NRK Meny
Normal

Norge «gir blaffen» i ny lov mot diskriminering av forbrukere

45 av 47 høringsinstanser unnlot å svare da næringsdepartementet ba om innspill til EUs nye lov. Nå er det ikke sikkert Norge tar seg bryet med å svare EU.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet

– NORGE BURDE SENDE INNSPILL: Datatilsynet er blant de få som har gitt sine innspill til næringsdepartementet i saken om ny EU-lov mot prisdiskriminering. Direktør Bjørn Erik Thon mener de burde sendes videre til EU.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Dette overrasker meg litt. Når man sender ut noe på høring, må det være fordi man er interessert i å bruke svarene til å utforme en posisjon til EU-kommisjonen, mener Bjørn Erik Thon, direktør for Datatilsynet.

– Nå har vi og andre lagt ned arbeid i dette, og næringsdepartementet kan ikke bruke dette til noe annet enn å sende det til EU. Så det burde de gjøre, legger han til.

NRK fortalte torsdag at 63 prosent av over 10000 undersøkte nettbutikker som selger varer og tjenester, driver såkalt geoblokkering. Det kan brukes til å prisdiskriminere kunder eller nekte å selge og sende varer til forbrukere i enkelte land.

Ifølge Forbruker Europa kan nordmenn være spesielt utsatt for prisdiskriminering. EU-kommisjonen jobber med et lovforslag for å stoppe slik diskriminering, og Norge er bedt om å komme med innspill, eller en såkalt «posisjon».

Næringsdepartementet har bedt de andre departementene og 32 eksterne høringsparter om innspill til posisjonen.

Men da høringsfristen gikk ut 15. september, var responsen mildt sagt laber.

Denne saken er vesentlig og viktig, og norske forbrukere blir kanskje utsatt for mer diskriminering enn andre.

Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet

– Informasjonssikkerheten er viktig

Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og Finanstilsynet er blant dem som har unnlatt å svare. Kun to har kommet med sine innspill: Datatilsynet og Forbruker Europa.

Datatilsynet påpeker selskapers omfattende bruk av IP-adresser for å finne geografisk tilhørighet, uten nødvendig hjemmel, og skriver i sitt svar at de mener EU-kommisjonens forslag er en god anledning til å få bukt med dette.

– Vi har sett dette fra et personvernståsted, og dette er noe som er viktig å ha med seg i vurderingen. Vi er fornøyde med det som foreslås for å hindre diskriminering, som strider med grunntanken bak EU-systemet, men det er viktig at informasjonssikkerheten er god, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Turistinformasjonen i Bergen

LURES PÅ NETT: Som NRK har fortalt denne uken, blir hvert tredje kjøp gjort på nett av nordmenn utsatt for prisendring, eller så kalt prisdiskriminering.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Ikke sikkert Norge svarer

Men om dette og Forbruker Europas innspill i det hele tatt blir sendt EU for vurdering, er fortsatt i det blå. Departementet har ikke bestemt seg for om Norge i det hele tatt skal komme med en uttalelse til EU-kommisjonen i saken, opplyser kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug i Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post til NRK.

«Norge har så langt ikke utformet en skriftlig posisjon til forslaget, men vil følge utviklingen i lovgivningsprosessen knyttet til forslaget», skriver Haug.

Det overrasker Thon. Han forteller at det er langt fra alle saker de er høringsinstanser i, der de faktisk bruker tid på å utforme et svar.

– Det er mange måter å påvirke et lovforslag på, og noen ganger sender vi svaret direkte til EU-kommisjonen, for eksempel. Hvis Norge nå ikke utformer en posisjon i denne saken, kan det øke muligheten for at de får enda færre svar på en slik høringsrunde neste gang, tror Thon.

– Lovforslaget er svekket

Ragnar Wiik

Ragnar Wiik, leder for Forbruker Europa.

Foto: George Eustice / NRK

Forbruker Europa påpeker i sitt høringsinnspill at de i EU-kommisjonens forslag til ny forordning savner et pålegg til nettbutikkene om å sende varer til andre land.

