– Vi gjør dette for å gi barna et best mulig fundament i norsk. Det klarer vi best om vi blander barn, med bakgrunn fra både Norge og andre land, sier Bergens ferske skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) til Bergens Tidende.
Sammen med Frp har Høyre i byrådet foreslått at maksimalt syv av ti barn i barnehagen kan være minoritetsspråklige. Mandag kveld fikk det flertall i oppvekstkomiteen, og nå blir forslaget etter alle solemerker vedtatt i bystyret 26. januar.
Det blir i så fall første gang i Norge at det settes et tak på hvor mange innvandrerbarn det kan være i en barnehage.
Det er i første omgang i tre barnehager i Årstad bydel ordningen skal prøves frem til 2017. Aps Pål Hafstad Thorsen støtter byrådet, og sier de er villige til å prøve ordningen i andre bydeler.
– Skal styrke språkopplæring
Skolebyråden sier forslaget er ment å styrke språkopplæringen i barnehagen.
SPRÅKOPPLÆRING: Skolebyråd Jana Midelfart Hoff (H) mener forslaget vil styrke språkopplæringen.
Foto: Jon Bolstad / NRK– Vi vet at andre byer som Oslo har slitt med å få god nok språkopplæring i barnehager hvor det er veldig få barn med norsk bakgrunn, sier Midelfart Hoff.
LES OGSÅ:
I Oslo frykter imidlertid skolebyråd Anniken Hauglie (H) at et innvandrertak vil gi lengre reisevei, og at noen foreldre dermed kan velge ikke å sende barna i barnehagen.
Det standpunktet styrkes av en Fafo-rapport som viser at det ofte er praktiske grunner til at innvandrerbarn ikke går i barnehagenn.
– Foreldre må være seg sitt ansvar bevisst, men det må også kommunene. De må tenke gjennom hvilket tilbud de gir, og om de klarer å nå fram til alle familier med det generelle tilbudet, sa Fafo-forsker Beret Bråten da NRK omtalte rapporten i august i fjor.
Oslo-byråd Hauglie heller ikke enig i at foreldrenes bakgrunn skal ha noe å si for hvilken barnehage barna skal få gå i.
– De fleste av dem som går i barnehage her, er født og oppvokst i Oslo. Vi er opptatt av at alle barna er Oslo-barn, sier hun til Bergens Tidende.
