Skihelt er koronahelt på grensa

Det er ikke lett å kjenne igjen den tidligere verdensmesteren i både skiskyting og langrenn der han står med munnbind og stopper et vogntog på veg inn i Norge fra Sverige.

Skiutstyret til Lars Berger er bytta ut med HV-uniformen. Han er en av flere tusen soldater som hver dag stopper koronaviruset fra å komme inn fra Sverige.

– Her om dagen stoppet vi en bil der det senere viste seg at de som satt inni hadde covid-19. Det ble en vekker, sier Lars Berger.

Etter det har både han og de andre som står i skogen ved Støa i Trysil på seg munnbind hele tiden når de står på vakt.

Jobben består i å forsikre seg om at alle som krysser grensa tester seg eller er testa før de kjører videre inn i Norge.

Uten innsatsen til HV-soldatene hadde ikke politiet klart å gjøre jobben de fikk fra regjeringa i fjor nemlig å vokte hele grensa mot Sverige og Finland.

– Det hadde ikke vært mulig, sier politimester i Innlandet Johan Brekke.

Han mener det er grunn til å kunne kalle dem Norges koronahelter.

Fra skitekniker til grensevakt

Og det kan bli behov for den avgjørende innsatsen i lang tid fremover. Senest denne uka valgte regjeringen å forlenge grensekontrollene.

Soldatene som står langs hele grensa mot Sverige er alt fra elektrikere til lærere og bønder.

– De tilfører politiet masse kompetanse ut fra den jobben de har i det sivile, sier politimester i Innlandet Johan Brekke.

Han møter de tre HV-soldatene som står på Støa i Trysil og stopper trafikken fra Sverige. Det er IT-ingeniører, smørere for Swix og Lars Berger som nå jobber som skitekniker for Madshusfabrikken på Gjøvik.

– Jeg trodde det skulle bli lange døgn, men tida flyr, sier skiskytter og langrenns-veteranen.

Lars Berger sammenligner det litt med å være på treningssamling. De er ute og gjør økter så drar de til samfunnshuset der de er en gjeng innlosjert i en uke eller to.

– Men det er litt lengre økter da, sier Berger som tilhører HV-05.

Verken han eller de to han er på vakt med hadde noen problemer med å bli løst fra arbeidsgiver.

– Det er jo litt utfordringer med planen for året for dem som er igjen på jobb, men jeg tror det skal gå greit, sier Jostein Eikanger.

Hadde ikke nok politifolk

Politiet fikk en utfordring da oppdraget om å vokte den 163 mil lange grensa mot Sverige og Finland kom. De hadde ikke nok folk.

I Innlandet er det 38 kjørbare grenseoverganger langs den nesten 40 mil lange grensa mot Sverige. Politidistriktet fikk 54 av de 400 nye politistillingene regjeringa satt av penger til på statsbudsjettet.

– At HV har stilt opp har betydd alt for at politiet har kunne gjort den delen av samfunnsoppdraget, sier politimester i Innlandet Johan Brekke.

For sjef for HV, Generalmajor Elisabeth Michelsen var det litt spesielt da de første soldatene sto på grensa i mars i fjor for første gang siden 1905.

HV er først og fremst tenkt til militær bruk, men er også et verktøy ved sivile kriser.

Michelsen har god dialog med den svenske Heimevernsjefen. Hun sier begge nasjonene forsøker å gjøre det riktige i forhold til hvordan man skal håndtere pandemien.

– Vi sto jo ikke der for at svenskene ikke skulle komme inn. Men vi skulle ha et system som verna Norge på den norske metoden i forhold til smittevern, sier hun.

Har kostet 40 000 soldatdøgn

Fram til nå har det gått med 40 000 soldatdøgn fra HV for å vokte grensa. Den foreløpige planen er at soldatene skal kontrollere alle som kjører inn til Norge fram til september.

Les også: Soldatene igjen klare for svenskegrensa

HV-sjefen sier det koster noe for mange at soldatene skal frikjøpes fra jobb for å stå vakt ved grensa. Selv om HV med loven i hånd kan kalle dem ut skal de som har samfunnskritiske jobber kunne slippe.

– Det viktigste for meg er at vi får utbetalt det soldatene har krav på, sier Elisabeth Michelsen.

Hun sier det har vært noen utfordringer med det, noe det er jobbet mye med å få i orden. Hva det koster for HV er ikke så viktig for henne nå.

– Jeg tenker dette er en nasjonal dugnad, sier HV-sjefen.