Hopp til innhold

Skolefraværet øker: – For lett å være borte

– Litt snufsing er ikke nok til at du bør være hjemme fra skolen, mener kunnskapsministeren. 16-åringene Louise og Elvira lar kun oppkast stoppe dem.

Louise Engelstad og Elvira Herland, klasse 1TIPD på Skogmo videregående skole. De er 16 år.

NULL FRAVÆR: Louise Engelstad og Elvira Herland har som mål å ikke ha fravær. De mener at et godt klassemiljø har mye å si for trivselen på skolen. 

Foto: Siw Borgen / NRK

NULL FRAVÆR: Louise Engelstad og Elvira Herland har som mål å ikke ha fravær. De mener at et godt klassemiljø har mye å si for trivselen på skolen. 

Foto: Siw Borgen / NRK

– Vi har ikke fravær. Jeg har én time fravær i engelsk på grunn av bussen. Den kjørte rett forbi, sier Elvira Herland.

Hun og venninnen Louise Engelstad går i førsteklasse på Skogmo videregående skole i Skien, på linja teknikk og industriell produksjon.

Louise Engelstad og Elvira Herland, klasse 1TIPD på Skogmo videregående skole. De er 16 år.

16-åringene Louise Engelstad og Elvira Herland, går i 1. klasse på Teknikk og industriell produksjon på Skogmo videregående skole.

Foto: Siw Borgen / NRK

Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær. Gutter på studieforberedende har høyest timefravær, viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet.

For jentene på Skogmo går terskelen når de kaster opp eller ikke klarer å komme seg ut av senga. Snufsing eller en forkjølelse er ikke gyldig grunn til å bli hjemme, mener de.

– Det er viktig å ikke ha fravær. Man må komme seg videre på skole og i arbeidslivet. Sjefen må vite at du ikke har mye fravær.

en person som jobber på en maskinet par jenter som jobber med en maskin

De tror koronapandemien har senket terskelen for å bli hjemme for mange.

– Du har litt vondt i hodet, så er du hjemme, liksom. Det er ikke noens feil. Det var veldig strengt, og så har det på en måte blitt normalisert.

Mistet 5 prosent av undervisningen

Fraværet fortsetter å øke for elever på både videregående og 10. trinn, viser ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet.

NRK forklarer

Hva sier tallene?

Hva sier tallene?

Fraværet øker i videregående opplæring

  • Antall elever med høyt fravær går opp, samtidig som antall elever med lavt fravær går ned, viser Utdanningsdirektoratets statistikk.
  • Blant elevene i videregående opplæring har 18 prosent av elevene mer enn 50 timer fravær.
  • En typisk elev på videregående har 5 dager og 20 timer fravær på vitnemålet.
  • Det er én dag og én time mer enn året før.
Hva sier tallene?

10. trinn øker også

  • På tiende trinn har en typisk elev ni dager og åtte timer fravær.
  • Én av seks elever var borte fra skolen i mer enn 20 dager, noe som også er en økning fra forrige skoleår.
  • På både videregående og 10. trinn er fraværet høyere enn det var før pandemien. Elevenes fravær har tydelig sammenheng med karakterene deres.
Hva sier tallene?
  • Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær.
  • Gutter på studieforberedende har høyest timefravær.
Hva sier tallene?
  • Andel elever uten vurderingsgrunnlag holder seg stabil på 2,6 prosent.
  • 3,1 prosent av elevene i videregående opplæring sluttet i løpet av skoleåret.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fraværet på videregående skoler var i fjor høyere enn da fraværsgrensen ble innført. Det øker også for 10.-klassinger.

Skolefraværet har økt mye siden pandemien.

Det gjelder ikke bare i Norge, men også i andre land.

– Snufsing er ikke grunn til å bli hjemme

Det høye fraværet viser at det er behov for nye grep, mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Vi må se nøyere på hvorfor fraværet har økt. Jeg tror det skyldes underliggende holdninger i samfunnet vårt. Det er kanskje litt for lett å holde seg hjemme når man har litt vondt i kroppen når man egentlig er i stand til å gå på skole og arbeid.

Kvinne på alle fire i barnehage

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener det må en holdningsendring til i samfunnet for å forhindre økt fravær i skolen. Her fra et barnehagebesøk i Kodal barnehage.

Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK

Regjeringen var forberedt på økt fravær. Det som skjer i skolen gjenspeiler ofte det som skjer i samfunnet, sier Nessa Nordtun.

– Litt snufsing er ikke grunn til å bli hjemme. Er du frisk nok, skal du gå på skolen.

– Elevenes viktigste bidrag er å møte opp

På Horten videregående skole har rektor Gisle Birkeland fravær som fokus gjennom hele skoleperioden.

– Det er et viktig budskap fra meg til elevene hvert eneste år. Jeg har sagt at elevenes viktigste bidrag er å møte opp på skolen.

