Hopp til innhold

Gir barna nytt etternavn for å spare dem for diskriminering

LAKSEVÅG (NRK): Barna til Camilla Ahamath heter ikke lenger det samme som henne. – Norske muslimer utsettes dessverre for mye hets, sier integreringsminister Jan Tore Sanner.

Camilla Ahamath med sønnen

MOR: Camilla Ahamath har byttet navn på to av barna sine, i frykt for det hun beskriver som et økende muslimhat.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Camilla Ahamath (38) er født og oppvokst på Laksevåg i Bergen.

Likevel forteller hun at hun helt siden oppveksten har opplevd rasistisk motivert drittslenging og hets. De siste årene også trusler.

Årsaken? Hun har mørk hud og etternavn etter sin far, som kom til Norge fra Sri Lanka på 70-tallet. Selv omtaler hun navnet som et «muslimnavn».

– Jeg ble mobbet gjennom hele oppveksten. Folk antar ofte at jeg er muslim, kun ut fra etternavnet mitt. Bare tanken på at ungene mine skal måtte gå gjennom noe slikt, er helt forferdelig, sier Ahamath.

Bilde av Camilla Ahamath som liten sammen med faren

FAR: Camilla Ahamath som barn, fotografert sammen med sin far. Rammen er pyntet med det srilankiske flagget.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Bare farens etternavn

Nå har 38-åringen, som ikke er muslim, tatt grep. I sommer valgte hun og mannen å ta bort «muslimnavnet» til sine to yngste barn.

Nå har hennes seks år gamle sønn og fire år gamle datter kun farens etternavn.

– Det er fryktelig trist, og jeg skjønner at det kan virke feil. Men jeg kan ikke forsvare at de skal kunne bli utsatt for hets, sjikane, diskriminering og rasisme på grunn av et navn. Slik samfunnet har blitt, kan jeg ikke stå inne for at de skal bære navnet mitt lenger, sier Ahamath.

Fra bybanedebatt til innvandring

Ahamath har markert seg i flere samfunnsdebatter de siste årene. Hun er nylig blitt politiker for SV i Bergen, der hun står på fjerdeplass til høstens valg, og ligger godt an til å komme inn i bystyret.

Hun har fått merke hets i sosiale medier etter å ha sagt sin mening om ulike saker, for eksempel da hun stod frem og fortalte om negative opplevelser når hun går i bunad 17. mai.

– Det går ikke lang tid fra jeg debatterer Bybanen i sosiale medier til at andre får debatten til å handle om innvandring. Jeg vil at barna mine skal ha et norsk etternavn når de logger seg på i sosiale medier for første gang. Folk oppfører seg helt forferdelig der og i kommentarfelt. Vi må gjøre noe med den harde retorikken som brukes, sier SV-politikeren.

Eldstedatteren er 14, og fikk selv velge om hun ville fjerne morens etternavn fra sitt. Det ville hun ikke.

– Hun sier navnet er hennes identitet, sier moren.

Camilla Ahamath og hennes datter

BARN: Både Camilla Ahamath selv og datteren er født i Bergen. Likevel føler hun på rasismen, og bytter nå navn på barna.

Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK

Handlingsplan mot muslimhets

Torsdag kom nyheten om at regjeringen skal lage en handlingsplan mot muslimhat. Siden moskéangrepet i Bærum 10. august har dette blitt etterlyst og Venstres Abid Raja mener at angrepet utløste handlingsplanen.

Ahamath mener retorikken mot norske muslimer er for hard. Hun ønsker handlingsplanen velkommen.

– Jeg håper av hele mitt hjerte at Stortinget vedtar denne handlingsplanen mot muslimhat. Det skal ikke være meningen at folk går rundt og er bekymret på grunn av navn, hudfarge, hvor de kommer fra eller legningen sin i dette landet. Det er faktisk en skam, sier hun.

– Færre barn får arabisklydende navn

Navneforsker Ivar Utne ved Universitetet i Bergen forteller at det ikke finnes tall på hvor mange som skifter navn fra arabisklydende til norsklydende navn.

