Villreinområde halvert på 60 år – skylder på hytter og turgåere

Det er 11.000 hytter i nærheten av villreinområdet i Rondane. Det har sin pris. Lokalpolitikere tar sjølkritikk for utviklingen.

Villreinstammen i Rondane er svært sårbar, sier forskere.

SÅRBAR: Villrein er en svært sky dyreart som ofte flykter hvis den ser mennesker på lang avstand. Dermed blir både beiting og kalving forstyrret.

Villreinstammen i Rondane er den eneste opprinnelige i Nord-Europa, men den er stadig under press.

Det er nå over 11.000 hytter i nærheten av villreinområdet, og titusener av turgåere oppsøker årlig fjellene i Rondane.

All aktiviteten har fått store konsekvenser for den sårbare dyrearten. Forskere mener at området den lever i, er halvert siden Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962.

Rondvassbu

POPULÆRT TURMÅL: Rondvassbu ligger i midt i hjertet av nasjonalparken.

Foto: Ola Lysbakken

Ber om felles innsats

Enkelte lokalpolitikere i Sel mener at det nå trengs tiltak for rette opp dette, selv om det skulle være upopulært.

Jan Olav Solstad

KAMP FOR VILLREIN: Jan Olav Solstad i Villreinforum Rondane-Sølnkletten.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Jan Olav Solstad er Ap-politiker i Sel kommune, og sitter i fjellstyret. Nå ber han sitt eget parti og andre partier i kommunene rundt Rondane å gå i seg selv.

– Det er alvorlig at villreinens område er blitt halvert. Det er nå ingen faglig tvil om at denne stammen er splittet opp i tre deler. Det fører til dårligere beiteforhold og mindre robuste dyr, sier han.

Presset villreinstamme

Forsker Olav Strand ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) mener også det er godt dokumentert at villreinstammen i Rondane på lang sikt er i fare hvis ikke ferdselen reduseres.

Han var med på lage en omfattende rapport som kom i 2015.

– Det er ikke tvil om at dette er den mest pressede villreinstammen i Norge, sier han.

Olav Strand

ADVARER: Olav Strand ved NINA.

Foto: NINA

– En verdensattraksjon

De siste årene har en rekke hytteprosjekter i kommunene rundt Rondane ført til bitter strid. Et eksempel er Skotten og Måsåplassen i Ringebu, der Statsforvalteren i 2019 sa nei til nye hyttetomter.

Naturvernere mener at menneskelig aktivitet truer villreinen, men mange lokalpolitikere sier at de gjennom sin lokalkunnskap vet hvor det kan bygges uten at reinen blir forstyrret.

Solstad er også leder i Villreinforum Rondane-Sølnkletten. Han får full støtte fra Jørund Båtstad, som også har uttalt seg til Gudbrandsdølen Dagningen om saken.

Båtstad er leder i villreinnemnda for samme område.

– Vi har en verdensattraksjon som det er et stort privilegium å ta vare på. Men vi har også en forpliktelse internasjonalt til å forvalte denne stammen, sier de to.

– Utfordrende å stikke seg fram

Ofte er det uenighet om hvor nær man kan bygge hytter og overnattingsbedrifter. Lokalpolitikere viser ofte til at det ikke er observert rein i de områdene hyttene skal bygges.

Jørund Båtstad

Jørund Båtstad.

Foto: Privat

– Dette er et håpløst argument. Hyttene kan være flere kilometer fra nasjonalparken, men det fører likevel til økt ferdsel inn i villreinområdene, sier Båtstad.

De to mener det kan være utfordrende å stikke seg fram i denne saken i Gudbrandsdalen, og at man lett blir anklaget for å motvirke næringsutvikling.

– Vi savner større lokalt engasjement for villreinen.

Politikere mot strømmen

Barbro Bekken fra Sel og Ingeborg Øveraasen fra Ringebu er de eneste kommunestyrerepresentantene for MDG i de nordlige delene av Gudbrandsdalen.

– Vi føler at vi står helt alene i disse sakene. Det hadde vært bedre om folk var ærlige og sa at de ikke prioriterer villrein, istedenfor å drive denne bit-for-bit-politikken, sier de to politikerne.

Barbro Bekken

Kommunestyrerepresentant Barbro Bekken (MDG) fra Sel.

Foto: Privat

Bekken sier at hun i fjor foreslo å flytte parkeringsplassen Spranget ved Mysuseter lenger vekk fra nasjonalparken for å redusere ferdselen inn i villreinområdene. Hun ble stående alene om forslaget.

– Disse sakene er utrolig betente her i Gudbrandsdalen. Det er veldig vanskelig å gå imot strømmen.

– Ingen store prosjekter

Ordfører Eldri Siem (Sp) i Sel svarer at det ikke er gjennomført noen større utbyggingsprosjekter inntil nasjonalparken i hennes kommune på flere år. Og at de er forplikta til å ta vare på villreinstammen.

Eldri Siem (Sp)

ORDFØRER I NASJONALPARK-KOMMUNE: Eldri Siem, Sel kommune.

Foto: Sel Kommune / Yury Rogachev

Når det gjelder menneskelig ferdsel er det viktig at det blir lagt til rette for turmål og attraksjoner i randsonen til verneområdene. På den måten kan man kanalisere ferdselen og skjerme de mest sårbare områdene. Samtidig kan vi da legge til rette for turopplevelser, lokal verdiskaping og næringsutvikling, mener hun.

Hun sier det er kjent at reinen er arealkrevende. I 2016 var hyttetomter oppe til behandling, og da ble de fleste nye tomter lagt til vestsida av Gudbrandsdalslågen for å ta hensyn til villreininteressene, sier hun.

For å ta vare på villreinens levekår kan det ikke bare være fokus mot menneskelig ferdsel. Man må også ta med i vurderingene det stadig økende antall jerv, ulv og ørn.

Hun stiller seg undrende til utspillet fra Solstad.

– Lederen i villreinforumet har tidligere vært med i kommunestyret og for eksempel stemt mot å flytte parkeringsplassen på Spranget, i likhet med meg.

Ordføreren er medlem av nasjonalparkstyret, og sier at de der har gjort vedtak om at omlegging av turstier skal vurderes, slik at de går utenom villreintrekkene.

Kontroversiell parkeringsplass

Solstad svarer at han ikke ønsker å lage noe partipolitikk ut av dette.

– Jeg mener at vi alle er i samme båt. Jeg ser ikke bort fra at jeg burde ha stemt annerledes ved noen anledninger. Nå må vi alle konstruktivt jobbe for å få på plass tiltak.

– Hvorfor går det ikke an å flytte denne parkeringsplassen?

– Dette er så kontroversielt at det vil være uheldig å starte i den enden. For eksempel kan vi begynne med å legge om turstier. Deretter kan vi ta de store og vanskelige sakene.