Det starta med at den unge hannulven kom fra øst til et område der den definitivt var et problem. Den vandra rundt i reinbeitene til den sørsamiske befolkninga i Elgå i Engerdal. Der slo den til i reinflokken.
Men myndighetene ville ikke felle den, fordi den har friske gener som kan hindre innavl i den norsk-svenske ulvestammen.
Derfor ble den i fjor flytta med bil fra Engerdal til ulvesona i Kongsvinger. Men ulven løp flere hundre kilometer tilbake mot Engerdal, og skapte på nytt hodebry.
Har slått seg til ro
MAKE: Dette viltkameraet anget de to ulvene på nattestid.
Foto: Statens naturoppsynMen nå ser den ut til å ha slått seg til ro etter å ha funnet ei tispe i Stor-Elvdal.
Hannulven, som var så viktig at staten brukte 60 000 kroner på frakta, har slått seg til i Deisjøreviret i Åmot og på grensa mellom Stor-Elvdal og Rendalen i Østerdalen.
– Etter en langvarig vandring i og utenfor ulvesonen mener vi nå at ulven har etablert seg sammen med tispa i Deisjøreviret. Etablerte ulvepar blir som regel værende i reviret sitt, sier seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
Han presiserer at mesteparten av reviret ligger i ulvesona.
Den finsk-russiske hannulven har det siste halve året blitt en slags rikskjendis. Det startet med avslag på søknad om fellingstillatelse etter at den hadde gjort stor skade på rein ved Sølen i Rendalen.
Siden den gjorde skade utenfor ulvesona, der beitedyr skal ha fortrinn, ble det bestemt at den skulle flyttes fra Engerdal til ulvesona i Kongsvinger.
Store vandringer
Den ble bedøvd og fraktet 30 mil. Men det tok ikke lang tid fra den våknet i Kongsvinger til den begynte å løpe nordover igjen.
Den angrep på nytt rein i Engerdalsområdet, men fortsatt ville ikke myndighetene gi fellingstillatelse på den genetisk viktige ulven.
Så starta ulven på ny en vandring, der den på egen håndt fant fram til Kongsvingerområdet igjen. Ekspertene håpet den ville etablere seg i grenseområdene mot Sverige, men det skjedde ikke.
Kan bli ulvevalper
Fra flyttingen i november og til 19. mars har Elgå-ulven vandret hundrevis av kilometer. På kryss og tvers av ulvesonen, med noen avstikkere nord og vest for sonen, og noen streif innom Sverige.
Så dukket den plutselig opp på ett viltkamera som Statens naturoppsyn (SNO) har i Deisjøreviret. Det viste at to ulver gikk sammen. Observasjonen stemmer med data fra GPS-halsbåndet som den genetisk viktige ulven er utstyrt med.
DNA-prøver bekrefter at den ene er den genetisk viktige hannulven, mens den andre er tispa som holder til i reviret.
Dermed tyder det på at problemulven har funnet kjærligheten.
– Pardannelsen har skjedd etter februar og mars, som regnes som paringstida for ulv. Det er ikke sikkert at det blir valper i år, men det kan i såfall skje neste år, sier Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet.
