Frp oppfordrer alle fylkeskommuner til å melde seg ut av NDLA

Det er flertall på Stortinget for å endre eller legge ned NDLA. Frp ber alle melde seg ut, mens Ap og Høyre ønsker en ny løsning for digitale læremidler.

Åshild Bruun-Gundersen

SENDER UT OPPFORDRING: Frp-fraksjonen i Stortingets utdanningskomité sender ut et skriv til alle partiets fylkestingsgrupper. – Det er en oppfordring til alle våre fylkestingsgrupper i Norge om å trekke seg ut av NDLA, sier komitemedlem Åshild Bruun-Gundersen.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Det stormer rundt det fylkeskommunale læremiddelselskapet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) etter avsløringer om sterke bindinger til en enkeltleverandør.

Lederen har gått av, NDLA er meldt til Økokrim, og flere mener ordningen hindrer innovasjon og valgfrihet i digitale læremidler.

Tirsdag vedtok fylkesutvalget i Rogaland med stort flertall å stoppe utbetalingene til NDLA, som er eid og finansiert av 18 fylkeskommuner.

– Det er bra at de tar grep. Jeg oppfatter at det er ganske grundige diskusjoner i andre fylkeskommuner også. Hvis jeg skal spå noe, er dette bare starten på et opprør mot en struktur som ikke har fungert, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap) om vedtaket i hjemfylkeskommunen Rogaland.

Solberg sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Der er det nå stort flertall for å stoppe dagens NDLA-ordning.

Norske fylkeskommuner har siden 2007 betalt inn 634 millioner kroner til NDLA, som lager gratis digitale læremidler for videregående skole.

– En struktur fra en annen tid

ndla.no allusjoner

NDLA.NO: Inneholder tekst, bilder og video til 46 fag i videregående skole.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Ap vil hindre at evalueringer av NDLA blir en bremsekloss på digitaliseringen i skolen, og har i sitt alternative statsbudsjett derfor satt av 50 millioner kroner til en fondsmodell etter inspirasjon fra Danmark.

Der kan skolene selv plukke læremidler fra en portal der kvalitetskontrollerte private leverandører slipper til med sine produkter.

– NDLA er kanskje en struktur fra en litt annen tid. Selvfølgelig er det mye som har fungert godt. Men det taktskiftet vi nå trenger i digitale læremidler, ser vi at NDLA ikke helt klarer å få til. Nå er det viktig at Stortinget sørger for at digitaliseringen ikke stopper opp i en evaluerings- og omstruktureringsdiskusjon rundt NDLA, mener Solberg.

Torstein Tvedt Solberg

VIL HA NY PORTAL: Torstein Tvedt Solberg (Ap) i utdanningskomiteen på Stortinget.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

Frp oppfordrer til utmelding

Flere partier tar grep for å endre situasjonen rundt digitale læremidler i videregående skole.

Nå sender lederen av Stortingets utdanningskomité, Roy Steffensen (Frp), sammen med resten av Frps utdanningsfraksjon, ut et brev til alle sine fylkestingsgrupper.

– Det er en oppfordring til alle våre fylkestingsgrupper i Norge om å trekke seg ut av NDLA, sier komitemedlem Åshild Bruun-Gundersen (Frp), som fronter saken for Frp.

Hun sitter også på fylkestinget i Aust-Agder, der Frp allerede har foreslått NDLA-utmelding. Bruun-Gundersen sier absolutt alle Frp har vært i kontakt med, blant andre lektorlaget, Elevorganisasjonen og forleggerforeningen, er sterkt negative til NDLA.

Bruun-Gundersen mener fylkeskommunene har skapt en monopolordning.

– De bruker sin innkjøpsmakt til å ødelegge markedet, og gi norske videregåendeelever dårligere digitale læremidler enn de ellers kunne ha fått. Det hjelper jo heller ikke at det har vært en rekke kritikkverdige forhold innad i NDLA, som gjør at Telemark og Aust-Agder nå ønsker å involvere Økokrim. Dette prestisjeprosjektet fra Stoltenberg II-regjeringen har fått lov å leve i ti år, men nå ser vi at NDLA er en flopp, mener Bruun-Gundersen.

– Men er det ikke bra at vi har en offentlig aktør som sørger for gratis digitale læremidler til norske videregåendeelever?

– Fylkeskommunen bruker 445 kroner per elev inn i en monopolsituasjon som struper innovasjon i bransjen, fratar lærerne valgfrihet, og skaper et produkt vi mener ikke er bra nok. Markedet er klare for å lage gode læringsverktøy, det handler bare om at fylkeskommunene må frigjøre pengene og slutte med den monopolsituasjonen som er etablert, sier Bruun-Gundersen.

John Arve Eide

STYRELEDER: John Arve Eide, styreleder i NDLA og opplæringssjef i Akershus.

Foto: Ann Kristin Ohrstrand / Akershus fylkeskommune

NDLA-leder: – Et annet selskap i dag

NDLAs styreleder John Arve Eide, reagerer slik på oppfordringen fra Frps utdanningsfraksjon på Stortinget:

– Jeg regner med at utgangspunktet for dette er det mediebildet som er skapt av NDLA den siste tiden, med utgangspunkt i revisjonsrapportene som belyser NDLA slik det var før 2015. Vi har også hatt en grundig behandling av dette i Hordaland fylkeskommune, der kontrollutvalgets leder sier at NDLA fremstår som et helt annet selskap i dag, sier Eide.

– Med utgangspunkt i dét, tenker jeg at vi til enhver tid forholder oss til gjeldende politisk vedtak, men jeg er opptatt av at oppslagene må ha utgangspunkt i de fakta som er om NDLA per i dag. Og det skal vi sørge for at de får på bordet.

