– Vi forholder oss til hvordan ting skal være, ikke hvordan vi synes det skal være. Det viktigste for oss er at folk forstår hva som står i det vi skriver, sier Holmås.
Bergen tingrett har i alle år brukt bokmål i sin kommunikasjon, målformen som brukes i Norges nest største by. Tingretten dekket da kun selve bykommunen, men har i senere år blitt utvidet til å favne også om nabokommuner.
Forklaringen på det plutselige byttet av målform ligger i at Bergen tingrett nå er utvidet til å dekke hele 20 kommuner i Hordaland. Det var sammenslåingen med Nordhordland som bikket tallet over i nynorskens favør.
- LES OGSÅ:
– Viktig at de bruker pålagt målform
– Et flertall av kommunene i virkeområdet er nynorskkommuner. Da sier Målloven at et statsorgan som Bergen tingrett skal bruke nynorsk i sin eksterne kommunikasjon, sier Lars Ivar Nordal i Språkrådet.
Presiseringen kommer etter at Noregs Mållag reagerte på tingrettens annonsering i regionavisen Bergens Tidende.
– Noen av kunngjøringene deres var på bokmål, forteller Live Havrå Bjørnstad i mållaget.
– Er det så farlig?
– Ja, det er viktig at offentlige institusjoner bruker den målformen de er pålagt å bruke, og for at nynorsk - som er et minoritetsspråk - fortsatt skal være et levende bruksspråk, sier Bjørnstad.
REAGERTE: Live Havrå Bjørnstad i Noregs mållag sier det er viktig at offentlige instanser bruker korrekt målform.
Foto: Christian Lura / NRKFrykter misforståelser
Holmås innrømmer at omleggingen blir en utfordring for de ansatte. Ikke minst fordi det er stor forskjell på ordlyden i juridisk terminologi på bokmål og på nynorsk.
– Vi sender ut brev til folk hele tiden, og det er dumt hvis de ikke forstår hva som står skrevet. Det er et generelt problem med domstolsvirksomheten. Klart språk er veldig viktig for oss, sier hun.
- LES OGSÅ:
