EU setter mordersnegl på dødsliste

EU erklærer den forhatte brunskogsneglen krig og gir landene en plikt til å aktivt å bekjempe inntrengeren. Norge nøyer seg med å lage en svarteliste.

Brunskogsnegle

Brunskogsneglen har mange navn som illustrerer dens popularitet. Nå har den fått en ny, mektig fiende: EU.

Foto: Arild Andersen / Bioforsk

Innsatsen mot mordersnegler, rynkeroser, grå ekorn og en rekke andre uønskede arter, skal trappes kraftig opp innen EU, skriver den danske avisen Politiken.

Ifølge en ny EU-forordning skal arter som truer det biologiske mangfoldet, settes på en såkalt «dødsliste». Og disse artene får alle medlemsland en aktiv plikt til å bekjempe på statlig og kommunalt nivå.

Men forordningen (som er en slags EU-lov) vil ikke gjelde for Norge fordi naturforvaltning ikke er en del av EØS-avtalen. Det bekrefter avdelingsdirektør Lindis Nerbø i Klima- og miljødepartementet.

Ikke plikt i Norge

Brunskogsnegler i bøtte

IKKE PÅLEGG: Regjeringen vil ikke pålegge nordmenn å bekjempe brunskogsnegler.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

I stedet satser norske myndigheter en ny forskrift som skal inneholde en egen liste over arter som det er forbudt å spre i Norge.

Hittil har Artsdatabanken hatt en egen svarteliste, men nå kommer altså en slik liste i en mer bindende form. Forskriften er ventet å komme i løpet av sommeren.

– Dette har hittil vært uregulert område i Norge, men nå tydeliggjør vi hvilke arter som ikke er tillatt i Norge, og vi innfører et generelt aktsomhetskrav, sier Nerbø.

– Vil det bli forbundet med straff å spre uønskede arter?

– Nei, vi legger opp til et generelt aktsomhetskrav, men ikke en plikt til aktiv å fjerne uønskede arter.

Ikke pålegg om å plukke brunsnegler

Nerbø sier at det er utelukket å pålegge folk å plukke brunskogsnegler i egen hage, eller å gi hagesentrene påbud om å hente tilbake sneglene.

– Vi kan ikke gi dette tilbakevirkende kraft, og forskriften vil heller ikke inneholde pålegg om aktiv bekjempelse, sier Nerbø.

Norske myndigheter laget i 2008 en egen handlingsplan for å bekjempe brunskogsneglen (iberiasneglen), men den inneholder ikke mye annet enn råd for bekjempelsen.

Vil kreve økonomisk ansvar

Christian Steel

SKUFFET: Christian Steel er biolog i SABIMA som er samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

Foto: SABIMA

– Forskriften kommer altfor sent, og vi frykter den gjør altfor lite, sier Christian Steel, generalsekretær i SABIMA, samarbeidsrådet for biologisk mangfold til NRK,

Han syns det er interessant at EU øker satsingen på å bekjempe skadelige arter, og mener Norge må følge etter – og innføre plikt til aktiv bekjempelse.

– De som bryter reglene må også stilles økonomisk til ansvar, sier Steel.

Ga opp kampen

Sneglemidler på hagesenter

FRIVILLIG: Hyllene på hagesentrene er fulle av sneglegift, men bekjempelsen blir fortsatt frivillig for kommuner og hageeiere.

Foto: Signe Karin Hotvedt / NRK

Re kommune i Vestfold er den kommunen som mest intenst har jobbet for å utrydde brunskogsneglen, med en rekke tiltak som gratis sneglegift og belønningsordninger.

Etter tre års intens innsats er ikke resultatet oppløftende, selv om 63 000 snegler ble samlet inn første året. Nå er prosjektet avsluttet.

I Danmark satser miljøminister Kirsten Brosbøl på å ha en ny samlet plan for bekjempelse av uønskede arter innen utgangen av 2016. Den konkrete bekjempelsen av blant annet brunskogsneglen skal nå settes ut på anbud, skriver Politiken.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt