Hopp til innhold

Skal forske på sykdomsutbruddet på Askøy

Universitetet i Bergen skal nå forske på konsekvensene av drikkevannskrisen på Askøy. Målet er blant annet å finne svar på hvor mange som ble syke og eventuelle virkninger over tid.

Vannprøver Askøy onsdag 12. juni, Bengt Åage Borge

VANNPRØVER: Leder for miljørettet helsevern i Askøy kommune Bengt Åge Borge tar prøver av vann fra Kleppe vannverk. Det er vann herfra som har ført til at flere tusen askøyværinger er blitt syke.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

– Vi har allerede sendt søknad om et forskningsprosjekt. Vi ønsker både å se på de akutte økonomiske konsekvensene og senvirkninger, sier Nina Langeland.

Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Hun forteller at målet er å få kontakt med flest mulig av befolkningen i området til vannverket.

Prosjektet ønsker å finne svar på spørsmål om hvor mange som totalt ble syke og hvor mange som ble syke i hver enkelt familie.

Deretter vil undersøkelsene bli fulgt opp etter et halvt år og et år, for å se hvordan det hele utviklet seg.

Seksjonsoverlege Nina Langeland.

SKAL LEDE PROSJEKTET: Nina Langeland er professor i infeksjonsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Foto: Ronald Hole / NRK

Ikke flere innleggelser

Det var torsdag i forrige uke de første tilfellene ble registrert. Prøver viste at det dreide seg om et utbrudd av E. coli og bakterien campylobacter. Kommunen mistenkte at smittekilden lå i et høydebasseng ved Kleppe vannverk.

Siden har til sammen 62 personer har vært innlagt ved Haukeland universitetssjukehus med feber, magesmerter og diare. Svært mange har ligget hjemme med de samme symptomene.

Det siste døgnet er det ikke kommet nye pasienter som er blitt syke av vannet på Askøy, opplyser Haukeland universitetssjukehus. Fortsatt får åtte personer behandling.

Overflatevann som hovedvannkilde

I Norge utgjør overflatevann 90 prosent av alt offentlig drikkevann. Samtidig er det dette vannet som er mest utsatt for smitte og angrep av bakterier. I Danmark kommer derimot 90 prosent av drikkevannet fra grunnvann.

– Overflatevann har mange fordeler, men ulempen er smitterisiko gjennom både parasitter, virus og bakterier. Derfor er det ekstra viktig med barrier og rensing, sier Langeland.

Sykdom tilknyttet Kleppe vannverk.

KLEPPE VANNVERK PÅ ASKØY: Det er funnet bakteriesmitte i et høydebasseng inne i fjellet.

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Fortsatt syke etter 15 år

Langeland ledet arbeidet med det store giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Her ble kanskje så mange som 5000 mennesker syke. 15 år senere er fortsatt ikke alle helt friske.

– Her forsket vi på hvor mange som ble langtidssyke. Slike epidemier har store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Det er fortsatt mange som er plaget med ettervirkninger og redusert arbeidskapasitet.

Langeland sier det er uklart hvor lenge man vil forske på sykdomsutbruddet på Askøy.

– Alle kan jo være helt friske i løpet av to uker. Uansett vil vi følge opp for å se om vi finner overraskelser.