NRK Meny
Normal

Rapport: Bergenspolitiet dropper store narkosaker

En 52-siders varsler-rapport viser at politiet unnlater å etterforske narkotikasaker fordi sakene tar for lang tid. – Svært alvorlig, mener lederen i justiskomitéen.

Bergen politistasjon

VARSLEREN FÅR STØTTE: 13 tjenestemenn ga varsleren sin støtte og underbygger hans beskrivelse av forholdene ved avdelingen Seksjon for bekjempelse av organisert kriminalitet.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

En av nestorene ved etterretnings- og spaningsavsnittet (ESA) har levert en varsler-rapport som viser til stående ordrer om at politiet i Bergen ikke skal gripe inn mot grov narkotikakriminalitet, skriver VG.

Ifølge varselet har samtlige narkospanere i Bergen sluttet å pågripe folk.

– Vi må prioritere andre oppgaver, sier visepolitimester Olav Valland i Vest politidistrikt til NRK.

– Grov tjenesteunnlatelse

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), berømmer varsleren for å ha sagt ifra om dette. Hun forutsetter at Vest politidistrikt ikke lar hans fritalenhet får negative konsekvenser for ham.

– Dette varselet er svært alvorlig. Hvis det er rett, innebærer det grov tjenesteunnlatelse. Å forebygge, er noe av det viktigste politiet gjør. Det å systematisk unnlate å gjøre det, kan over tid få veldig alvorlige konsekvenser, sier Tajik til NRK.

Hadia Tajik

Hadia Tajik (Ap) er leder i Stortingets justiskomité.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Pålagt å ikke gripe inn

– Mannskaper blir pålagt ikke å gripe inn mot personer som mistenkes for grove narkotikaforbrytelser, og å avdekke disse personenes narkotikalangere, heter det i rapporten fra varsleren.

Og slik har det vært de siste årene, skriver avisen. I 2015 initierte og produserte etterretnings- og spaningsavsnittet kun tre narkotikasaker. I 2016 har de ikke hatt noen. Unnlatelsen betegnes som mulige brudd på straffeprosess- og politiloven.

Politiet skal stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov.

Politiloven, utdrag av paragraf 2

Bakmennene i narkotikabransjen kan altså operere nesten fritt i Norges nest største by. Ifølge varsleren vet politiet hvem som selger narkotika og hvor stoffet oppbevares. Likevel aksjonerer de ikke.

Varsleren har 13 kollegaer i ryggen, og i juli videresendte han uttalelser fra disse i et brev til justisminister Anders Anundsen (Frp). Der skriver kollegene blant annet:

– Det er ikke snakk om prioriteringer. Dette er snakk om tjenesteunnlatelser. Grunnen til at tjenestemenn er redd for å ta tak i kriminalitet, er at man frykter å få kjeft eller irettesettelse.

– Fritt spill for mafialignende nettverk

Politimannen som står bak rapporten, skriver:

– I møte med meg den 22.4.16 bekreftet visepolitimester John Reidar Nilsen at han og politiledelsen hadde gitt pålegg om å «strupe» inntaket av saker som gjelder grov narkotikakriminalitet.

I brevet til Anundsen står det ifølge VG at mafialignende narkotikanettverk lenge har fått mer eller mindre fritt spillerom til å innføre og omsette narkotika i Bergen.

– I disse dager foreligger fersk etterretningsinformasjon om et mulig forestående oppgjør med skytevåpen mellom et nordafrikansk og et albansk miljø, skriver varsleren.

Fikk refs for stort amfetaminbeslag

Ett av mange eksempler fra varsleren blir beskrevet slik i VG:

27. januar 2014 har politispanere omringet et blått hus i Fyllingsdalen der en kjent størrelse fra narkotikamiljøet bor. Han har fått inn et parti på flerfoldige kilo amfetamin. Vakthavende jurist har gitt ransakelsesordre. Da ringer sjefen, som har fått nyss om aksjonen. Ordren er ikke til å misforstå: Avbryt! Ingen pågripelser. La amfetaminet ligge. Sett dere i bilen og kjør hjem.

Senere samme dag pågriper en helt ordinær politipatrulje en mann med 15 gram hasj ved Oasen kjøpesenter. Deretter kjører de til mannens hjem i nærheten for å sjekke om han har mer der. De vet ikke at det blåmalte huset få timer tidligere var beleiret av spesialtrente narkospanere. De tre personene i huset åpner ikke, men kaster en pose ut vinduet. Den viser seg å inneholde 2,4 kilo amfetamin. Inne i huset finner politipatruljen litt heroin, drøyt hundre narkotiske tabletter og en koffert med 500 gram hasj.

Dagen etter er aksjonen i Fyllingsdalen tema på narkotikaavsnittets morgenmøte. Stemningen er amper. Ledelsen mistenker at en av spanerne har tipset etter den avblåste aksjonen.

I plenum spør påtaleleder Liv Karlsen ut en førstebetjent om han er den illojale og har tystet.

Varsleren skriver i sin rapport at politimannen ble utsatt for en utspørring som lignet et avhør og ble anklaget for å lyve.

Til VG sier Karlsen at hun angrer på utbruddet.

– Jeg husker jeg var frustrert over den store arbeidsmengden, og vi hadde andre større saker som var prioritert. Derfor kom denne disputten. Men jeg påsto ikke at han løy.

