Planlegger inngrep i «naturperle» for å skaffe vann til nye hytter

Aldri før har nordmenn ønska seg hytte sterkere enn nå. Meglere opplyser at de kunne solgt langt flere enn de har til rådighet.

Men, hytter krever bygging av omfattende infrastruktur som veier, vann og avløp.

Det koster. Både i kroner og øre for kommunene, og i form av store naturinngrep.

Flere steder begynner situasjonen å bli prekær for å få skaffet vann til hyttene.

På Skei i Gausdal er det forslag om å hente vann flere kilometer inne på fjellet. Det skaper sterke reaksjoner.

– Jeg er veldig sterkt imot dette. Det er et naturinngrep som skurrer skikkelig, sier innbygger i Gausdal, Gjøril Spiten Forrestad.

Planer om å demme opp fjellvann

På Skei er det i dag rundt 2000 hytter. Det er planer om tusenvis av nye hytter i området.

Da vil man trenge ny vannkilde. To fjellvann er foreslått. De ligger kilometervis fra hyttefeltet.

Et av dem Sjøsetervatnet, av lokalbefolkning omtalt som et populært fiskevann og ei naturperle.

Gjøril Spiten Forrestad og familien har beitedyr gående i området, og bruker det i tillegg til turer og friluftsliv.

Nå frykter hun at det skal bli stygge sår i naturen.

Alt i alt mener hun at hyttebygginga begynner å gå for langt.

– Man kan også spørre seg hva kommunen sitter igjen med. Det har absolutt tilført Gausdal en del positive ting, blant annet arbeidsplasser. Men alt har en grense. Jeg er imot bygging ut over det som allerede er regulert, sier hun.

Ser for seg hageslange – ender med hakeslepp

For at det skal kunne tas vann fra Sjøsetervatnet, er det foreslått en «begrenset regulering», ifølge hovedplanen for vann og avløp som nå ligger ute på høring.

Det må også graves for å få lagt ledninger inn til vannet, som vil bli tappet ned vinterstid.

Å legge en slik ledning, vil innebære omfattende graving. Det sier Morten Aas, i Forum for natur og friluftsliv i Innlandet.

– Mange ser for seg en hageslange. Men i realiteten er det snakk om lange grøfter, som er flere meter brede. Det må graves så dypt at at en unngår frost. Mange får bakoversveis når gravemaskinene setter i gang. Vi så det samme da det skulle legges vann- og avløpsledning til hytteområdet ved Furusjøen på Kvamsfjellet i Nord-Fron, sier Aas.

Han forklarer at dette er et problem nesten alle steder der et beskjedent hyttefelt vokser til en stor hytteby.

Han sier at det raskt blir en kime til konflikter, mellom hytteeiere, kommune, grunneiere og friluftsfolk.

Bonde og grunneier: – Uaktuelt å avgi ressurser i fjellet

Ivar Steine, bonde i Gausdal og leder for Gausdal Nordfjell SA, har også reagert. Han sitter i styret for sammenslutningen av eierne av fjellområdene i den aktuelle delen av kommunen. Det er på deres medlemmers grunn at de to aktuelle vannene ligger.

– Jeg reagerer på at det vurderes å ta vann fra fjellvann til vannkilde for nye hytter i Skei-Austlid området. For at det skal gjennomføres må de aktuelle vannene demmes opp, og det er jeg sterkt imot.

Han synes det har blitt en skjevfordeling med hyttebygginga og de ressursene det krever.

– Dessuten er disse vannene Skeiområdets perler, noe alle som ferdes her er enige i. Vi ser på det som uaktuelt å avgi verdiene vi har inne i fjellet, mot at enkelte skal få bygge ut store områder, sier han.

Kommunen: – Ikke konkludert om løsning om vann

Torbjørn Furuhaugen, enhetsleder teknisk enhet i Gausdal kommune, bekrefter at Sjøsetervatnet og et annet fjellvann har vært sett på som aktuelle løsninger for Skei.

Han vil imidlertid ikke kommentere på hvilke inngrep som kan bli følgene av dette, fordi det ikke er konkludert.

– Vi må komme tilbake med detaljer når løsning er valgt, skriver han i en e-post til NRK.

Ordfører i Gausdal, Anette Musdalslien (Sp), er mest opptatt av at kommunedelplanen for Skei, som nå er under revidering, må sette rammene.

Her vil det bli bestemt hvilke områder som skal settes av til hyttefelt, og ikke minst – hvor mange hytter det skal være på Skei. Vanntilførselen er bare én av mange diskusjoner omkring dette, mener Musdalslien.

Men, hun innrømmer at det må gjøres noe med vannet, dersom bygginga holder fram som i dag. Og mye er allerede fastlagt i gjeldende planer. Bare i Kjosfeltet, et nytt felt bak kjøpesenteret Skeiporten, blir det nå bygd rundt 400 hytter.

– Er det en bærekraftig utvikling på Skei?

– Jeg tenker at hvordan vi definerer bærekraftig arealbruk, blir en viktig diskusjon framover. Her håper jeg at mange engasjerer seg i prosessen, og sier sin mening. Det er avgjørende for at vi får tatt gode beslutninger.

Byggestopp på Sjusjøen

Også i landet største hyttefelt, på Sjusjøen i Ringsaker kommune, er det en vanskelig situasjon rundt vann. Her har situasjonen blitt så fastlåst at det per nå er byggestopp.

Det hele startet i 2010. Det var behov for et nytt vannverk og avløpsledning på Sjusjøen. Det ble skissert en plan og gjort et kostnadsoverslag.

Partene ble enige om en avtale der kommunen skulle betale en fastsatt sum, og grunneierne resten – inklusiv eventuelle prisoverskridelser.

Problemet var bare at deler av planen, et nytt vannverk i Mesnali, ble svært mye dyrere enn antatt. Grunneierne mente at det var brudd på avtalen, og dermed ble det stopp i både vannverksplaner og hytter.

I stedet for vannverk, har grunneierne nå begynt å utrede muligheten for å borre etter grunnvann på Sjusjøen.

Men ifølge kommunalsjef i Ringsaker, Håvard Haug, har kommunen ennå ikke fått dokumentasjon på at dette er en god løsning, verken med tanke på mengde eller kvalitet. Dermed er konflikten fortsatt ikke løst.

– Vi får tro vi kan bli enige, men vi er ikke der nå, sier Haug.

Per Finneid, bestyrer i Pihl AS, bekrefter at de har foreslått grunnvannsbrønner.

Han skriver til NRK at grunneierne har benyttet innleid fagkompetanse, og at dette er ment som et konstruktivt innspill til kommunen.

– De siste undersøkelsene pågår fortsatt, deretter må kommunen vurdere alternativene, kvalitet og mengde. Det er en god dialog med kommunen nå, skriver han.