– Det blir nok flere brunsnegler i hagene i år enn det var i fjor, sier forsker og førsteamanuensis i biologi ved Universitetet i Bergen, Bjørn Arild Hatteland.
Brunskogsneglen har stått på den norske svartelisten over arter siden 2012.
Arten stammer trolig fra Spania eller Frankrike, og ble første gang oppdaget i Norge i 1988. Siden har den spredd seg til alle fylker bortsett fra Finnmark.
- Les også:
Saks og øl
Fortsatt klippes det snegler for harde livet i norske hager. Ølboller er det også mange av.
Mange er også gått over til hagevekster som sneglene ikke liker. Det gjelder planet som begonia, fuksia, roser, valmuer og rododendron.
For fire år siden var den registrert i 192 av Norges 429 kommuner.
- Les også:
Brunskogsneglen legger opptil 400 egg, som klekkes etter en til to uker. Derfor blir den satt lite pris på av landets hageeiere.
– I august begynner sneglene å legge egg som skal være grunnlag for neste års stamme. Derfor bør man sette i verk tiltak for å bekjempe problemet så snart som mulig, sier Bjørn Arild Hatteland.
Flått og orm som i fjor
Andre «fryktede skapninger» som flått og hoggorm ser det ut til å bli like mye av i år som i fjor. På tørre og varme dager pleier hoggormen å krype i skjul.
Om du likevel skulle møte på en hoggorm, har zoolog Dag Dolmen ved NTNU et godt tips:
– Da henter du frem fotografiapparatet eller mobiltelefonen. Legg deg ned på en halv meters avstand fra hoggormen og ta et fint bilde. Da har den trukket seg tilbake eller i ferd med å gjøre det så det er viktig å være rask. En hoggorm vil aldri angripe.