300 meter tykk isbre kan være borte om 50 år

Utsiktene er dystre for Norges sjette største isbre i Hardanger. Ny forskning viser at de fleste norske breene vil være borte enda tidligere enn før antatt.

Hardangerjøkulen

300 METER TYKK: I dag er isen på Hardangerjøkulen 300 meter tykk. Likevel frykter forskere at Norges sjette største bre er historie om få tiår. Bildet er fra 2015.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

I 1925 hadde Hardangerjøkulen en målt topphøyde på 1876 meter over havet. I dag er den 15 meter lavere.

– I løpet av 2070–2080 kan vi se Hardangerjøkulen forsvinne, sier Henning Åkesson ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.

Klimaforskere har nylig publisert en forskningsartikkel (ekstern lenke) som viser at dersom den globale oppvarmingen fortsetter, vil Hardangerjøkulen forsvinne før dette århundret er omme.

Den samme rapporten inneholder også dårlig nytt for de fleste norske breer. Ifølge Bjerknes-forskere vil brorparten være borte om rundt 100 år.

Hardangerjøkulen er en av breene som kan smelte bort i vår levetid. Hvis utviklingen går i retning av forskernes prognoser blinker det dermed også et blått lys for flere av landets vannreservoarer.

– Det er trist. Vi mister en del av kulturarven ved at breene forsvinner fra landskapet, sier Åkesson.

Henning Åkesson

Klimaforsker Henning Åkesson tegner et dystert bilde for fremtidens breer. – Vi må kanskje forberede oss på at breene i fremtiden ikke vil være en del av landskapet.

Foto: Universitetet i Bergen

Kan forsvinne for godt

Ved hjelp av prøver fra nærliggende innsjøer har Åkesson og kollegene studert data fra de siste fire tusen år på jøkulen. Det som i dag er en 300 meter tykk isbre, kan i verste fall være historie i løpet av få tiår.

Forskerne tar utgangspunkt i at området rundt Hardangerjøkulen blir tre grader varmere og opplever ti prosent mer nedbør enn i dag.

– Det er ikke for sent, men vi må kanskje forberede oss på at breene i fremtiden ikke vil være en del av landskapet.

Hardangerjøkulen

PLATÅBRE: Den største målte istykkelse av Hardangerjøkulen er 380 meter, men er i dag 300 meter. Breen på Hardangervidda har minket sterkt på 1900-tallet.

Foto: Tale Hauso / NRK

Også Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har målt isbreenes tykkelse. Målingene viser at isbreene har blitt 25 centimeter tynnere hvert eneste år siden 1960-tallet. De siste 15 årene har smeltingen økt, hvor istapet har vært fire ganger så stort som de siste 60 årene.

– Mesteparten av de norske breene vil være borte om nærmere 100 år hvis vi fortsetter med de klimautslippene vi har i dag, sier Rune Verpe Engeset seksjonssjef for bre, is og snø i NVE.

Rune Engeset
Foto: NVE

Vannkraft og turisme kan tørke inn

Mange av de største vannkraftverkene i Norge ligger i breområder og utnytter avrenningen fra breer.

De norske breene trekker også til seg mange turister hvert år.

Ringvirkningene av en omfattende bresmelting kan derfor bli store.

– Mange tusen kommer årlig for å se og gå på breene. I tillegg er vannkraftindustrien avhengig av smeltevann fra breen. Den umiddelbare konsekvensen er at de planter og dyr som lever i nærheten av en bre vil måtte flytte på seg, sier Åkesson.

Både forskerne og NVE er enige om at den eneste måten å redde breene på, er å redusere klimagassutslippene.

– Den store smeltingen skjer i hovedsak på grunn av at temperaturen stiger. Vi må hindre temperaturen i å stige ytterligere, og det er knyttet til utslipp, sier Engeset.

Siste video

Blide bergensere sender hilsener til Kong Harald i forbindelse med hans 80-årsdag.
Hordnesskogens venner arrangerer fakkeltog
Etter 170 år kan den etterlengta madonnafiguren endeleg kome tilbake til Vik i Sogn.