– Dette fine overlakenet i ypperste kvalitet er dyrket i Hedmark, forteller konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen, han viser fram lintøy fra 17-1800 tallet, som ligger i Hedmarksmuseets arkiver.
Kvinner har til alle tider sydd, vevd og strikket, i generasjoner er kunnskapen overført fra mor til datter. Men nå er sykunnskapen i ferd med å dø ut, sier Hoel Haugen, som tar doktorgrad på tekstiler fra 1700 tallet.
– Den allmennkunnskapen med at hver kvinne behersket et bredt spekter av håndverksteknikker er i ferd med å bli borte, sier Hoel Haugen.
– Bunader fra utlandet blir kostymeball
Kulturhistoriker Sjur Harby er redd for at manglende sykunnskap ikke bare kan føre til at norske bunader blir sydd i utlandet, men at også tekstilene vil være utenlandske.
– Da sitter vi igjen med at norske bunader både sys og broderes, samt at tekstilene kommer utenlands fra. Da kan det diskuteres om det er norske bunader. Jeg mener at vi i så fall sitter igjen med et kostymeball og ikke en reell norske tradisjon, slik vi har hatt, sier Harby.
– Men gjør det noe om det sys utenlands?
– Ja, selvsagt gjør det det, alt blir jo konfeksjon. En bunad skal være tilpasset din kropp, sier husflidskonsulent i Hedmark Magnhild Tallerås.
– Det gjør veldig mye, norsk tekstiltradisjon går tilbake til førkristen tid. Vi har tekstilfunn i arkeologiske funn. Vi har rike tekstilfunn i Osebergfunnene, og det er denne arven som er i ferd med å forsvinne fra oss, hvis vi ikke tar grep, sier Harby.
Rødliste over håndverksteknikker
– Det en økende interesse for bunad, men samtidig er det en del som ønsker seg et festplagg til bruk, og som er vant til å få et ferdigprodukt på null og niks. Dette er det ikke så lett å forene med norsk bunadstradisjon, sier Hoel Haugen.
Nå lager Norges Husflidslag rødliste over truede håndverksteknikker, for husflidskonsulent Tallerås er bekymret over utviklinga.
– Jeg er bekymret for at vi blir uten norsk produksjon og at vi mister kunnskapen, sier Tallerås.
For å ta vare på kulturarven samler Breidablikk, som er nasjonalt forum for kulturarv, i samarbeid med Norges husflidslag, fagfolk til seminar i Løten i juni.
– Se tekstilverdien
Harby forteller at utgangspunktet for å samles om tekstilarven, er at den kanskje mer enn noe annet forteller noe om kvinners kulturhistorie i Norge.
– Tekstilimporten ødelegger forståelsen av hvilket arbeid og hvilken kunnskap som ligger bak dette. Det er for å fokusere på de verdiene som tross alt ligger i skuffer og skap at vi lager seminaret i år, sier Harby.
Han håper nå folk blir mer bevisst på tekstilverdiene.
– Jeg håper at folk blir mer oppmerksomme på hva som ligger i de tusen hjem, og at folk begynner å ta det i bruk og gjerne ser på teknikker og materialet. Jeg håper det kan inspirert folk til å lage noe selv, avslutter Sjur Harby, fagansvarlig for seminar om å ta vare på tekstilhåndverkstradisjonen.