Hopp til innhold

Norske sjøfolk mener de ble svartelistet om de nektet å seile i krig

Hundrevis av sjøfolk mistet livet i Iran-Irak-krigen. Da Bjørn Nilssen sa nei etter mange turer inn i krigsområdet, fikk han aldri mer jobb som sjømann.

Gasstankeren Havglimt angrepet i Persiabukten

MANGE DØDE: Ett av de mest alvorlige angrepene med norske interesser var på tankeren «Havglimt» i 22. mars 1988. To personer døde i angrepet. Bildet er fra Arild Syvertsens bok «Norske sjøfolk i krig og terror».

Foto: Fra boken «Norske sjøfolk i krig og terror»

Norske rederi og sjøfolk fikk en sentral rolle med å forsyne den vestlige verden med olje og gass, da krigen mellom Irak og Iran brøt ut i september 1980.

Den åtte år lange krigen førte til en omfattende «tankskipskrig», der flere hundre sivile sjøfolk døde. Flere av dem var norske.

Den store oljeetterspørselen gjorde det ekstremt viktig å opprettholde leveransene fra Kharg-øyen, som lå midt i krigssonen mellom Iran og Irak. Oljetransporten var høyrisikosport for alle involverte. Fra 1981 angrep både Iran og Irak nøytrale nasjoners oljetankere og handelsskip.

Men de som mønstret av på vei inn i krigssonen ble svartelistet av rederiene, forteller flere norske sjøfolk NRK har snakket med.

Risikoen gjorde at det var store penger å tjene for de norske rederier og sjøfolk som tok sjansen.

Mer enn 30 år senere, tar flere av dem nå for første gang til orde om hvordan det kunne få konsekvenser om du sa nei til å seile inn i området.

Bjørn Nilssen

SISTE TUR: – Jeg fikk klar beskjed om at dette var å anse som et punktum i karrieren, sier Bjørn Nilssen, som til slutt nektet å reise inn i krigen.

Foto: NRK

– Ble svartelistet

– Pakk med deg alt du har, for du kommer ikke igjen. Det var beskjeden jeg fikk, sier Bjørn Nilssen.

Nilssen var sjømann fra 1977 til 1987.

Nilssen seilte på oljetankere i mange år. Etter at krigen brøt ut, fraktet han lightergass i Persiabukta på flere overfarter.

Hverken norske myndigheter, fagforeningene eller rederiforeningen har noen oversikt over hvor mange nordmenn som reiste inn og ut av den krigsrammede Persiabukta.

Da Nilssen like før jul 1987 fikk valget om å følge oljetankeren inn i Persiabukta nok en gang, sa han stopp.

På avmønstringsattesten fikk han påskrevet at han ikke ønsket å følge skipet inn i krigssonen. Under punktet for videre tjeneste fikk han en strek. «Han ønsket ikke å seile inn i krigssonen.»

– Jeg fikk klar beskjed om at dette var å anse som et punktum i karrieren.

– Dere risikerte svartelisting?

Olav Lerøy

DØDE: Brennpunkt-dokumentaren «Pappas siste reis» jakter svaret på hvordan den norske kapteinen Olav Lerøy (58) døde i Iran-Irak-krigen.

Foto: Privat

– Jeg ville fjernet «risikerte». Slik jeg opplevde det ble vi svartelistet. Men vi visste om det. Jeg var heldig, da jeg ikke hadde gjeld og ikke hadde stiftet familie. Tenk på dem som hadde hus og familie.

I Brennpunkt-dokumentaren «Pappas siste reis» jakter NRK-journalist Mikal Olsen Lerøen svaret på hvordan faren Olav Lerøy døde i Iran-Irak-krigen. Lerøy var det første norske dødsofferet i Persiabukta på den iranske oljetankeren «Susangird».

Se Brennpunkt-dokumentaren her:

Mikal Olsen Lerøen mistet faren i krigen mellom Irak og Iran. Faren var sjømann, og i likhet med over tusen norske sjøfolk havnet han i krigssonen i Persiabukten. De ble rakett- og bombemål mens de fraktet olje og høyeksplosiv bensin. NRK-journalisten har aldri visst hvordan faren døde, og legger ut på en reise for å finne sannheten.

BRENNPUNKT: Mikal Olsen Lerøens personlige historie følges i denne Brennpunkt-dokumentaren.

Rederiforbundet ville oppheve advarsel

Tidlig under krigen bestemte flere land seg for å advare sine skip mot å seile inn i Persiabukta. Høsten 1982 gjorde Norge det samme.

Etter press fra Norges Rederiforbund ble advarselen trukket tilbake.

Fortrolige dokumenter NRK har fått tilgang til, viser at Rederiforbundet argumenterte overfor Utenriksdepartementet (UD) om at deres redere ville tape store penger om de ikke fikk tilgang til Kharg-øyen.

– Under Iran-Irak-krigen var det en tett dialog mellom Rederiforbundet, norske myndigheter og sjømannsorganisasjonene om situasjonen. I oktober 1982 var det oss bekjent kun norske og japanske myndigheter som opprettholdt advarselen. Rederiforbundet ba da om en revurdering fra UDs side, og myndighetene trakk tilbake advarselen våren 1983, skriver kommunikasjonsrådgiver Tove Åstasund Iversen i Norges Rederiforbund i en e-post til NRK.