Knallhard kritikk

Politioverbetjenten som slår alarm blir beskrevet som en kollega som er svært dedikert i sitt arbeid og han har stor gjennomslagskraft. For noen år siden fikk han en pris for over tid å ha gjort en ekstraordinær innsats på narkotikafeltet.

Kritikken i varselet:

  • Mannskaper blir pålagt ikke å gripe inn mot personer som mistenkes for grove narkotikaforbrytelser, og å avdekke disse personers narkotikalangere.
  • Tjenestemenn som ønsker å følge opp saker som kan ende i en større etterforskning, blir møtt med kritikk og påstander om illojalitet mot ledelsens føringer.
  • Tips om etterretningsinformasjon som legges inn i etterretningsregister Indicia, blir ikke vurdert og fulgt opp.
  • Dette skjer til tross for at politiet mottar betydelig mengde til dels svært spesifikk etterretningsinformasjon som omhandler grov narkotikakriminalitet og ulovlig våpenbesittelse i narkotikamiljøet.
  • Utenlandske narkotikanettverk får operere mer eller mindre fritt i distriktet.

Bevisst prioritering

Visepolitimester Olav Valland sier det er snakk om en bevisst prioritering.

Olav Valland

Visepolitimester i Vest politidistrikt, Olav Valland.

– Vi var fullstendig overarbeidet, sier Valland til VG.

Til NRK utdyper Olav Valland at dette, fra politiledelsens side, dreier seg om prioritering, styrelse og ledelse.

– I perioder må vi bruke de ressursene vi har til andre, enda høyere prioriterte oppgaver.

Han forteller at de etterforsker omfattende arbeidsmarkedskriminalitet, saker der samfunnet blir svindlet for millioner av kroner. Det er snakk om store kriminelle nettverk.

– Vi etterforsker også omfattende overgrep mot barn. Det er snakk om store nettverk og saker med internasjonal tilknytning.

Visepolitimesteren ønsker ikke å utdype VGs varslersak om narkotikakriminalitet.

Sju måneder siden varslingen

Tajik godtar ikke uten videre politiledelsens forklaring om at de må prioritere andre oppgaver høyere.

– Det virker som om det er en kombinasjon av årsaker. Det varsleren ser ut til å beskrive ser ut til å være både en dårlig arbeidskultur, en svak ledelse, og en måltallsstyring der politiet prioriterer de sakene som gir dem gode tall, heller enn å gjøre lokalsamfunnet trygt. Kombinert med svake driftsbudsjetter, så der det ut som om at det forsterker den dårlige arbeidskulturen.

Politiets fellesforbund sier til NRK at de har vært kjent med saken i Bergen lenge, og at dette også skjer i store deler av landet.

– Grov tjenesteunnlatelse, hvis dette stemmer.

Hadia Tajik, leder i Justiskomiteen

– Det er svært alvorlig og må bli tatt tak i umiddelbart, sier Tajik.

Varselet skal ha vært kjent internt i politiet i sju måneder, og nå ber lederen i Justiskomiteen om gode forklaringer.

– Det bør bli gitt gode forklaringer på hva man har gjort med dette varselet i løpet av de sju månedene. Jeg er bekymret for at når man nok en gang får en alvorlig varslingssak fra Vest politidistrikt, så kan det svekke omdømme til dette politidistriktet og tilliten til politiet generelt.

Politijuristene støtter nedprioriteringen

Elisabeth Bru er leder for Politijuristene i Vest, som er fagforeningen til politiadvokatene i politidistriktet. Hun støtter politiledelsens beslutning om å prioritere saker med seksuelle overgrep mot barn foran grov narkotikakriminalitet.

– Det er viktigere å hindre overgrep mot barn enn å ta narko-bakmenn. Det er nærmest umulige valg å ta. Men vi klarer ikke å gjøre alt med de ressursene vi har. Det er et spørsmål som politikerne må se nærmere på, sier hun til BT.

Byrådsleder Harald Schjelderup mener derimot at en slik praksis er helt uholdbar.

– Vi kan ikke leve med at grove narkotikasaker ikke blir tatt fatt i. Vi bruker store kommunale ressurser på å forbedre oppfølgingen og behandling av rusbrukere. Da er det avgjørende for tryggheten i byen vår at politiet har ressurser til å gripe bakmenn og rulle opp narkonettverk. Jeg forventer at justisministeren umiddelbart griper fatt i dette.

Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen sier til BT at han er kjent med saken og har stilt spørsmål til politidistriktet om deres prioriteringer.

– Vi har ansvar for å påse at politidistriktet følger de sentrale prioriteringene som er gitt fra høyere påtalemyndighet. Så langt er vi tilfreds med de svar vi har fått.

Departementet vil ikke kommentere

Justisdepartementet opplyser til NRK at de er orientert om at både Politidirektoratet og Riksadvokaten arbeider med den nye varslersaken.

Departementet vil ikke kommentere varslerrapporten fra Bergen før den er ferdigbehandlet hos Riksadvokaten og Politidirektoratet.

Men i en e-post fra Justisdepartementet skriver de at den enkelte politimester skal sørge for en hensiktsmessig ressursbruk som sikrer at de prioriterte sakene gis nødvendig oppfølging.

Ifølge Riksadvokaten er alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet, herunder alvorlig narkotikalovbrudd, en prioritert sakstype, skriver departementet.

Les også: Frustrerte politifolk har fått en «ventil»

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
programleder Mariann Reikerås
Havørnen terger en måke, da samles kråker og måker for å ta igjen.