Hopp til innhold

Forsker: – Om 80 år vil isbreene i Jotunheimen være borte

VISDALEN (NRK): Isbreene i Jotunheimen vil forsvinne innen år 2100 dersom klimaet utvikler seg slik det gjør nå, tror forsker.

Hellstugubreen - uten bre! Framtidsbilde
Hellstuggubreen, Visdalen i Jotunheimen. Fotografert i 2019

Hellstugubreen avbildet i 2019, sammenligna med hvordan forskerne tror at stedet vil se ut når isbreen er borte. NVE tror at breene vil være borte til år 2100 dersom utviklinga fortsetter som i dag.

Kjell Nyøygard/Jelle Houbrects

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Breforsker Liss Marie Andreassen mener dette viser hvor store klimaendringene faktisk er, fordi breer er gode klimaindikatorer.

De er svært sensitive for endringer i temperatur.

– Vi regner med at breene vil forsvinne rundt år 2100 dersom temperaturen øker med 1–2 grader. All minkingen de siste årene har kommet som en følge av én grads økning i temperatur, forklarer Andreassen ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hellstuggubreen, Visdalen i Jotunheimen. Fotografert i 2019
Hellstuggubreen, Jotunheimen. Fotografert i 1942.

Den nederste "svingen" av Hellstugubreen har forsvunnet i løpet av de siste 70 årene.

W. Solheim/Kjell Nyøygard

Hun understreker at det er vanskelig å sette en eksakt sluttdato for når isbreene vil bli borte, fordi det avhenger av hvor mye temperaturen vil øke og hvor mye nedbør som kommer.

Dersom temperaturene øker med mer enn to grader, vil breene kunne forsvinne allerede før år 2100.

Endres raskt på grunn av klimaet

Andreassen forteller at det har vært endringer i størrelsen på isbreene tidligere også, men at de nå endres raskere på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Hun forklarer at de nå er på sitt minste i utstrekning siden den vesle istiden på midten av 1700-tallet.

– Hva vil det egentlig bety, dersom isbreene forsvinner?

– I første omgang vil det bety større vannføring i elvene mens smeltingen pågår. Dette vil avta når de er borte, naturlig nok. Men først og fremst mister vi et vakkert og fascinerende naturelement. Breene er svært lett påvirkelige for klimaendringer, så jeg håper dette kan være en øyeåpner at de holder på å forsvinne.

Liss Marie Andreassen, NVE

FORSKER: Liss Marie Andreassen har fulgt breene i Jotunheimen gjennom en årrekke. Her er hun avbildet i fotoutstillinga på Norsk Fjellmuseum i Lom.

Foto: Even Lusæter / NRK

Refotografering

Flere av breene i Jotunheimen har i sommer blitt refotografert for å vise utviklinga. På bildene kan man sammenligne isbreene med slik de så ut rundt år 1900–1950. De eldste bildene er fra slutten av 1800-tallet, resten er tatt på tidlig 1900-tall og utover.

Det har også blitt laget redigerte utgaver av bildene for å vise hvordan områdene vil se ut når isen er helt borte.

Det hele er satt sammen til en egen utstilling på Norsk Fjellsenter i Lom.

– Bildene viser den dramatiske utviklinga på en tydelig måte, mener Andreassen.

Hun legger til at for å forstå hva som vil skje med breene i framtida, er det viktig å lære av det som allerede har skjedd.

Storbrean fotografert 2019
Storbrean 1940

Storbrean i Leirdalen i Jotunheimen, fotografert i 1940 og i 2019. Hele den nederste delen av breen er forsvunnet på disse årene.

W. Solheim/Kjell Nyøygard

– Får vondt i magen av å se på dette

Kjentmann og fotograf Kjell Nyøygard har deltatt i fotograferinga av nåtids-breene. Han synes det er trist å se på utviklinga.

– Man får helt vondt i magen av å se på at de forsvinner på denne måten.

Kjell Nyøygard

FOTOGRAF: Kjell Nyøygard fra Lom er fjellfører og fotograf. Han har deltatt i refotograferinga av breene i Jotunheimen.

Foto: Even Lusæter / NRK

Han sier at breene i Jotunheimen har holdt seg relativt godt sammenlignet med andre breer, for eksempel på Vestlandet, fordi de ligger så høyt over havet.

– Men nå som det blir varmere og varmere tærer det på her også. På de gamle bildene er det utrolig mye mer is. Men man ser jo forandringen fra år til år også. Det er veldig trist, sier Nyøygard.

Flere saker fra Innlandet