Mange hundre norske fjell kan ha feil høyde

Glittertind, Store Skagastøltind og mange andre av våre store, kjente topper har fått ny høyde de siste åra. Det kan også være framtida for mange andre fjell i Norge, ifølge ny bok.

Måler ny høyde på Glittertind

GLITTERTIND: Glittertind er Norges nest høyeste fjell. Det er målt flere ganger, men likevel er det ingen som er helt sikre på hvor høy toppen er.

Foto: Even Lusæter / NRK

Mange av Norges høyeste topper har fått justert høyden sin de siste åra.

I ei ny bok går det fram at det fremdeles er flere hundre norske fjell som også kan ha blitt målt til feil høyde.

– Jeg har alltid innbilt meg at fjellene står støtt, helt til jeg oppdaga at det var mange forskjellige høyder på samme fjell opp igjennom historien, sier Sveinung Engeland.

Han har skrevet boka «Høyde over havet» som nylig ble lansert. Den tar for seg fjellenes ukjente historie, og jakta på både høydemeter og centimeter.

Sveinung Engeland

OVERRASKET: Engeland sier han ble sjokkert da han oppdaget at samme fjell har hatt forskjellige høyder på kartet opp gjennom historien.

Foto: OLE MAGNUS GRØNLI

Bomma på Galdhøpiggen

Engeland begynte å jobbe med boka for fire år siden, og under arbeidet har han fått seg flere overraskelser, forteller han.

– Den største overraskelsen var da jeg kom over en italiensk prest og astronom som regnet ut at de høyeste fjellene i Norge kunne være opp til 20 000 meter høye.

– Det var også overraskende at man bomma på høyden på Galdhøpiggen med over 90 meter. Det var i 1908 at de måtte sette ned høyden på Norges høyeste fjell, legger han til.

  • Isbreene i Jotunheimen vil forsvinne innen år 2100 dersom klimaet utvikler seg slik det gjør nå, tror forsker:

Også de siste årene har flere av de store kjente fjellene i Norge fått ny høyde. Engeland mener mange hundre norske fjell kan få ny høyde.

I fjor ble også Mount Everest målt på nytt.

Verdens høyeste fjell var da en meter høyere enn man tidligere hadde trodd. Dermed er det ikke lenger tallet 8848 du må huske når du skal på quiz, men snarere 8849.

Laserskanning

I Norge har man målt høyder på fjell siden 1700-tallet.

I starten brukte landmålere kvikksølvbarometre i arbeidet. I dag er målemetodene modernisert. Nå beregnes høyden med satellitter, flyfoto og laserskanning.

I starten brukte landmålerne kvikksølvbarometre og teodolitter, et kikkertinstrument, i arbeidet.

Fremdeles usikre høyder

I fjor var Engeland med da Glittertind fikk sin nye høyde. Men i motsetning til Mount Everest ble Norges nest høyeste fjell justert ned med hele fem meter.

– Det var fordi at is- og brekappen på toppen har smelta. Det er jo noe som kommer til å skje flere steder, sier Engeland.

Glittertind, 1920

GLITTERTIND FØR: Høyden på Glittertind ble justert ned med fem meter i fjor.

Foto: Anders Beer Wilse

– Det er jo ikke lett å måle høyder, men det er klart at da vi fikk satellitt-teknologi ble det enklere.

Liss Marie Andreassen i NVE var med på målingene på Glittertinden. Hun gleder seg til å lese boka til Engeland.

– Jeg synes det er viktig å få dokumentert historien om kartleggingen av høyden på landets topper og også å få korrigert høydene der det er nødvendig, sier hun.

Liss Marie Andreassen

ISBREER: NVE måler blant annet isbreene for å se hvor mye de beveger seg, sier Liss Marie Andreassen.

Foto: Line Fosser Vogt

NVE måler også høyder med satellittmottagere, og det brukes mye i bremålingene. De måler blant annet posisjonen på staker som de har boret ned i isbreene til å beregne hvor mye breene beveger seg i året.

De måler også inn hvor brekanten står på enkelte breer for å følge med på breenes utvikling.

– På Glittertinden var vi nysgjerrige på hvor høyt fjellet under isen kunne være og hvor tykk selve isen var. Vi brukte radar og isbor for å måle istykkelsen. Der var iskappen minket så mye i høyde og blitt så tynn at vi fikk dokumentert at høyden på høyeste fast fjell vil være uendret når isen smelter helt bort, vi målte at avrundet blir høyden 2452 moh., sier Andreassen.

Kartlegger hele landet

Forfatter Sveinung Engeland forteller samtidig at kartverket de siste åra har kartlagt hele landet på nytt med lasermåling fra fly. Det vil gjøre at man kan få en mye mer nøyaktig høyde enn vi hadde før, og mange flere målinger.

– Da kommer man mye nærmere fasit, sier han.

Kartverket er nå i ferd med å sluttføre Norges største landmålingsprosjekt, og da gjenstår det å se om enda flere av fjellene våre vil få en ny høyde.