Gjennom flere år har Husfliden kritisert firmaer som produserer bunader i Kina for så å selge dem i Norge.
De mener at bunaden bør lages i Norge av folk som kan håndverket, og ikke i Kina.
– Mister bunadstradisjonen
Husfliden frykter at billigbunader fra Kina er med på å svekke den norske kulturarven.
– Mangfoldet er viktig. Hvis vi mister den kompetansen i Norge, og gir opp å ha det her hos oss, så mener vi at det vil forflate en tradisjon. Hvis vi ikke tar vare på kunnskapen om å lage bunader så mister vi den norske bunadstradisjonen på sikt, sier direktør i Norges Husflidslag, Marit Jacobsen.
Norges Husflidslag har en omsetning på 260 millioner kroner og av dette kommer 70 prosent fra bunadssalg.
- Les også:
- Les også:
Det finnes flere firmaer som produserer hele eller deler av bunaden i Kina for så å selge dem i Norge. Prisen kan være under halvparten av det man må gi for en bunad hos Husfliden.
- Les også: Populær, men dyr tradisjon
- Les også: Verdens eneste bunadsbank
– Plass for begge
En av de største firmaene er Norske Bunader. De merker en stadig økning i antall kunder, og logistikkansvarlig Martin Sæten, mener Husfliden har godt av litt konkurranse.
– Husfliden har vært en monopolbedrift i mange år. Jeg tror prisene deres reflekteres i mangel av konkurranse. Hvis du har et marked som er veldig skjerma så vil du få en høy pris med et lavt volum. Jeg tror at det er sunt for Husfliden å ha konkurranse, og dette gjør at de må tenke igjennom sine kostnader.
Sæten tror ikke at hans eller andre bunadsfirmaer truer den norske bunadstradisjonen ved å selge billigere bunader produsert i Kina.
– Jeg tror det alltid vil være et marked for både en nasjonal produsent som produserer et større antall bunader av en type, og det lokale håndverket som er veldig variert og tar opp den lokale tradisjonen. Jeg tror det er plass for begge deler, sier Sæten.
- Les også:
- Les også: Bryr seg ikke om bunadspolitiet
Husflidslaget er ikke like sikre, derfor skal de diskutere bunadsproduksjonens framtid på fredag. Denne uka arrangeres nemlig Fagdagene i bunad og folkedrakt på Fagernes i Valdres.
Se på utfordringer
I dag skal næringa, utdanningsaktører, bunadsprodusenter og en politiker diskutere hvilke utfordringer som venter bunaden i framtida.
– Hovedfokuset er å dokumentere hvilke utfordringer har vi i Norge. Hva mangler vi, hva slags utdanningssystem trengs, hvilke justeringer trenger vi å gjøre og hvor trengs det mer kompetanse, forklarer Jacobsen.
- Les også:
- Les også:
Hun sier det ikke er spørsmål om å fjerne andre bunadsprodusenter, men det handler om å gjøre seg sjøl bedre.
– Vi må bare bli veldig gode, og bevisstgjøre folk. Vi må sørge for å utdanne dyktige folk, og vi må jobbe for at vi kan produsere håndverk i Norge.
Vil ha politikerne på banen
Og hun ønsker å dra bunaden opp på et politisk nivå, derfor er stortingspolitiker og medlem av Stortingets kulturkomite Hege Liadal invitert til debatten.
– Vi lurer på om det er noe staten kan gjøre for at vi i det hele tatt skal kunne ta vare på noe av de mest krevende håndverket vi har. Vi ønsker å løfte dette til en politisk debatt om kulturarv og hvordan vi skal ta være på immateriell kulturarv i Norge, sier Jacobsen i Norges Husflidslag.
Immateriell kulturarv er en fellesbetegnelse for åndelig kulturytring som for eksempel språk, folkediktning, sosiale skikker, ritualer samt kunnskap og ferdigheter knyttet til tradisjonelt håndverk.
Gjennom Unescos konvensjon om immateriell kulturarv har Norge forpliktet seg til å jobbe for å beskytte dette.
– Det er mange punkter på den lista, og den blant annet noe om hvordan man skal ta vare på utrydningstruede håndverk. Det er et ansvar som Norge har tatt på seg for flere år siden, men vi etterlyser hvilke virkemidler staten har tenkt å gjøre. Derfor setter vi dette på agendaen.
Hva synes du om bunadsproduksjonen? Diskutér under.