Rektoren kjenner seg igjen i tallene fra Utdanningsdirektoratet. For mange elever har for høyt fravær, sier han.

– Jeg mener det har blitt for lett å være borte. Vi trenger tydelige foresatte som støtter oss i at man møter opp på skolen.

et par kvinner som sitter ved et bord

Yuna Larsstuen Rønnes og Emma Loddengaard Bugge på Horten videregående mener mange synes det er lettere å bli hjemme. – Men det ligger nok mer bak det også. Vi er generasjon prestasjon, og det kan være folk sliter seg ut allerede på videregående, sier de.

Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK

For å snu utviklingen, støtter Birkeland kunnskapsministeren i at det må en holdningsendring til, både i hjemmet og i samfunnet.

Mener regjeringen har latt problemene vokse

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring Gjedde mener regjeringen har gjort for lite for å hindre fravær i skolen.

– Regjeringen har dessverre sittet handlingslammet og sett på at fraværet har økt gjennom hele barneskolen, uten å ta grep. De har latt problemene vokse seg større, sier hun.

Høyre ønsker et krafttak mot fravær gjennom hele skoleløpet. De har blant annet foreslått et nasjonalt fraværsregister og SMS-varsling til foreldre når barn ikke møter opp.

Tybring Gjedde mener også at mer tilpasset undervisning er veien å gå for å skape mestring.

En gruppe kvinner som går på et fortau

Frykter fraværsboom: Vil ha SMS-varsling til alle foreldre

Nessa Nordtun tilbakeviser påstanden om at regjeringen er handlingslammet.

Hun viser til ny opplæringslov med klare krav knyttet til fravær og nye fraværsregler innført i høst.

– Det har også handlet om å få til en mer praktisk skolehverdag. Det har vært altfor mye stillesitting, for teoritungt og skjermtungt i norsk skole. Det har høyresiden stått i bresjen for å innføre. Den utviklingen snur vi, men det vil selvsagt ta tid.

Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen deler bekymringen over skolefraværet. Hun tror likevel ikke at elever har lav terskel for å bli hjemme på grunn av sykdom.

– Jeg tror at fravær er et symptom på et mye større problem. Det å si at hvis man er snufsete og man ikke vil dra på skolen, er en skikkelig forenkling av noe som kan være en ganske alvorlig utvikling.

For å få ned fraværstallene mener Løkken Svendsen at man må prøve å finne andre løsninger på fraværsgrensa og fravær i skolen.

– Man må dykke dypt i hva fravær egentlig er, og hva skolen gjør feil som gjør at elevene ikke ønsker å møte opp.

NRK forklarer

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Nesten alt fravær telles med

Fra 1. august er fraværsgrensa for videregående skole oppdatert.

Hovedlinjene ligger fast: fraværsgrensa er 10 prosent i hvert enkelt fag.

Når en elev har nådd ti prosent, kan de fremdeles være borte - hvis de har dokumentert fravær.

Det er for eksempel besøk hos legen.

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Stor endring

Den viktigste endringa er dermed at

1) også for eksempel legebesøk og helsehjelp regnes som fravær, og teller innenfor de 10 prosentene.

2) Når denne grensa er nådd, må fravær dokumenteres hver gang om eleven skal unngå å nektes vurdering i faget. Da trengs f. eks. legeerklæring.

Med andre ord: det er ikke lenger mulig å slippe unna at fravær registreres.

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Kan ikke «flexe» fravær

Med den gamle fraværsgrensa ble dokumentert / lovlig fravær - f. eks. legebesøk ikke telt med overhodet.

Det vil si at en elev kunne være borte over 10 prosent av tiden, men dette ble ikke ført hvis de f. eks. hadde legeerklæring.

Det gjorde det mulig å «spare opp» fravær. I praksis førte dette til at elever kunne misbruke ordningen, ifølge kritikere.

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Mye jobb for legene

Krav om sykemelding og legeerklæring gjorde at legene brukte mye tid på å skaffe dette for elever som kanskje bare var litt forkjøla.

Noe av målet med ny ordning er å spare legene for jobb. Selv med sykemelding vil fraværet telles. Etter at grensa er nådd, må elever levere legeerklæring hver gang for å slippe at fraværsprosenten øker ennå mer.

Hvordan funker den nye fraværsgrensa?

Noen unntak

Det er fremdeles noen få typer fravær som ikke skal «telles». Det er for eksempel samtale med rektor, utredning hos PP-tjenesten eller avtale med rådgiver, elevrådsarbeid, konte-eksamen, intervju til lærlingplass.

Dette fraværet blir i praksis ikke regna som fravær, og føres ikke.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark

to kvinner på sykehuset

Åpner det første nye stråletilbudet i Norge på 20 år