv om barna fra mottaket utgjør en stor andel av barnehagen, er det også en gruppe som kan endre seg fort.

– Vi har jo barn som plutselig reiser. Da blir det spørsmål fra de andre barna om hvor de er. Det er det å miste venner som er verst. For oss voksne også, det å ha barn som forsvinner er vondt å tenkte på. Hvordan de har det og hvor de er, det er det jo ingen som vet, sier Mæland.

Uansett hvilken fremtid de som bor på mottaket går i møte, mener Dalåker at det er viktig å ha en god hverdag mens de er i Vang.

– Noen skal hjem igjen og noen skal bli. Jeg tenker på det at hverdagen er det viktigste, enten om du er her og venter på å få en kommune eller venter på å reise hjem. Det å bli behandlet likt som andre er det viktigste, sier hun.