Bedriften stilte opp da fylkeskommunen sa nei

– Her bygger vi Bondelia Park, sier Jonas Sangnæs Thorsbakken.

22-åringen bruker novemberdagen til å panelere en yttervegg. Det står «lærling» på genseren hans, men det får han ikke lov til å være.

I stedet er han hjelpearbeider.

Bygg- og anleggsbedriften Syljuåsen AS valgte nemlig å satse på Jonas, selv om de ikke måtte – og selv om de taper penger på det.

Og det er politikerne i Innlandet som er skyld i det.

Heng med, her kommer forklaringen.

Rett til fire års skolegang

All ungdom i Norge har rett til fire års videregående utdanning. Noen bestemmer seg lett for hvilken retning de skal ta. De velger en linje og fullfører den. Deretter følger studier eller begynnelsen på arbeidslivet.

Andre er mer usikre og vingler kanskje litt underveis. Slik som Jonas.

– Jeg drømte om å bli fotballproff, sier han og ler.

Han ble ikke fotballproff. Etter tre år med studiespesialisering var han heller ikke noe nærmere i å finne ut hva annet han skulle satse på.

– Jeg jobba litt og reiste i militæret. Når jeg var ferdig der fikk jeg meg jobb i et firma som lager vinduer og slikt.

Det var mens han jobbet der at han fant ut at han ville bli tømrer.

Team Syljuåsen

– Vi har intervjuer med alle som er potensielle lærlinger hos oss. Etter å ha snakka med Jonas, var vi helt sikre på at vi ville ha ham på vårt lag, sier Karl Even Lande.

Han er driftssjef i bygg- og anleggsfirmaet Syljuåsen AS.

De har god erfaring med elever som tar full opplæring i bedrift, eller fireårslærlinger, om du vil.

De gav Jonas den gode nyheten og sendte av gårde søknaden til fylkeskommunen. En søknad de alltid har sett på som en formalitet.

– Men denne gangen fikk vi en overraskelse. Vi fikk avslag, sier Lande.

Dermed måtte de tenke raskt. 22-åringen hadde allerede sagt opp jobben sin og planla å starte opp som lærling.

• Jonas satset videre, men for mange andre sier det stopp. Les historien til noen av dem som droppet ut.

Krever 12 måneder relevant praksis

I 2019 diskuterte Hedmark og Oppland hvordan nye Innlandet fylkeskommune skulle bli.

I dette arbeidet dukket det også opp en paragraf i den lokale «inntaks- og formidlingsforskriften». Den gjør det vanskeligere for personer over 21 år, som har gått f.eks. studiespesialisering, å hoppe over til yrkesfag.

Det kreves at de har minimum 12 måneder med relevant praksis før de kan starte opp som lærlinger.

– Tall fra gamle oppland fylke, viste at det var en del frafall blant disse fireårslærlingene, sier Mari Gjestvang (Sp).

Hun er leder for utvalg for utdanning i Innlandet fylkeskommune.

– Kravet om ett års praksis er for å sikre oss godt motiverte lærlinger. Vi ønsker jo at de vi tar inn skal ende opp med fag- eller svennebrev, sier hun.

Fylkeskommunen må skaffe lærlingplass til de som skal rett over i lære fra to år på videregående skole, og det er ofte mangel på læreplasser. De betaler også et tilskudd til bedriftene som tar inn lærlinger.

– Så tanken var at vi ville sikre god utnyttelse av læreplassene og ikke bruke penger på noen som ikke kommer til å fullføre, sier hun.

– Urettferdig!

Tor-Åge Brekkvassmo kjenner seg ikke igjen i det Gjestvang sier.

Han er leder for Byggopp Innlandet. Opplæringskontoret for bygg- og anleggsteknikk.

– Vi har hatt mange fireårslærlinger gjennom årene. De fleste av dem ender opp som utrolig gode håndverkere, sier Brekkvassmo.

Han opplever at disse ungdommene har tatt noen bevisste valg. De er ofte både mer modne og mer motiverte enn de som har fulgt vegen rett fram.

– Det er jo nettopp denne typen ungdom vi ønsker inn i bransjen, sier han.

Han frykter at Fylkeskommunens krav i verste fall kan gå ut over sårt trengt rekruttering.

– Vi blir avhengige av at bedriftene stiller opp og ansetter dem. Og det virker jo urimelig på mange vis at de skal få høyere lønn når de ikke kan noe som helst.

Han legger til:

– Men først og fremst er dette urettferdig for den enkelte søkeren. Det er vanskeligere for dem å få den utdanningen de ønsker i Innlandet, enn noe annet sted i Norge.

Var aldri i tvil

– Vi stablet på plass en kontrakt. Så nå er Jonas midlertidig ansatt som hjelpearbeider hos oss i ett år, sier Karl Even Lande hos Syljuåsen.

Jonas Sangnæs Thorsbakken kunne nesten ingenting da han begynte. Allikevel får han bedre betalt enn en ordinær lærling dette første året. Men viktigere: Det gir ham 12 måneder med praksis.

– Jeg er så utrolig takknemlig for at de har lagt til rette for meg. Jeg er kjempeheldig som får lov til å være her, sier han.

Når tida som hjelpearbeider er over, begynner han på det ordinære lærlingprogrammet.

– Når vi ikke kunne tilby en lærlingkontrakt, gikk vi for det nest beste alternativet. På denne måten kan han forhåpentligvis starte læretida neste høst, forklarer Lande.

Flere andre fireårslærlinger har kommet inn deres dører. Noen har fullført og reist videre, mens andre er der fortsatt. Erfaringene er uansett gode.

– Det er alltid flaut å snu, men i denne saken bør ikke fylkeskommunen ri prinsipper. De bør tenke fornuftig og lage en fornuftig forskrift, slik som resten av landet, sier Lande.

• Mener bedrifter utnytter lærlingordningen
• Lærere lever som nomader for å gi elevene skoletilbud

Åpner for gjennomgang

Mens Jonas Sangnæs Thorsbakken snekrer videre – en dag nærmere å kunne søke om lærlingplass på nytt – åpner Senterpartiets Mari Gjestvang for at det kan komme en gjennomgang av «inntaks- og formidlingsforskriften».

– Dersom Innlandet er den eneste fylkeskommunen som har denne typen ordning, kan det være riktig å ta en ny runde på dette spørsmålet.

Men hun vil ikke mene noe om utfallet av en slik gjennomgang.

– resultatet av gjennomgangen vil jo vise om vi skal gjøre endringer, eller om vi skal holde på den praksisen vi har i dag, sier hun.