Hopp til innhold

Dyrker frem korn som skal tåle fremtidas klima

Klimaendringer kan gå utover norsk matproduksjon. Nå jobber forsker med å finne ut hva som skjer med hvetekornet når temperaturen stiger.

Polutunell ved Vollebekk forsøksgård.

NYE KORN: Krysninger av disse plantene kan bli framtidens hvete. Forsøket kartlegger hvilke gener som bør kombineres for å få den beste planten. Prosjektet heter Sprout and Resist.

Foto: Irmelin Kulbrandstad

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Våtere og varmere høstvær gjør at kornkvaliteten oftere blir ødelagt. Da blir det mindre korn å lage mat av.

I enkelte år kan over halvparten av hveten vi produserer i Norge bli nedklassifisert til fôr fordi det har mistet bakeevnen.

Det forteller Morten Lillemo. Han er professor ved Fakultet i biovitenskap ved NMBU.

Det er forventet at klima skal bli varmere. Derfor skal Lillemo og flere forskere for første gang i Norge undersøke hvordan hveten reagerer på høyere temperatur.

Professor Morten Lillemo ved NMBU

DEN IDEELLE HVETEN: Den må tåle høy temperatur, mye vann og ha en viss toleranse for tørkestress. Det forteller Morten Lillemo.

Foto: Irmelin Kulbrandstad / NRK

Hvete er det viktigste matkornet som dyrkes i Norge. Det er av betydning å utvikle kornet slik at det holder tritt med klimautfordringene.

– Hvis de sortene vi har i dag ikke blir erstattet med nye sorter med bedre klimatilpasning, vil kornet vi produserer i Norge bli dårligere, sier Lillemo.

Fem grader høyere

I helt nye veksthus ved Vollebekk forsøksgård i Ås foregår forskningen.

Her har de sådd samme hvete i to ulike tunneler. Det er kun temperaturen som skal utgjøre forskjellen. For når kornet nærmer seg modning, vil de øke temperaturen i den ene tunnelen med fem grader.

– Hvorfor det?

– For da kan vi teste dagens framtidige sorter for det klima vi forventer om 15- 20 år frem i tid, sier Lillemo.

Professor Morten Lillemo ved NMBU sammen med studenter ved Vollebekk forsøksgård.

FLERE FORSØK: Ved forsøksgården i Ås undersøker de også på korn og tørkestress.

Foto: Irmelin Kulbrandstad / NRK

– Viktig for å brødfø så mange som mulig

Graminor i Hamar leder prosjektet i Ås. De jobber til daglig med å utvikle plantesorter til landbruket i Norge.

Skal vi klare å være selvforsynte er det viktig at kornkvaliteten er god.

Norge er 75 prosent selvforsynt med mathvete dersom det er gunstige forhold som gjør at hveten får god kvalitet. Det forteller administrerende direktør, Kristin Børresen, og hun legger til:

– Og det er helt utrolig.

Kristin Børresen er administrerende direktør i Graminor

TAR TID: Kristin Børresen i Graminor forteller at det tar ti til tolv år å utvikle en ny kornsort.

Foto: Irmelin Kulbrandstad

Men med klimaendringer utfordres dette. Derfor er prosjektet i de nye veksthusene av betydning:

– For å få til å brødfø så mange som mulig på norske ressurser, som er målet, så er dette kjempeviktig forskning.

Les også: – Det haster med å dyrke mer matkorn

Tilpasning og utslippsreduksjon er nøkkelord

Bob van Oort har forsket på klima, landbruk og matproduksjon over flere år. Han er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Oort mener at forskningen i Ås er av betydning:

– Utvikling av plantesorter for å være mer motstandsdyktig mot et varmere klima er viktig.

Men han tror nedbør vil være større utfordring for hveten enn høye temperaturer i Norge.

For å sikre fremtidig matproduksjon er tilpasning og å redusere utslipp nøkkelord.

Bob van Oort, seniorforsker Cicero senter for klimaforskning

VÅTT, VARMT OG EKSTREMT: Været i Norge vil generelt bli varmere, våtere, og med flere ekstremværhendelser. Det kan være tørkeperioder og ekstremnedbør, forteller Bob van Oort.

Foto: Cicero

Høster resultater

Tilbake til forsøksgården i Ås viser Lillemo om de nye veksthusene sine. Her har de full kontroll på nedbør og kan måle temperaturer i lufta og jorda til enhver tid.

Når kan man høste inn resultater av denne forskningen?

– Vi høster resultater hele tiden, men det tar tid før vi kan bruke det. Jeg tenker i hvert fall når det får gått to til tre sesonger, så begynner vi å se hvilke sorter som tilpasser seg dårligere i høye temperaturer, sier Børresen i Graminor.

Vanningssystem i de to nye pollytunellene ved Vollebekk forsøksgård

FULL KONTROLL: I tunnelen styrer forskerne alle forhold. De har blant annet egne vær- og temperaturstasjoner og vanningsanlegg.

Foto: Irmelin Kubrandstad

Les også: FNs klimapanel: Tiden er i ferd med å renne ut

Bahamas sett fra Den internasjonale romstasjonen 2. mai 2021.
Bahamas sett fra Den internasjonale romstasjonen 2. mai 2021.

Flere saker fra Innlandet