Dyrker frem korn som skal tåle fremtidas klima

Våtere og varmere høstvær gjør at kornkvaliteten oftere blir ødelagt. Da blir det mindre korn å lage mat av.

– I enkelte år kan over halvparten av hveten vi produserer i Norge bli nedklassifisert til fôr fordi det har mistet bakeevnen.

Det forteller Morten Lillemo. Han er professor ved Fakultet i biovitenskap ved NMBU.

Det er forventet at klima skal bli varmere. Derfor skal Lillemo og flere forskere for første gang i Norge undersøke hvordan hveten reagerer på høyere temperatur.

Hvete er det viktigste matkornet som dyrkes i Norge. Det er av betydning å utvikle kornet slik at det holder tritt med klimautfordringene.

– Hvis de sortene vi har i dag ikke blir erstattet med nye sorter med bedre klimatilpasning, vil kornet vi produserer i Norge bli dårligere, sier Lillemo.

Fem grader høyere

I helt nye veksthus ved Vollebekk forsøksgård i Ås foregår forskningen.

Her har de sådd samme hvete i to ulike tunneler. Det er kun temperaturen som skal utgjøre forskjellen. For når kornet nærmer seg modning, vil de øke temperaturen i den ene tunnelen med fem grader.

– Hvorfor det?

– For da kan vi teste dagens framtidige sorter for det klima vi forventer om 15- 20 år frem i tid, sier Lillemo.

– Viktig for å brødfø så mange som mulig

Graminor i Hamar leder prosjektet i Ås. De jobber til daglig med å utvikle plantesorter til landbruket i Norge.

Skal vi klare å være selvforsynte er det viktig at kornkvaliteten er god.

Norge er 75 prosent selvforsynt med mathvete dersom det er gunstige forhold som gjør at hveten får god kvalitet. Det forteller administrerende direktør, Kristin Børresen, og hun legger til:

– Og det er helt utrolig.

Men med klimaendringer utfordres dette. Derfor er prosjektet i de nye veksthusene av betydning:

– For å få til å brødfø så mange som mulig på norske ressurser, som er målet, så er dette kjempeviktig forskning.

Tilpasning og utslippsreduksjon er nøkkelord

Bob van Oort har forsket på klima, landbruk og matproduksjon over flere år. Han er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.

Oort mener at forskningen i Ås er av betydning:

– Utvikling av plantesorter for å være mer motstandsdyktig mot et varmere klima er viktig.

Men han tror nedbør vil være større utfordring for hveten enn høye temperaturer i Norge.

For å sikre fremtidig matproduksjon er tilpasning og å redusere utslipp nøkkelord.

Høster resultater

Tilbake til forsøksgården i Ås viser Lillemo om de nye veksthusene sine. Her har de full kontroll på nedbør og kan måle temperaturer i lufta og jorda til enhver tid.

–Når kan man høste inn resultater av denne forskningen?

– Vi høster resultater hele tiden, men det tar tid før vi kan bruke det. Jeg tenker i hvert fall når det får gått to til tre sesonger, så begynner vi å se hvilke sorter som tilpasser seg dårligere i høye temperaturer, sier Børresen i Graminor.