Trenger ryddehjelp: – Jeg er livredd hvis det blir flom

– Ved en vanlig vårflom er det utsatt på engene allerede. Med tette elver på toppen, er jeg livredd for hva som skjer hvis det blir en flom.

Det forteller Nils-Ivar Grøv. Han er grunneier i Hedalen i Sør-Aurdal og ble hardt rammet da 300.000 kubikk med trær blåste ned i bygda. Fortsatt gjenstår en massiv ryddejobb etter uværet.

Les også Skogsbygda lider enorme tap: – En skulle tru det hadde falt ned en atombombe

Nedblåste trær ligger strødd i store deler av kommunen og noen områder ser ut som slagmarker.

Trærne har havnet i bekke- og elveløp og gjør Grøv og andre i bygda bekymra.

Grunneiere stilles til ansvar

Mange av vassdragene i Valdres er nå nærmest tette av trestokker.

I enkelte juv, der det er vanskelig å komme seg til, er ryddejobben veldig vanskelig.

Det gjør at hus, veger og verdifulle jordbruksområder er i fare.

Den siste uka i januar var justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) på besøk og så på skadene.

I møtet etterlyste ordfører Marit Hougsrud (Sp) en økonomisk hjelpepakke til grunneierne som har fått beskjed om at de er ansvarlige for å rydde opp i elve- og bekkeløpene.

Ordføreren mener det er urimelig at grunneiere skal stilles til ansvar for å rydde opp etter stormen.

– Det er en naturkatastrofe, og grunneierne her har mistet store verdier og har nok med å rydde og redde de verdiene de kan redde. Det er ingen som har penger eller mulighet til å rydde opp i dette, forteller Hougsrud.

Landbruksdirektoratet mener grunneierne må ta ansvar selv

Både grunneiere, entrepenører og kommunen har startet oppryddingsarbeid mange steder

Likevel etterspør de hjelp.

Men hvem har egentlig ansvaret? I jakten på et svar har NRK blitt sendt mellom justis- og beredskapsdepartementet, NVE og landbruksdepartementet. Til slutt er det Landbruksdirektoratet som svarer på våre spørsmål.

– Hvem har ansvar i denne situasjonen?

– Ansvaret for å rydde opp ligger til grunneierne, sier seksjonssjef for skog i Landbruksdirektoratet, Trond Svanøe-Hafstad.

Les også Høststormen har skapt store ødeleggelser: – En katastrofe

Han peker på at skogeiere har aktsomhetsplikt og erstatningsansvar.

– Vi har forståelse for at de lokale står i en vanskelig situasjon. Vi jobber med å komme med god veiledning og juridiske avklaringer. Men pr. i dag har vi ikke så mye mer å bidra med.

På vegne av landbruks- og matminister Sandra Borch skriver pressevakt Heidi Riise i en e-post til NRK at departementet har bedt Landbruksdirektoratet vurdere tilskuddsmidler til de berørte kommunene.

Også Statsforvalteren i Innlandet sier de jobber med å få oversikt over situasjonen og ser på hvordan de eventuelt kan bistå.

Mener oppryddingen må starte raskt

Men det er ikke veiledning og juridisk hjelp som er mest etterspurt. Problemet er at bygda allerede har rundt 17-18 hogstlag i gang med rydding, uten at de nødvendigvis blir ferdig til våren.

Grunneier Grøv forteller at området han bor i er svært sårbart og utsatt for flom og ras.

– Får det her lov til å reise, så er veien og bebyggelsen lenger ned veldig utsatt, sier han og peker mot en bekk som er full av trær, steiner og is som kan skape problemer.

Han mener det er svært lite som skal til før både hus og jordbruksarealer blir ødelagt.

– Det jeg er mest bekymret for er juva som er fulle av ved i dag. Vannet må finne nye årer for å komme ned. Elva i Hedalen er ganske smal, det er grunt og kort vei opp til jordbruk og bygd areal, forteller Grøv.

Ordføreren er klar på at det haster med å få ryddet vekk trær og andre gjenstander som kan gi store skader til våren.

– Det er fullt i bekker og elver, og vi har dårlig tid med å rydde opp så vi ikke får større skader. Nå står vi i en bygd som er hardt rammet fra før, så vi trenger ikke noe mer, forteller Hougsrud.

• Familen Joten Fossholm i Hedalen måtte vente lenge før de fikk strømmen tilbake etter uværet før jul i fjor. Les hvordan trebarnsmor Benedicte motiverte de tre barna i vintermørket.

Småbarnsfamilien har vore utan straum i fem dagar: – Det verste er all usikkerheita

Farlig oppryddingsarbeid

Grunneierne mener også det er umulig å få ryddet opp alt som kan bidra til ødeleggelser til våren med en hogstmaskin.

– En skogsmaskin kommer seg heller ikke ut i det bekkefaret her for å rydde. Her trenger vi helt andre virkemidler, sier Grøv.

– Hva da?

– Enten må vi ha taubane eller så må vi ha utstyr som de bruker i forbindelse med linjerydding, helikopter og løfte vekk ting som ligger vanskelig til, svarer han.

Grunneiere har mulighet for å søke om naturskadeerstatning, men det haster med å få på plass en løsning, mener Grøv. De trenger hjelp til hvordan arbeidet skal utføres.

– Noen i systemet må ta ansvar og ikke bare dytte ting rundt og si at vi får se hvem som har skylda når det verste har skjedd.

Morn, du!

Har du tips til saker vi kan skrive?

Jeg blir glad for alle innspill!

Tidligere har jeg blant annet skrevet om Sander som nesten mistet livet i eksplosjonsbrann og om ansatte som kan få ansvaret for 2 millioner liv.

Anders Bakkerud Larsen

Journalist i NRK Innlandet

Send meg en e-post