– Hvilke fakta er det viktig for dere å få frem?

– De avvikene som er påpekt, er rettet opp. Vi har noen avvik som gjenstår, som vi rapporterer på nå innen 1. desember. Så er det slik at NDLA er en delingsarena, en innkjøper, en produsent og en distributør av læremidler. Og i det bildet er det viktig at fylkeskommunene har et organ som gjør at vi får økt kvalitet for de midlene vi bruker på digitale læremidler i Norge.

– Men det er jo nettopp kvaliteten flere mener ikke er god nok?

KS sitt barometer viser jo at lærere og elever er fornøyde med NDLA, samtidig som vi, som alle andre, har forbedringspotensial. NDLA må, i likhet med alle andre, være i stadig utvikling for å treffe behovene hos elever og lærere, sier Eide.

– Hva vil det ha å si for NDLA dersom flere fylkeskommuner melder seg ut eller slutter å betale?

– Det vil bety at vi klarer å levere færre læremidler enn i dag, og at elevene opplever en forringet kvalitet på det vi leverer på sikt, sier Eide.

Kent Gudmundsen

VIL SE PÅ MULIGHETER: Kent Gudmundsen (H), nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget.

Foto: Kathrine Mørkved / NRK

Høyre vil ha et nytt system

Høyres Kent Gudmundsen har lenge vært kritisk til hvordan NDLA-ordningen fungerer. Han sitter som nestleder i utdanningskomiteen.

Gudmundsen sier Høyre ikke er avvisende til en portal etter dansk modell, og at NDLA uansett ikke bør være noen stor produsent av fagstoff i fremtiden.

– Vi skal ikke lukke døren for noen virkemidler. NDLA må fremover være en plattform som gir åpen tilgang til grunnleggende informasjon innenfor ulike fag, som andre aktører kan benytte seg av. Da kan NDLA ha en funksjon i å understøtte et mangfoldig læremiddelmarked, sier han.

– NDLA skal være en basisressurs, og må ikke ha som rolle å være et komplett læremiddel, mener Gudmundsen.

Høyres skolepolitiker mener NDLA i sin tid var riktig for å få til et digitalt skifte i skolen, men at samarbeidet nå har vært med på å skape det han kaller en «dypt problematisk» markedssituasjon.

– Derfor er det særlig viktig at Rogaland og andre nå trykker på pauseknappen og ser på NDLAs funksjon og rolle når vi skal sikre gode digitale læremidler i fremtiden, sier Gudmundsen.

Han mener det er naturlig å gjøre endringer i forbindelse med at nye læreplaner og -midler kommer fra 2020.

– Der vil Høyre ta til orde for mekanismer inn mot forlagsbransjen som gjør at vi får til et mangfold i digitale læremidler. Innretningen og virkemidlene skal vi komme tilbake til, men det viktigste er at vi unngår en monopolsituasjon, for det er det absolutt ingen som er tjent med.

– Hvilken plass kan NDLA ha i en slik fremtidig løsning?

– NDLA er jo et nettsted som har betydelig informasjon og ressurser, gjennom at samfunnet nå faktisk har brukt mange, mange millioner på det. I så måte vil det være galt å bare kaste det på båten. Jeg tror NDLA med sitt innhold kan være en bidragsyter til andre aktører som kan lage mer interaktive og spennende produkter på bakgrunn av informasjonen som er systematisert gjennom NDLA, sier Gudmundsen.

Magne Aasbrenn, leder for Noregs Mållag

POSITIV: Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, sier NDLA er viktig for norske nynorskbrukere i videregående skole.

Foto: Noregs Mållag

Mållaget er positive til NDLA

Ikke alle er negative til NDLA. Både Høyre og Ap mener altså samarbeidet var riktig i sin tid, og at noe av det som er skapt er bra.

I kjølvannet av NRKs saker om NDLA, har vi blitt kontaktet av en håndfull videregående-lærere som er hyppige NDLA-brukere, og fornøyde med produktene som blir levert. Noregs Mållag har også tatt kontakt for å formidle at NDLA gjør en god jobb for nynorsken.

– NDLA har fått mye tyn, men for dem som skriver nynorsk i landet, gjør NDLA en viktig jobb. Som en stor offentlig aktør leverer de konsekvent de digitale lærebøkene på både nynorsk og bokmål, sier Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag og tidligere videregående-lektor.

Dette må ivaretas selv om NDLA får en mindre rolle i fremtiden, og det i stedet opprettes en ny portal, mener Aasbrenn.

– Da må det være et ufravikelig krav at leverandørene har produkter på både bokmål og nynorsk, som en kan skifte mellom med ett enkelt tastetrykk, sier han.

– Farlig med NDLA i grunnskolen

Aps Torstein Tvedt Solberg sier det er en selvfølge at et slikt krav legges inn for de private aktørene som skal slippe inn i portalen. Han håper nå å få Stortinget med seg på denne, men vil ikke mene for mye om hva fylkeskommunene gjør med NDLA.

– Vi ønsker en helt annen struktur, og synes beslutningen Rogaland tok var klok, men jeg skal ikke mene noe bastant om medlemskapene til de enkelte fylkeskommunene, sier Solberg.

Gudmundsen i Høyre sier vedtaket i Rogaland er viktig, særlig fordi flere kommuner nå diskuterer et mulig NDLA-samarbeid også i grunnskolen.

– Det tror jeg er en farlig vei å gå. Det er bra at vi nå kan få en debatt i kjølvannet av vedtaket i Rogaland, der vi kan se på NDLAs rolle og hvor stor andel av læremiddelpotten fylkeskommunene skal bruke på NDLA, sier han.