– Overgrep bryter ned trygghetsfølelsen

Personer som har blitt utsatt for seksuelle krenkelser og overgrep har en høyere risiko for å utvikle en posttraumatisk stresslidelse enn de som har opplevd ikke menneskeskapte traumer som naturkatastrofer og ulykker.

Video Forsker Tine Jensen om 22/7

Psykolog og forsker Tine Jensen sier årsaken til at ofre for seksuelle overgrep har en høy risiko for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er fordi det er et annet menneske som påfører dem traumene. Det fører ofte til at tilliten til andre mennesker forsvinner. Dermed svekkes også følelsen av trygghet.

Foto: Nyhetsspiller

"Mira"

«Mira» (29) er en av kvinnene som ble voldtatt av 39-åringen fra Elverum. Hun utviklet en posttraumatisk stresslidelse etter overgrepene.

Foto: Monica Rikoll / NRK

Flere av kvinnene som ble utsatt for grove overgrep av en 39 år gammel Elverums-mann har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse, og lever i en hverdag preget av angst og mareritt.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært opplevd en skremmende eller farlig hendelse, slik som tortur, krig eller naturkatastrofer.

Mennesker som har vært utsatt for voldtekt eller andre seksuelle krenkelser har en høy risiko for å utvikle lidelsen.

En landsomfattende studie om vold og overgrep gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), som ble lagt frem onsdag, viser at 9,4 prosent av norske kvinner og 1,1 prosent av norske menn har blitt voldtatt.

Men kun en tredjedel har oppsøkt helsepersonell og hjelpeapparat for å snakke om sine opplevelser og reaksjoner på overgrepene de har blitt utsatt for.

Omfattende lidelse

Tine Jensen er psykolog og forsker ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun forklarer at stresslidelsen alltid forårsakes av at man har vært igjennom en eller flere hendelser som man har opplevd som krenkende, truende eller skremmende.

Hun sier PTSD regnes for å være en svært alvorlig lidelse som man bør få behandling for.

Fire kriterier må være oppfylt for å bli diagnostisert med PTSD:

  • Gjenopplevelsessymptomer – Gjenopplevelse handler om at man plages av påtrengende minner, drømmer, eller opplever sterke kroppslige eller psykologiske reaksjoner ved traumepåminnere, det vil si ting som minner dem om det som har skjedd.
  • Fysiologisk reaktivering – Man kan oppleve å være i økt beredskap, være irritabel, ha problemer med konsentrasjon og søvn. Noen kan også utvikle selvdestruktiv atferd.
  • Aktiv unngåelse – Man forsøker å ikke tenke på den traumatiske hendelsen, og unngår gjerne å oppholde seg på steder eller i situasjoner hvor man kan bli minnet om hendelsen.
  • Negative tanker og følelser – Man utvikler negative tanker om seg selv og/eller andre mennesker. Man kan oppleve en innskrenket følelsesliv og oppleve frykt, skyld og skam.

– Når man slår sammen disse vanskene, så sier det seg selv at dette er en inngripende lidelse som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, sier forskeren og psykologen.

Men hun understreker at man ikke automatisk utvikler lidelsen selv om man har vært utsatt for traumer.

– Mennesker har en god evne til å lege seg selv. Har man et godt, støttende nettverk rundt seg kan ofte klare seg bra, forklarer Jensen.

Rokker ved trygghetsfølelsen

Men Jensen har bitt seg merke i at sjansen for å utvikle stresslidelsen er større for mennesker som har opplevd seksuelle overgrep enn for dem som har opplevd ikke-menneskeskapte traumer som naturkatastrofer.

Hun mener årsaken til det ligger i at overgrep og voldtekt rokker ved den generelle trygghetsfølelsen som mennesker har.

– Når et annet menneske invaderer kroppen din, så forsvinner tilliten til andre mennesker. Det går igjen utover følelsen av å kunne være trygg og å kunne fungere sosialt.