– Men jeg synes å se tendensen på andre måter i statistikkene. Til tross for høy innvandring fra arabiske land de siste årene, ser vi at det ikke er flere barn som får arabisklydende navn. Det oppfatter jeg som at en stadig mindre andel av folk med innvandrerbakgrunn gir ungene navn fra innvandrerkulturen, sier han.

NRK har flere ganger omtalt at jobbsøkere med utenlandske navn blir diskriminert, noe Fafo dokumenterte i 2012. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland lanserte tidligere i år anonyme jobbsøknader i flere statlige etater, som et prøveprosjekt.

Navneforsker Utne trekker frem vanskeligheter med å få jobb som en grunn til at folk skifter navn. Samtidig sier han at folk har en tilknytning til navnene sine, og at det derfor ikke er vanlig.

– Vanligvis vil ikke folk skifte etternavn. Det er upraktisk, og man føler en tilknytning til navnet. Det gjør både folk med norske navn og folk med navn fra innvandrerkulturene. Man føler en tilhørighet, akkurat som til gårdsnavn i Norge, sier forskeren.

Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Mohamed Rafiq

HANDLINGSPLAN: Etter angrepet mot al-Noor-moskéen i Bærum møtte statsminister Erna Solberg (H) og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) blant andre helten Mohamed Rafiq (i midten bak). Angrepet utløste et krav om en handlingsplan mot muslimhat, som regjeringen torsdag sa at de skal lage.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sanner: – Hun er ikke alene

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har det politiske ansvaret for at innvandrere blir en del av det norske samfunnet. Han synes det er trist å høre at Ahamath, som altså er født i Norge, føler seg tvunget til å skifte navn på barna.

– Slik skal det ikke være i Norge, sier han.

Han trekker også frem tilfellene hvor jobbsøkere med utenlandske navn blir forbigått.

– Min klare beskjed til arbeidsgivere at det er det personen står for og kompetansen som er avgjørende.

– Camilla Ahamath mener muslimhatet er økende. Deler du den oppfatningen?

– Vi ser dessverre at norske muslimer utsettes for mye hets. Det er viktig å slå tilbake og ta til motmæle. Vi skal ha et samfunn som bygger på tillit, samhold, respekt og toleranse. Det jobber vi med i skolen, men det er også viktig at vi voksne tar til motmæle når vi ser hets mot norske muslimer og andre, ikke minst på sosiale medier, sier han.

– Hun skal vite at hun ikke er alene. Vi som samfunn slår ring om alle. Vi vet at vi har en jobb å gjøre både i samfunnet som helhet og i arbeidslivet, sier statsråden.

Regjeringen trapper opp arbeidet mot diskriminering og hat mot muslimer

PLAN MOT MUSLIMHAT: Regjeringen fortalte i dag at de skal utarbeide en handlingsplan mot muslimhat. Fra venstre justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp), kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Skjønner at det kan virke feigt

Camilla Ahamath sier hun har brukt store deler av livet på å kjempe mot rasisme.

Den kampen har hun ikke gitt opp. Nå viderefører hun den blant annet gjennom engasjementet i SV.

– Det er min kamp, og ikke ungene mine sin. Det er vi voksne som må gjøre noe. Jeg skulle ønske at vi kunne vi kjempet sammen for at det skulle være helt greit å ha et muslimsk etternavn, sier hun.

Ahamath er lei seg for at hun opplever situasjonen så alvorlig at hun må endre navnene på barna.

– Jeg skjønner at det kan virke som jeg tar den feige løsningen. Men alle barn er uskyldige, og nå får de sjansen til å kanskje ikke oppleve så mye som jeg har gjort, sier hun.

– Navneendring er ingen løsning, men for oss har det vært det riktige å gjøre for våre barn. Slik kan de slippe unna det verste.

Camilla Ahamath har tidligere jobbet som journalist i Bergens Tidende og NRK.