– Jeg satte meg ned og leste gjennom alle versene. «Ja, vi elsker» er jo en sang til skandinavismen. «Nu vi står tre brødre sammen og skal sådan stå», heter det i et av versene.
Selv er Oddny Miljeteig SVs gruppeleder i bystyret i Bergen og tidligere nestleder i partiet. I går var hun med på å feire 8. mars.«Ja, vi elsker» mener hun derimot ikke har noe på kvinnedagen å gjøre.
– Slik jeg forstår det avløste sangen «Sønner av Norge». I så måte var det jo et steg fremover. Kvinnene er jo likevel fraværende i «Ja, vi elsker». Det er de store mennene sangen handler om.
Miljeteig mener derfor sangen er utdatert. Spørsmålet blir da om vi ønsker å beholde den likevel. Selv er hun ikke i tvil om hva hun ønsker.
– Jeg synes vi bør få en ny sang.
Hett tema i mange land
Teksten til «Ja, vi elsker» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson. Den ble første gang sunget offentlig, 17. mai 1864. Sangen er imidlertid aldri blitt offisielt vedtatt som nasjonalsang.
I flere land er kjønnsnøytrale nasjonalsanger et hett tema. Denne uken sa forbundskansler Angela Merkel nei til å gjøre den tyske nasjonalsangen kjønnsnøytral.
Men både Canada og Østerrike har allerede endret teksten til sine nasjonalsanger, som et steg mot likestilling.
Viser hvordan språket har forandret seg
– Teksten til nasjonalsangen vår er jo en litterær tekst som må tolkes inn i sin tid, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.
Hun slår fast at det å bytte ut Norges nasjonalsang ligger langt utenfor deres arbeidsfelt. Når det er sagt viser disse tekstene oss hvordan språket vårt har forandret seg gjennom tiden.
– Teksten til «Ja, vi elsker» er 150 år gammel. Her er det ordvalg og patos, som vi ikke ville valgt i dag. Det gjelder også sanger, som «Mellom bakkar og berg» og «Gud signe vårt dyre fedreland».
Finnes alternativer
Ifølge Wetås finnes det nye alternative nasjonalhymner. I 2014 skrev for eksempel Odd Nordstoga en sang til 200-års jubileet til Grunnloven. Hun er i tvil om hvordan «Ja, vi elsker» oppfattes i dag.
– Når vi i Språkrådet vurderer ordene i teksten er det ingen av dem som i seg selv har fått en endret eller støtende betydning i løpet av disse årene. Men det er jo klart at sangen formidler en annen holdning til kjønnsroller.
Oddny Miljeteig vet hva slags nasjonalsang hun kunne tenkt seg:
– Den bør legge mer vekt på hverdagslivet og på både kvinner og menns historie. Jeg synes også den bør være både på nynorsk og bokmål, halvparten på hver målform.