NRK Meny
Normal

SV-topp vil bytte ut den norske nasjonalsangen

Oddny Miljeteig mener «Ja, vi elsker» er utdatert og kjønnsdiskriminerende. Spesielt reagerer hun på strofen «mødrene har grett».

Oddny Miljeteig

ØNSKER Å BYTTE UT «JA, VI ELSKER»: Oddny Miljeteig er gruppeleder for SV i bystyret i Bergen.

Foto: Tom Arne Moe / NRK

– Jeg satte meg ned og leste gjennom alle versene. «Ja, vi elsker» er jo en sang til skandinavismen. «Nu vi står tre brødre sammen og skal sådan stå», heter det i et av versene.

Selv er Oddny Miljeteig SVs gruppeleder i bystyret i Bergen og tidligere nestleder i partiet. I går var hun med på å feire 8. mars.«Ja, vi elsker» mener hun derimot ikke har noe på kvinnedagen å gjøre.

Bjørnstjerne Bjørnson foto 1908

SKREV TEKSTEN TIL «JA, VI ELSKER»: Bildet av Bjørnstjerne Bjørnson er tatt i 1908.

– Slik jeg forstår det avløste sangen «Sønner av Norge». I så måte var det jo et steg fremover. Kvinnene er jo likevel fraværende i «Ja, vi elsker». Det er de store mennene sangen handler om.

Miljeteig mener derfor sangen er utdatert. Spørsmålet blir da om vi ønsker å beholde den likevel. Selv er hun ikke i tvil om hva hun ønsker.

– Jeg synes vi bør få en ny sang.

Hett tema i mange land

Teksten til «Ja, vi elsker» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson. Den ble første gang sunget offentlig, 17. mai 1864. Sangen er imidlertid aldri blitt offisielt vedtatt som nasjonalsang.

I flere land er kjønnsnøytrale nasjonalsanger et hett tema. Denne uken sa forbundskansler Angela Merkel nei til å gjøre den tyske nasjonalsangen kjønnsnøytral.

Men både Canada og Østerrike har allerede endret teksten til sine nasjonalsanger, som et steg mot likestilling.

Viser hvordan språket har forandret seg

– Teksten til nasjonalsangen vår er jo en litterær tekst som må tolkes inn i sin tid, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Hun slår fast at det å bytte ut Norges nasjonalsang ligger langt utenfor deres arbeidsfelt. Når det er sagt viser disse tekstene oss hvordan språket vårt har forandret seg gjennom tiden.

– Teksten til «Ja, vi elsker» er 150 år gammel. Her er det ordvalg og patos, som vi ikke ville valgt i dag. Det gjelder også sanger, som «Mellom bakkar og berg» og «Gud signe vårt dyre fedreland».

Åse Wetås

– EN SANG AV SIN TID: Åse Wetås er direktør i Språkrådet.

Foto: Sigrid Sørumgård Botheim / NRK

Finnes alternativer

Ifølge Wetås finnes det nye alternative nasjonalhymner. I 2014 skrev for eksempel Odd Nordstoga en sang til 200-års jubileet til Grunnloven. Hun er i tvil om hvordan «Ja, vi elsker» oppfattes i dag.

Når vi i Språkrådet vurderer ordene i teksten er det ingen av dem som i seg selv har fått en endret eller støtende betydning i løpet av disse årene. Men det er jo klart at sangen formidler en annen holdning til kjønnsroller.

Oddny Miljeteig vet hva slags nasjonalsang hun kunne tenkt seg:

– Den bør legge mer vekt på hverdagslivet og på både kvinner og menns historie. Jeg synes også den bør være både på nynorsk og bokmål, halvparten på hver målform.

Siste video

Programleder: Jan Børge Leirvik
Programleder: Jan Børge Leirvik
Se kampen fra 1. runde i cupen 18.04.18. Foto/teknikk: Rune Endre Larsen. Kommentator: Sindre Helgheim.