Kommuner vil ta imot asylsøkere fra Moria-leiren: – Vi er nødt til å ta imot flere

– Når vi så bildene fra brannen i leiren i morges, og vi vet at barn har vært der i mange år under uverdige forhold, er vi nødt til å ta i et tak, sier ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen (Ap).

Regjeringen varslet onsdag at den vil begynne arbeidet med å hente asylsøkere fra Hellas til Norge nå. Total vil Norge hente 50 asylsøkere fra Hellas.

Oslo, Bergen og Trondheim har allerede sagt seg villig til å ta imot et tilsvarende antall.

Det mener Tromsø-ordføreren er altfor lite.

– Vi har kjemperessurser i Norge, og der er det en humanitær krise. Da er det smålig å bare skulle ta imot bare 50 personer inn til landet. Vi er nødt til å ta imot flere, og Tromsø er klar til å ta imot 50 alene.

– Har ressursene som trengs

Tromsø-ordføreren mener kommunen har både økonomi og ressurser til å ta imot 50 asylsøkere.

– Det økonomiske spørsmålet finner vi ut av. Det er det minst viktige på dette tidspunktet. Nå er det først og fremst viktig å få de 50 til Tromsø, sier han og legger til;

– Det skal ikke stå på oss. Nå er det viktige at regjeringen får fattet det riktige tallet, så skal vi være beredt når det kommer flyktninger til Tromsø, både barn og voksne. Det er ingen skam å snu, og det håper jeg regjeringa kommer til å gjøre i dette tilfellet.

– Er det også et personlig engasjement i dette?

– Ja, i høyeste grad. Dette er alvorlig. Moria-leiren er den største flyktningleiren i Europa, og da er det klart at vi med de ressursene vi har i Norge må ta vår rettsmessige andel av det.

– Regjeringa gjør ikke nok

Også ordfører i Lillehammer, Ingunn Trosholmen (Ap), sier at de kan ta imot asylsøkere fra Moria-leiren. Hun anslår at de kan hjelpe rundt 20 personer.

– Lillehammer har bygd opp kompetanse og vi har kapasitet. Vi har hatt veldig få asylsøkere de siste to årene, så vi kan ta imot flere.

Trosholmen mener det er vanskelig å si hvor mange Norge burde ta imot, men at regjeringa gjør altfor lite om de bare er villige til å hjelpe 50 av asylsøkerne.

– Vi sier høyt og tydelig fra om at vi ikke syns antallet er høyt nok. Det har flere andre kommuner sagt også og vi står samla om at vi må gjøre mer, sier Lillehammer-ordføreren.

Stange kommune melder seg også på, og sier de kan huse mellom 20 og 25 av flyktningene. Ordfører, Nils Amund Røhne sier de heller ikke har fått så mange flyktninger de siste årene og at de har god kapasitet.

– 50 er et stusslig lavt tall. Vi bør reagere og jeg syns det er et godt tegn at flere ordførere gjør det.

• – Det er ekstremt frustrerende å ikke få tilgang, særlig fordi de er barn

Ordførerne i Vestfold og Telemark reagerer

21 av 23 ordførere i Vestfold og Telemark har i løpet av dagen sagt at de kan bidra.

– Jeg synes det er helt forferdelig med tanke på hvor ille det har vært i leiren og nå kommer det i tillegg en brann. Jeg får veldig vondt i meg, sier ordfører i Midt-Telemark, Siri Blichfeldt Dyrland (Sp).

Hun reagerer på regjeringens grense på 50 flyktninger.

– Jeg synes tallet 50 er latterlig lavt på landsbasis. Når du tenker på alle de menneskene som trenger hjelp, så er det altfor lavt.

Dyrland sier hun kan ta imot 17 flyktninger allerede i dag.

– Hjelpen burde startet for lenge siden

Også Kristiansand er klar til å ta imot asylsøkere fra den nedbrente Moria-leiren på Lesvos. Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) mener småbarnsfamilier bør prioriteres.

– Vi har bygget opp et stort apparat med flyktningmottak de siste årene, men nå er det få som kommer hit. Derfor har vi kapasitet til å kunne ta imot flere.

Politiker Hildegunn Seip Tønnessen (MDG) fra Kristiansand har deltatt i hjelpearbeid blant flyktninger på øya. Hun er sterkt preget av videoene fra brannen i Moria-leiren.

– Dette var forferdelig å våkne til. Jeg har grått over frokosten i dag. Det er fortvilte menneskers som prøver å redde seg selv.

Hun mener at hjelpen burde ha startet for lenge siden. Nå må storsamfunnet gå sammen om å hjelpe, mener hun.

– Jeg mener ikke at et land eller én by kan løse dette alene. Vi må få til et samarbeid hvor vi står sammen om en dugnad, i stedet for å kappes om å stenge grenser slik det har vært de siste årene.