Susangird i Persiabukten

DØDE OMBORD: Den norske kapteinen Olav Lerøy døde under angrepet mot den iranskeide båten «Susangird». Her er båten på slep av et redningsselskap etter angrepet.

Foto: Ukjent

– Mange tusen norske sjøfolk i krigssonen

Styreformann Lars Sävferström i Gulf Agency Company anslår at rundt tusen norske sjøfolk deltok i den risikofylte olje- og gasstransporten.

Forfatter og tidligere sjøkaptein Arild E. Syvertsen mener tallet må være langt høyere.

– Frem til innføringen av Norsk internasjonalt skipsregistrer (NIS) i 1987 var det 25 norske sjøfolk på hvert norskdrevne skip. Etter det var det mellom én og fem. Når du tenker på hvor mange skip det var snakk om, kan jeg ikke forstå annet enn at det var mange tusen norske sjøfolk, sier Syvertsen.

Høsten 2015 ga han ut boken «Norske sjøfolk i krig og terror», hvor han har samlet historier fra norske sjøfolk som seilte i Persiabukta under krigen mellom Iran og Irak.

Susangird

Det tidligere Direktoratet for sjøfolk ble overført til Sjøfartsdirektoratet i 1989. Utflagging, nedskjæringer og globalisering gjorde direktoratet overflødig. Overføringen gjør at Sjøfartsdirektoratet ikke sitter på tallmaterialet eller informasjon av omfanget av den norske aktiviteten i krigssonen i Midtøsten.

Ifølge kilder var norske rederier overrepresenterte i Persiabukta.

«Norske rederier har økonomiske interesser i hvert femte skip som til enhver tid seiler gjennom Hormuzstredet», skrev Reuters i en omtale av angrepet på den iranske oljetankeren «Susangird» i 1987, hvor den norske kapteinen Olav Lerøy omkom.

Oddvar Skarås

SEILTE I KRIGEN: – Det var helt jævlig. Du følte deg som et mål for skipsfarten også, samtidig som rakettene fløy over hodet på deg, sier Oddvar Skarås.

Foto: Anders Hereid / NRK

Arbeidsledighet og utflagging truet bransjen

På 1980-tallet holdt norske redere og myndigheter fast på at alle sjøfolk som seilte inn i Persiabukta gjorde dette av egen vilje. De ble lokket med krigstillegg for overfarten. Samtidig lå mange båter i opplag langs norskekysten.

Høy arbeidsledighet, trusler om utflagging og et nytt regelverk som åpnet for utenlandske sjøfolk på norske båter vitnet om en norsk sjøfart i krisen.

Medlemstallet i Norsk Sjømannsforbund ble halvert fra 1981 til 1989. Nærmere 10.000 medlemmer forsvant ut av rekkene. Men ingen hadde oversikt over omfanget av skipstrafikken.

– Vi var ikke så flinke som vi burde ha vært. Dette var på et tidspunkt da organisasjonen var i krise med nedskjæringer og utflagging, sier informasjonsrådgiver Morten Øen i Norsk Sjømannsforbund.

De som var igjen tviholdt på jobbene. Det gjaldt også dem som trafikkerte det Dagsrevyen omtalte som «dødssonen» mellom den iranske oljeutskipningsøya Kharg og utløpet til Persiabukta.

Norske Olav Lerøy er det første norske offeret i den lange gulfkrigen mellom Iran og Irak. (Arkiv, 1987)

DAGSREVYEN FIRE DAGER ETTER: Over 180 sjøfolk var blitt drept på havet frem til desemberdagen hvor Olav Lerøy og 20 andre sjøfolk mistet livet.

– Det var helt jævlig. Du følte deg som et mål for skipsfarten også, samtidig som rakettene fløy over hodet på deg, sier Oddvar Skarås.

Skarås fraktet flybensin i Persiagulfen frem til han ble sagt opp i 1986. Han ble erstattet med filippinske arbeidere. Han sier svartelisting skjedde med stor utstrekning under store deler av krigen.

– De som mønstret av så vi aldri igjen. De ble betegnet som illojale og ble svartelistet.

I dag er han fullstendig avhengig av medikamenter.

– Jeg seilte inn, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg, sier Skarås.

Rederiforbundet avviser kritikken

I en brevkorrespondanse mellom Norges Sjømannsforbund og Skibsfartens Arbeidsgiverforening, som var navnet på arbeidsgiveravdelingen i Norges Rederiforbund i 1982, påpekte foreningen at lovverket ikke gir en som har mønstret av på grunn av krigsrisiko, noen rett til å tre inn i en ny stilling senere.

– Indirekte er dette en form for sortering, med trussel om at det blir vanskelig å få jobb. De endte i mange tilfeller bakerst i køen fordi de sa nei, sier Øen.

Norges Rederiforbund sier til NRK at de ikke har funnet dokumentasjon på at det skal ha forekommet svartelisting av mannskap.

Næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal, svarer at Rederiforbundet på den tiden forholdt seg til den daværende sjømannsloven.

– Den ga ikke sjøfolk som fratrådte sin stilling på grunn av krigsrisiko, nødvendigvis rett til å gjeninntre i sin stilling. Loven har senere blitt endret og i dag har sjøfolk krav på alternativt arbeid.

Båten Havglimt etter angrep i Persiabukten i Gulfen

BESKUTT: Slik så båten Havgilmt ut etter angrepet i 1988, der to ble drept og flere ble såret.

Foto: Fra boken «Norske sjøfolk i krig og terror»