Hopp til innhold

Slår syalarm, frykter kostymeball

Vi kan nesten ikke sy selv lenger. Kunnskap om å sy, brodere og andre former for tekstilhåndverk er i ferd med å bli borte, og nå slår fagfolk alarm.

Frykter at tekstilarven blir borte

Konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen viser fram tekstiler i Hedmarksmuseets arkiver.

Foto: Stein S. Eide / NRK

– Dette fine overlakenet i ypperste kvalitet er dyrket i Hedmark, forteller konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen, han viser fram lintøy fra 17-1800 tallet, som ligger i Hedmarksmuseets arkiver.

Kvinner har til alle tider sydd, vevd og strikket, i generasjoner er kunnskapen overført fra mor til datter. Men nå er sykunnskapen i ferd med å dø ut, sier Hoel Haugen, som tar doktorgrad på tekstiler fra 1700 tallet.

– Den allmennkunnskapen med at hver kvinne behersket et bredt spekter av håndverksteknikker er i ferd med å bli borte, sier Hoel Haugen.

– Bunader fra utlandet blir kostymeball

Sjur Harby

Sjur Harby, kulturhistoriker frykter at bunadproduksjonen utenlands blir til kostymeball.

Foto: Stein S Eide, NRK

Kulturhistoriker Sjur Harby er redd for at manglende sykunnskap ikke bare kan føre til at norske bunader blir sydd i utlandet, men at også tekstilene vil være utenlandske.

– Da sitter vi igjen med at norske bunader både sys og broderes, samt at tekstilene kommer utenlands fra. Da kan det diskuteres om det er norske bunader. Jeg mener at vi i så fall sitter igjen med et kostymeball og ikke en reell norske tradisjon, slik vi har hatt, sier Harby.

– Men gjør det noe om det sys utenlands?

– Ja, selvsagt gjør det det, alt blir jo konfeksjon. En bunad skal være tilpasset din kropp, sier husflidskonsulent i Hedmark Magnhild Tallerås.

– Det gjør veldig mye, norsk tekstiltradisjon går tilbake til førkristen tid. Vi har tekstilfunn i arkeologiske funn. Vi har rike tekstilfunn i Osebergfunnene, og det er denne arven som er i ferd med å forsvinne fra oss, hvis vi ikke tar grep, sier Harby.

Rødliste over håndverksteknikker

– Det en økende interesse for bunad, men samtidig er det en del som ønsker seg et festplagg til bruk, og som er vant til å få et ferdigprodukt på null og niks. Dette er det ikke så lett å forene med norsk bunadstradisjon, sier Hoel Haugen.

Nå lager Norges Husflidslag rødliste over truede håndverksteknikker, for husflidskonsulent Tallerås er bekymret over utviklinga.

– Jeg er bekymret for at vi blir uten norsk produksjon og at vi mister kunnskapen, sier Tallerås.

For å ta vare på kulturarven samler Breidablikk, som er nasjonalt forum for kulturarv, i samarbeid med Norges husflidslag, fagfolk til seminar i Løten i juni.

– Se tekstilverdien

Harby forteller at utgangspunktet for å samles om tekstilarven, er at den kanskje mer enn noe annet forteller noe om kvinners kulturhistorie i Norge.

– Tekstilimporten ødelegger forståelsen av hvilket arbeid og hvilken kunnskap som ligger bak dette. Det er for å fokusere på de verdiene som tross alt ligger i skuffer og skap at vi lager seminaret i år, sier Harby.

Han håper nå folk blir mer bevisst på tekstilverdiene.

– Jeg håper at folk blir mer oppmerksomme på hva som ligger i de tusen hjem, og at folk begynner å ta det i bruk og gjerne ser på teknikker og materialet. Jeg håper det kan inspirert folk til å lage noe selv, avslutter Sjur Harby, fagansvarlig for seminar om å ta vare på tekstilhåndverkstradisjonen.

Fagfolk slår sy-alarm

Konservator Bjørn Sverre Hoel Haugen og husflidskonsulent, Magnhild Tallerås frykter at tekstilarven skal dø ut.

Foto: Stein S. Eide / NRK

Flere saker fra Innlandet