EUs tjenestedirektiv slår i dag fast at alle skal kunne motta varer og tjenester til like vilkår, dersom det ikke finnes «objektive grunner» som forhindrer det.

Problemet er at definisjonen av disse objektive grunnene er nokså utflytende.

– For eksempel kan det brukes som «objektiv» årsak at det er for langt å frakte en vare til Lofoten, og dermed kan virksomheten si nei til en kjøper derfra. Det er veldig vanskelig å vinne frem med anførsler om urimelig pris eller diskriminering, og det finnes ikke noe sanksjonsregime verken i Norge eller i de fleste EU-land, sier Ragnar Wiik, leder i Forbruker Europa.

Uten et konkret punkt i den nye loven om at bedriftene pålegges å sende over landegrensene, vil virkningen av loven svekkes kraftig, mener Wiik.

– Jeg vet ikke om det er lobbyisme fra de store selskapene i EU, eller hensynet til gjennomførbarhet for netthandel, som er årsaken til at dette ikke er med. Men det vil helt klart være en utfordring for og en svakhet ved det nye direktivet. Det er jo nettopp dette man søker å regulere, så det er overraskende at det ikke er med, sier Wiik.

– Denne saken er vesentlig og viktig

Wiik sier behovet for en ny forordning på området er stort.

Audun Skeidsvoll, Forbrukerrådet

Audun Skeidsvoll, leder for forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet.

Foto: Kjell Håkon Larsen

– Markedet har utviklet seg dramatisk siden vi fikk EU-direktivet som skal verne forbrukerne mot diskriminering, konstaterer Wiik, og viser til at norske forbrukere alene vil handle på nett for 90 milliarder kroner i 2016.

Men innspillene fra organisasjonen som veileder norske forbrukere i internasjonal handel blir altså kanskje aldri sendt til EU-kommisjonen fra norsk regjeringshold.

Det mener Audun Skeidsvoll, leder av forbrukerpolitisk avdeling i Forbrukerrådet, er synd.

– Denne saken er vesentlig og viktig, og norske forbrukere blir kanskje utsatt for mer diskriminering enn andre. Det burde jo være en motivasjon for departementet til å ha en posisjon, mener Skeidsvoll.

– Mindre effektivt å gå gjennom departementet

Forbrukerrådet er altså blant dem som selv ikke har bidratt i høringen. Skeidsvoll forteller at de har informert departementet om sitt syn, men ikke valgt å delta i den offisielle høringen.

– Det har vært ekstremt trykk på høringssvar en periode nå, og vi har brukt ekstremt mye tid på det. I denne saken har vi valgt å jobbe direkte mot EU-kommisjonen gjennom BEUC (den europeiske forbrukerorganisasjonen) i stedet for å komme med et høringssvar til departementet, sier Skeidsvoll.

Han forklarer den prioriteringen med at Forbrukerrådet i mange saker føler de øver vel så god innflytelse internasjonalt ved å delta i slike forum, heller enn å la regjeringen sende innspillene deres over til EU.

– Det er ofte vi jobber mer inn mot BEUC enn departementet, fordi vi da kan koordinere og samordne innsatsen med andre forbrukerorganisasjoner, noe som kan være mer effektivt. Jeg satt for eksempel i et ekspertutvalg i fjor, der jeg kunne snakke direkte med kommisjonen.

– Mange tjener penger på diskriminering

Når det gjelder den nye forordningen for å hindre prisdiskriminering, er Forbrukerrådet enig med Forbruker Europa i at forslaget mister noe effekt dersom det ikke kommer noe pålegg til virksomhetene om å sende varene sine over landegrensene.

– Jeg tror dette dreier seg om politikk, og det er nok en del næringslivsinteresser som jobber med denne saken. Det kan være penger å hente i å åpne markedet ved å oppheve geoblokkeringen, samtidig som det nok er en god del aktører som tjener penger på å drive denne typen diskriminerende praksis, sier Skeidsvoll.

Siste video

Vegvesenet rydder på rasstedet på riksvei 13 i Odda, der to biler ble truffet av et steinras.