Hopp til innhold

Bunadbruk kan havne på eksklusiv liste

UNESCO skal behandle forslaget mot slutten av 2024. Forslaget har blitt jobbet med i seks år. – Litt antiklimaks, sier en av de som står bak.

Bunader

SYSTUA: Ved systua i Lillehammer syr de nye bunader til de som ønsker det.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Vår bunadbruk gjennom mer enn 150 år er nå nominert til UNESCO sin liste over levende tradisjoner fra hele verden, skriver Kulturdirektoratet.

– Det er kjempebra, sier direktør Marit Jacobsen i Norges Husflidslag.

Husflidslaget og fire andre organisasjoner har siden 2017 jobbet med å få godkjent forslaget.

– Dette var noe vi ønsket å gjøre for å skape oppmerksomhet om den spesielle bunadbruken man har i Norge.

Senja 20150815. Publikum i bunad følger med på tredje etappe i sykkelrittet Arctic Race of Norway på Senja. Etappen gikk fra Finnsnes til Målselv. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

IKKE BARE PÅ 17. MAI: Her brukte de fremmøtte bunad under sykkelrittet Arctic Race of Norway på Senja i august 2015.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Hun forklarer at det som er bruken som er nominert, og at det ikke bare er selve bunaden.

– Det handler om økt bevissthet om den rike tradisjon vi har for bunadbruk i Norge. At den er levende, at den betyr mye for mange, at vi har en produksjon, at det er en næring og behov for utdanning innenfor feltet fordi etterspørselen er stor, sier hun.

450 ulike bunader i Norge

Det finnes om lag 450 ulike bunader i Norge, og nesten 70 prosent av alle kvinner og 20 prosent av alle menn her til lands har én eller flere varianter av antrekket i garderoben sin.

– Både tradisjonelle og nye varianter av bunaden er en del av vår kulturelle identitet og kulturarv, sier avdelingsdirektør i Kulturdirektoratet Torbjørn Urfjell i pressemeldingen.

17. mai feiring i Oslo i 1939. Her et opptog med bunad-kledde mennesker.

MER ENN 150 ÅR: Bunadbruken har vi hatt i mer enn 150 år. Her fra 17. mai-feiring i Oslo i 1939.

Foto: NTB

Bunaden brukes gjennom hele livet og går ofte i arv til neste generasjon.

– Har jobbet med det så lenge

Også Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Noregs Ungdomslag, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon står bak forslaget.

– Vi har jobbet med det så lenge nå, så nå er det litt antiklimaks, sier leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing.

Camilla Rossing, leder for institutt for bunader og folkedrakter. Smiler til kamera og har på seg bunad

ANTIKLIMAKS: – Vi har jobbet med det så lenge nå, så nå er det litt antiklimaks, sier leder ved Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Camilla Rossing. De holder til i Valdres.

Foto: Laila Durán

Hun sier at mye av bunadproduksjonen pågår i utlandet, som gjør at håndverket er veldig truet.

Hvis bunadbruk innskrives på denne listen blir vi kanskje litt mer oppmerksomme på at vi må ta vare på denne tradisjonen. Å ta vare på håndverket, satse på utdanning og å jobbe for at håndverkere får levedyktige vilkår.

Hun regner med at de får den innskrevet.

Nominasjonen ble vedtatt av Kultur- og likestillingsdepartementet. UNESCO skal etter planen behandle forslaget mot slutten av 2024.

Norske bunader

PÅ REKKE OG RAD: Det er et stort utvalg i bunader ved Husfliden på Lillehammer.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Nominert seterkulturen i Sverige og Norge

Sammen med Sverige har Norge også nominert seterkulturen (fäbodbruk på svensk) til samme liste.

Bakgrunnen for nominasjonen er at seterbrukere blir stadig færre i begge land.

Kulturdirektoratet skriver at utviklingen fører til at viktig kulturarv som ivaretar og utvikler mattradisjoner, kunnskap om produksjon, naturbruk, landskap og biologisk mangfold står i fare for å forsvinne.

I tillegg vil historier og spesielle steder for formidling og opplevelser bli borte.

Geit på Herdalssetra i Norddal i Fjord.

SETERBRUK: Geit på Herdalssetra i Norddal i Fjord kommune i september 2021. Sammen med Sverige har Norge også nominert seterkulturen.

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

Les også Guro (12) syr pute av bestemors gamle gardiner

Guro Tangen Lie (12) syr en rød pute