I april i fjor slo en politioverbetjent alarm om at Vest politidistrikt hadde gitt stående ordre om ikke å gripe inn mot alvorlig narkotikakriminalitet.
I følge varselet hadde samtlige narkospanere i Bergen på grunn av føringene sluttet å pågripe folk.
Varselet ble levert personlig til politimester Kaare Songstad. Spesialenheten for politisaker etterforsker nå varslingssaken, som ble offentlig kjent i november.
– Politidirektøren tok stilling
Birthe Eriksen, advokat for varsleren, ba i november departementet vurdere om Politidirektoratet er habilt til å behandle varslingssaken.
- Les også:
Hun viste til at direktoratet hadde mottatt varselet ved flere anledninger, uten å gripe tak i det, og at politidirektør Odd Reidar Humlegård da saken ble offentlig kjent hadde uttalt seg offentlig og tatt stilling til varselet.
HABIL: Justisdepartementen har nå på nytt slått fast at Politidirektoratet og politidirektør Odd Reidar Humlegård ikke er inhabil i narkovarslingssaken.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpixTil NRK sa politimester Kaare Songstad i november at han hadde informert Humlegård jevnlig om at politidistriktet hadde foretatt tøffe prioriteringer, men ikke i detalj.
Etter at VG avslørte narkovarslingssaken, fortalte Humlegård at bergenspolitiet jobbet med en omfattende sak som kunne forklare hvorfor andre saker var blitt nedprioritert.
Like etter informerte politiet offentlig om denne etterforskningen, kjent som Dark Room-saken, om seksuelle overgrep mot barn.
– Ikke inhabil
Justisdepartementet avgjorde i desember at direktoratet ikke er inhabilt i narkovarslingssaken. Eriksen klaget på avgjørelsen.
Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass skriver nå at departementet ikke kan «konkludere med at Humlegård kjente eller burde ha kjent til en instruks og praksis om ikke å gripe inn ved grov narkotikakriminalitet.»
Han mener «at det ikke foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til politidirektørens upartiskhet.»
– Pulveriserer ansvaret
Advokat Eriksen mener varsleren ikke har blitt hørt, og at Justisdepartementets avgjørelse pulveriserer ansvaret i hele varslingssaken:
«Det konstateres at selv landets justisdepartement velger å la være å besvare de prinsipielle demokrati- og rettssikkerhetsspørsmålene som er åpenbare i denne saken.»
Hun viser til at varsleren har varslet til samtlige nivå i justissektoren om alvorlige kritikkverdige forhold som innebærer stor samfunnsrisiko, men uten å bli hørt.
Eriksen mener departementet legitimerer en maktutøvelse som bidrar til å sette ut av spill ordningen med varsling som sikkerhetsmekanisme.
Departementet: – For tregt
Politidirektoratet ble informert om varselet i juni, men tok ikke over behandlingen av varslingen før i slutten av august. Da varslingen ble offentlig kjent i november, startet Spesialenheten for politisaker etterforsking av Vest politidistrikts arbeid mot narkotikakriminalitet.
- Les også:
Selv om departementet mener politidirektøren er habil, understreker ekspedisjonssjef Aass «at saken under enhver omstendighet burde hatt en raskere behandling. (..) I ettertid kan man hevde at Spesialenheten burde vært gitt en orientering om saken på et tidligere tidspunkt.»
