Hopp til innhold

SV-topp vil bytte ut den norske nasjonalsangen

Oddny Miljeteig mener «Ja, vi elsker» er utdatert og kjønnsdiskriminerende. Spesielt reagerer hun på strofen «mødrene har grett».

Oddny Miljeteig

ØNSKER Å BYTTE UT «JA, VI ELSKER»: Oddny Miljeteig er gruppeleder for SV i bystyret i Bergen.

Foto: Tom Arne Moe / NRK

– Jeg satte meg ned og leste gjennom alle versene. «Ja, vi elsker» er jo en sang til skandinavismen. «Nu vi står tre brødre sammen og skal sådan stå», heter det i et av versene.

Selv er Oddny Miljeteig SVs gruppeleder i bystyret i Bergen og tidligere nestleder i partiet. I går var hun med på å feire 8. mars.«Ja, vi elsker» mener hun derimot ikke har noe på kvinnedagen å gjøre.

Bjørnstjerne Bjørnson foto 1908

SKREV TEKSTEN TIL «JA, VI ELSKER»: Bildet av Bjørnstjerne Bjørnson er tatt i 1908.

– Slik jeg forstår det avløste sangen «Sønner av Norge». I så måte var det jo et steg fremover. Kvinnene er jo likevel fraværende i «Ja, vi elsker». Det er de store mennene sangen handler om.

Miljeteig mener derfor sangen er utdatert. Spørsmålet blir da om vi ønsker å beholde den likevel. Selv er hun ikke i tvil om hva hun ønsker.

– Jeg synes vi bør få en ny sang.

Hett tema i mange land

Teksten til «Ja, vi elsker» ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnsson. Den ble første gang sunget offentlig, 17. mai 1864. Sangen er imidlertid aldri blitt offisielt vedtatt som nasjonalsang.

I flere land er kjønnsnøytrale nasjonalsanger et hett tema. Denne uken sa forbundskansler Angela Merkel nei til å gjøre den tyske nasjonalsangen kjønnsnøytral.

Men både Canada og Østerrike har allerede endret teksten til sine nasjonalsanger, som et steg mot likestilling.

Viser hvordan språket har forandret seg

– Teksten til nasjonalsangen vår er jo en litterær tekst som må tolkes inn i sin tid, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Hun slår fast at det å bytte ut Norges nasjonalsang ligger langt utenfor deres arbeidsfelt. Når det er sagt viser disse tekstene oss hvordan språket vårt har forandret seg gjennom tiden.

– Teksten til «Ja, vi elsker» er 150 år gammel. Her er det ordvalg og patos, som vi ikke ville valgt i dag. Det gjelder også sanger, som «Mellom bakkar og berg» og «Gud signe vårt dyre fedreland».

Åse Wetås

– EN SANG AV SIN TID: Åse Wetås er direktør i Språkrådet.

Foto: Sigrid Sørumgård Botheim / NRK

Finnes alternativer

Ifølge Wetås finnes det nye alternative nasjonalhymner. I 2014 skrev for eksempel Odd Nordstoga en sang til 200-års jubileet til Grunnloven. Hun er i tvil om hvordan «Ja, vi elsker» oppfattes i dag.

Når vi i Språkrådet vurderer ordene i teksten er det ingen av dem som i seg selv har fått en endret eller støtende betydning i løpet av disse årene. Men det er jo klart at sangen formidler en annen holdning til kjønnsroller.

Oddny Miljeteig vet hva slags nasjonalsang hun kunne tenkt seg:

– Den bør legge mer vekt på hverdagslivet og på både kvinner og menns historie. Jeg synes også den bør være både på nynorsk og bokmål, halvparten på hver målform.