Ny rapport om drikkevann-saken på Askøy kritiserer kommuneledelsen

Sintef har gjort en uavhengig gransking av campylobacter-utbruddet ved Kleppe vannverk i 2019. Over 2000 ble syke, og flere hundre måtte oppsøke helsetjenester med symptomer som feber, diaré og magesmerter.

Politiet etterforsker fremdeles dødsfallene til en ett år gammel gutt og en 72 år gammel kvinne, som begge hadde Campylobacter i kroppen.

Høydebassenget får skylden

Granskingsgruppen kritiserer kommunen for flere bakenforliggende forhold.

Blant annet mener de at kommuneledelsen og administrasjonen har hatt for lite fokus på drikkevannsforsyning som kritisk infrastruktur.

De peker på en rekke bestemmelser i drikkevannsforskriften som ikke er godt nok fulgt:

• Vannverket har ikke fulgt opp sine egne prosedyrer for utførelse av ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser)
• Manglende internkontroll
• Kommunen mangler en oppdatert og tilgjengelig beredskapsplan for vann og avløp
• Vann og avløpsetaten mangler oppdaterte planer og verktøy for å sikre at distribusjonssystemet driftes og vedlikeholdes på en tilfredsstillende måte
• Manglende rutinemessig prøvetaking fra en eksisterende kran i høydebassenget til tross for at vann og avløpsetaten allerede i 2011 hadde bestemt at dette skulle utføres. Ukentlige prøver ville sannsynligvis vist at høydebassenget ble forurenset.

På tross av avvikene, konkluderes det med at vann- og avløpsetaten fremstår som handlingsorientert og med god kompetanse.

Dyreavføring i høydebasseng

Den direkte årsaken til det utbruddet var forurenset vann som lekket inn til høydebasseng på Kleppe. Dette er i tråd med konklusjonene fra Folkehelseinstituttet og Askøy kommunes egne vurderinger.

Det kommer også frem at den mest sannsynlige kilden til forurensningen i er avføring fra ville dyr og fugl.

Mattilsynet har også hatt hyppige tilsyn og revisjoner av vannverkene på Askøy, men kunne ifølge granskingen ha fulgt opp enkelte observasjoner og vedtak på en bedre måte og kontrollert at tiltak ble gjennomført i praksis.

Totalt 76 personer ble så dårlige at de måtte legges inn på sykehus, mange av disse barn.

Rapporten peker på at systemet for varsling av befolkningen ikke fungerte optimalt, da SMS-varsling ikke nådde ut til alle innbyggere.

Det tok 42 dager etter sykdomsutbruddet før askøyværingene kunne drikke vannet fra springen igjen.

Ordfører: – Skal ta lærdom av det som skjedde

– Dette er en grundig og omfattende rapport, av en alvorlig hendelse. Vi ønsker å være åpne og ærlige, og rapporten skal hjelpe oss med å ta lærdom av det som skjedde i 2019, skriver ordfører Siv Høgtun (H) i en pressemelding.

Det er kommunestyret i Askøy som har bestilt rapporten. Rapporten blir tema på kommunestyremøtet 25. februar.

Høgtun skriver videre at politikerne i kommunen nå skal sette seg godt inn i rapporten.

– Dette skal være en åpen prosess. Jeg ønsker at politikerne nå skal jobbe godt sammen for at hendelsen i 2019 aldri skal skje igjen. Vi skal samarbeide godt med rådmann for å løse de utfordringene som rapporten synliggjør.

I etterkant av hendelsen har Askøy kommune gjort en rekke tiltak for å levere trygt drikkevann.

Blant de første var å koble ut alle fjellbassengene. Det har i tillegg blitt etablert en omfattende plan for rutinemessig prøvetaking. Antall prøvesteder for de tre kommunale vannverkene er utvidet betydelig, og flere høydebasseng er representert.

Vann- og avløpsetaten har opprettet ti nye stillinger. I tillegg har det blitt innledet forhandlinger om samarbeid med nabokommunene Bergen og Bjørnafjorden for å finne en organisering som kan gi økt sikkerhet i vannforsyningen.

Sintef anbefaler i sin rapport at Askøy kommune prioriterer trygt og sikkert drikkevann fremfor ønsket om å begrense størrelsen på vann- og avløpsgebyret.