Ifølge Jensen er det vanlig at ofre for overgrep reagerer med å trekke seg tilbake og holde seg for seg selv.

– De er gjerne redde for å bli utsatt for nye overgrep, så det å trekke seg unna andre mennesker blir en måte å beskytte seg selv på.

I tillegg prøver de som regel å skjule at de har blitt utsatt for overgrep, og bærer ofte lenge på hemmeligheten før de forteller det til noen. Hvis de i det hele tatt forteller om overgrepene.

Artikkelen fortsetter under bildet

Vold

Det antas at ca. én prosent av befolkningen til enhver tid lider av posttraumatisk stresslidelse. En landsomfattende studie om vold og voldtekt i Norge, utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), viser at det er en klar sammenheng mellom overgrep og psykiske helseproblemer. Rapporten som ble lagt frem onsdag konkluderer at «vold er et folkehelseproblem» (Illustrasjonsfoto)

Foto: Colourbox

Skam og skyldfølelse

Selv om samfunnet og media har forsøkt å fjerne tabuet om å snakke om seksuelle overgrep, er det fortsatt forbundet med skam og en følelse av skyld.

Jensen sier det er mer vanlig enn uvanlig å ikke fortelle noen om overgrep.

– Under flere spørreundersøkelser som har blitt utført angående seksuelle krenkelser, så sier mange som svarer ja på at de har blitt utsatt for overgrep, at de heller aldri har fortalt om det til noen, sier Jensen.

Dette viser også tall fra den første undersøkelsen gjennomført i Norge, hvor forskere fra NKVTS har spurt nordmenn direkte om de har blitt utsatt for voldtekt.

Nesten en av tre fortalte at de frem til da aldri hadde snakket om voldtekten med noen. Bare 10 prosent av de voldtatte kvinnene og ingen av de voldtatte mennene hadde anmeldt overgrepet til politiet.

Få av dem som oppga at de hadde anmeldt voldtekten til politiet opplevde at saken ble fulgt opp videre av politiet.

Flertallet av dem som blir voldtatt unnlater også å henvende seg til hjelpeapparatet. Forskerne som gjennomførte undersøkelsen er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få.

Jensen sier det å bære på en slik traumatisk opplevelse alene er ganske vanskelig. Da mister man muligheten til å få satt ord på opplevelsen.

– I tillegg får man heller ikke endret feiloppfatninger. Hvis man for eksempel er overbevist om at det er ens egen feil at overgrepet skjedde, så kan den du snakker med korrigere dette, og forklare at det ikke stemmer.

Kan bli helt frisk

Behandlingen av posttraumatisk stresslidelser går ut på å lære seg å håndtere eget stress og regulere følelsene sine så man ikke blir overveldet. Det anbefales også å arbeide seg gå igjennom hele historien knyttet til den traumatiske hendelsen sammen med en terapeut.

Steg for steg går man igjennom hva det er som faktisk har skjedd og man får korrigert feiloppfatninger

En del av behandlingen går også ut på å bli eksponert for de tingene som trigger fryktfølelsen, slik at kroppen lærer seg at det bare dreier seg om minner fra en hendelse i stedet for en direkte fare.

– Det minner litt om behandlingen for ulike fobier. Hvis det for eksempel er høye mannsstemmer som trigger frykten og skaper flashbacks fra en traumatisk hendelse, så forøker vi å eksponere personen for situasjoner slik at han eller hun lærer seg at de høye stemmene ikke er farlige, forklarer Jensen.

Det er fullt mulig å bli kvitt PTSD, og det krever ikke nødvendigvis langt tid i terapi. Men for noen det kan det ta noen måneder og opp til mange år før man føler seg bedre

Men Jensen understreker at livet ikke nødvendigvis blir akkurat slik det var før.

Det er fordi man alltid vil bære med seg erfaringene, både fra det man har opplevd.