NRK Meny
Normal

Dette kan du selv gjøre etter traumeopplevelser

I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve at grunnvollene ryster og at eksistensen er truet. Her er råd for hva du selv kan gjøre for å ta grep for å dempe mulige traumereaksjoner i etterkant.

Sliter med traumer

Det som avgjør hvem som vil slite med traumer etter å ha opplevd dramatiske hendelser, avhenger av situasjonen. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Atle Dyregrov

God informasjon og et omsorgsfullt klima er med på å roe oss ned etter traumatiske opplevelser, sier Atle Dyregrov.

Foto: UiB

Terrorangrep, overfall, voldtekt, naturkatastrofe, alvorlig sykdom, krig - eller det å miste noen man er glad i.

En traumatisk hendelse kan skje uventet, plutselig og være overveldende og gi deg sterke følelsesmessige reaksjoner.

LES OGSÅ:

Situasjon og hvem du er avgjør

Psykolog Atle Dyregrov har ledet Senter for Krisepsykologi i Bergen siden oppstarten i 1988.

Han forteller at det som avgjør hvem som vil slite med traumer etter å ha opplevd dramatiske hendelser, avhenger av situasjonen. Om du har vært i livsfare, hva du tar inn gjennom sansene, varighet, om det er dødsfall, hvor dramatisk det er og hvem du mister.

Også sider ved personen som dette treffer, hvor robust en er, personligheten og hvorvidt du har hatt psykiske vansker tidligere, påvirker reaksjonen.

Ellers har omsorgsmiljøet mye å si. Hvilken sosial støtte du kan påkalle, oppfølging og hjelpen du får.

LES OGSÅ: Ikke farlig å snakke om selvmord

Hva er et traume?

– Det er vanskelig å gi en kort definisjon på traume, sier Dyregrov til NRK.

– Hvis du opplever eller tror at du selv eller en du er glad i står i fare for å dø eller bli alvorlig skadet, så er det i alle fall et traume, legger han til.

Vanligvis vil en på fagfeltet sette visse kriterier for å si at en hendelse er traumatisk, og det finnes diagnostiske kriterier for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter en traumatisk hendelse.

LES OGSÅ: Ungdom blir friskere av å vite hva som feiler dem

Tiltak samme dag

Tradisjonelt sett har hjelpeapparatet som har kommet til etter at noen har hatt dramatiske opplevelser, vært opptatt av samling og følelsesmessig prat om det som har skjedd.

Nyere forskning bør, i følge krisepsykologen, få konsekvenser for hva som bør gjøres samme dag som mennesker har opplevd en dramatisk hendelse.

– Samme dag er det, i stedet for emosjonelle samtaler, viktig å få roet mennesker ned. Høy aktivering påvirker hukommelsen og viser sammenheng med sterkere traumeminner over tid. God informasjon og et omsorgsfullt klima er med på å roe oss ned, sier Dyregrov.

LES OGSÅ: Voksne mobbes på jobb

– Viktig å «snakke om dette»?

Han reagerer når han hører representanter for kriseteam like etter en dramatisk hendelse si at «nå er det viktig at vi kommer sammen og snakker om dette».

– Da bør de i hvert fall være bevisst på hva det snakkes om. Samtale om fakta kan gi bedre oversikt over hva som har skjedd. Mennesker kan eller skal selvfølgelig ikke nektes å snakke om følelser, men samme dag bør trygghet og dempet aktivering være i fokus, forteller han.

Å være sammen med sine kjære, få god informasjon og oppleve at omgivelsene bryr seg er det viktigste.

– Dessuten bør man unngå søvn eller ta sovepille de første seks timene etter en slik hendelse, legger han til.

LES OGSÅ: Voldtektskvinner blir sjelden anmeldt

Spiller tetris

Forskning fra 2009 viser at å spille Tetris rett etter et traume kunne være positivt.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

Tetris mot traumer

Ulikt fra en mer tradisjonell tankegang, viser nyere forskning at det kan være lurt å sette de deler av hjernen som behandler sterke minner i gang med andre oppgaver, i løpet av de første timene etter en dramatisk hendelse.

Aktiviteter som musikk eller ikkevoldelige dataspill kan være gunstige, så lenge de konkurrerer om hjernens ressurser og forstyrrer lagringen.

I 2009 publiserte forskere ved Oxford University en studie i tidsskriftet PLos ONE, som tydet på at å spille Tetris rett etter et traume kunne være positivt.

Vonde synsminner og traumerelaterte flashbacks kunne dempes med denne avledningsmetoden.

Dette fordi den stiller store krav til bruk av hjernens visuelle områder.

Mange stresshormoner

Anne Marita Milde

Har du noen positive elementer i livet, en god omsorgsperson, ikke nødvendigvis biologisk nær - det kan være en lærer, venninnens mor eller en nabo som treffer de gode strengene i et menneske - kan det være utslagsgivende for livet senere, sier Anne Marita Milde.

Foto: UiB

Anne Marita Milde, psykologspesialist og traumeforsker ved Universitetet i Bergen, forteller at kroppen reagerer med en kaskade av responser.

Den kommer helt ut av balanse, og jobber intenst med å fortolke alle signaler og gjenopprette kontroll etter farlige situasjoner.

– Men dette er helt nødvendig og i tråd med overlevelsesinstinktene våre, og gjør det lettere å klare seg, sier hun til NRK.

Hun legger til at når følelsessenteret i hjernen aktiveres, oppstår følelse av frykt og fare, og dette er normalt. Men det er når denne aktiveringen ikke blir slått av igjen, at det kan oppstå forandringer i visse hjerneregioner.

Hukommelsen kan påvirkes, sammen med læring, søvn og adferden vår. Det er altså vedvarende aktivering over tid en bør være oppmerksom på, og jo mer livstruende situasjonen man har blitt utsatt for er, desto større risiko er det for at kroppen ikke klarer å gjenopprette normaltilstanden.

– I tillegg får man høye nivåer av stresshormonet kortisol som transporteres fra binyrene til hjernen. Og når høye nivåer av kortisol blir værende i kroppen, kan dette være negativt for helsen, sier Milde.

Dermed kan dataspill, trening eller musikk være med på å avlede hjernen fra å la de følelsesmessige inntrykkene bli innprentet.

På nettsidene til Senter for Krisepsykologi kan du lese mer om hvordan du kan håndtere påtrengende minner og tanker.

For de fleste går det bra

Dyregrov legger vekt på at selv menneskets tilpasningsevne kan komme til kort når eksponeringen er så ekstraordinær som den 22. juli.

Da må vi ikke stille så sterke krav om tilpasning at de som ikke greier dette kjenner seg mislykket.

Men for mange som har opplevd dramatiske situasjoner kan det vært greit å ha som bakteppe at det ikke er så mange som sliter på sikt.

– Mange har lett for å glemme dette, at for de aller fleste som har traumatiske opplevelser vil det går bra, sier traumeforsker Milde.

– Vi har en enorm overlevelsesevne og er tilpasningsdyktige, sier hun, og bruker de såkalte «løvetannbarna», de som klarer seg godt i livet til tross for negative opplevelser som vold og overgrep, som et eksempel.

– Har du noen positive elementer i livet, en god omsorgsperson, ikke nødvendigvis biologisk nær - det kan være en lærer, venninnens mor eller en nabo som treffer de gode strengene i et menneske - kan det være utslagsgivende for livet senere, avslutter traumeforskeren.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.