Tusenvis som Magnus (24) venter på jobb

I år er det 25 år siden HVPU-reformen ble innført.

Den skulle føre psykisk utviklingshemmede ut i samfunnet gjennom egen bolig og arbeid.

Men i dag står tusenvis på venteliste for å få seg jobb i vekstbedriftene.

Må ha jobbhjelp

Magnus Olsen tar imot oss i leiligheten i Åsane i Bergen.

24-åringen har Downs syndrom. Leiligheten er del av et bofellesskap der han får spesiell oppfølging.

– Jeg hjelper til å lage middag på fellelsen, sier han.

Som unge mennesker flest ønsker Magnus å jobbe og i større grad være en del av samfunnet.

Men det har vist seg å være vanskelig. Onkel Geir Lien sier familien har brukt mye tid og krefter på å få Magnus inn i arbeidslivet etter videregående. Så langt uten hell.

– En som ikke kan skaffe seg et arbeid selv, får ikke jobb hvis ikke systemet hjelper til, sier Lien.

• Blir diskriminert fra arbeidslivet

Utvikling i feil retning

– Vi ser at utviklingen går feil vei, sier Dag Sandvik.

Han er daglig leder i ASVL, arbeidsgiverforeningen for om lag 230 vekst- og attføringsbedrifter over hele landet.

Bedriftene ble tidligere kalt vernede bedrifter og ble startet nettopp for å gi utviklingshemmede en sjanse i arbeidslivet.

• Unge funksjonshemmede faller mer og mer utenfor

– Lang vei å gå

Vekstbedriftene driver med alt fra kantinedrift og vaskeri til produksjon av enkle trevarer og tekstilarbeid.

– Mange ønsker en slik arbeidsplass, men får det ikke. Det manglet rundt 5000 plasser i 2012. Det kommer færre enn 200 nye til pr. år. Det blir en lang vei å gå før man dekker behovet, sier Sandvik.

Nav-direktør Tommy Johansen bekrefter Sandviks situasjonsbilde.

– Vi har ikke tallfestet det, men vi ser at antallet som vente på plass, øker. Her må det prioriteres fra politisk hold om vi skal få opp volumet, sier Johansen.

Setter i gang prøveprosjekt

Men regjeringen setter nå i gang et prøveprosjekt i noen kommuner for å få flere psykisk utviklingshemmede i jobb.

Målet er å finne ut om kommunene bør få ansvaret for at de utviklingshemmede får tilrettelagt arbeid, forteller Helge André Njåstad (Frp), leder av sosialkomiteen på Stortinget.

– På sikt tror vi det er bedre at kommunene får et helhetlig ansvar, fordi kommunene er tjent med at disse personene får en meningsfylt hverdag der de har en jobb. Kommunene har ansvar for alle andre tjenester, så derfor kan de se hele brukeren under ett.

– Kommunene er også mer lokale og kan tilpasse. Vi håper det er med på gi de psykisk utviklingshemmede et enda bedre tilbud, sier Njåstad.

Men SV advarer kraftig mot dette, og mener det vil gjøre det vanskeligere for utviklingshemmede å få tilrettelagt arbeid.