NRK Meny
Normal

Ønsker barnehageplass – klarer ikke søknadsprosessen

Barn av innvandrere mister viktig norskopplæring fordi foreldre ikke forstår hvordan de skal skaffe barnehageplass, ifølge en ny Fafo-rapport.

2450 barn med minoritetsspråklig bakgrunn går ikke i barnehage før skolestart. Dermed går de glipp av viktig norskopplæring. Men ofte handler det ikke om motvilje. Mange foreldre forstår ikke hvordan de skal få en barnehageplass. Reporter: Rima Iraki

Abdi Farah Diriye ønsker at sønnen skal gå i barnehagen for å lære seg Norsk.

2450 barn med minoritetsspråklig bakgrunn går ikke i barnehage før skolestart.
Dermed går de glipp av viktig norskopplæring før de begynner på skolen. Men ofte handler det ikke om motvilje. Mange foreldre ønsker seg en barnehageplass, men de forstår ikke hvordan de skal få en barnehageplass.

Paramjit Buttar

Paramjit Buttar mener det er viktig for datteren å gå i barnehage

Foto: NRK

Paramjit Buttar og Abdi Farah Diriye gjør som flertallet, og sender barna i barnehagen.

– De lærer seg norsk, og vet hvordan de skal oppføre seg når de kommer på skolen. De er mer sosiale enn om de er hjemme, sier Buttar.

– Vi prøver å lære sønnen vår somalisk hjemme, så det er viktig at han får lære norsk i barnehagen, sier Diriye.

– Ulempe i skolen å droppe barnehage

91,5 prosent av minoritetsspråklige barn mellom tre og fem år, går i barnehagen. Det tilsvarende tallet for alle norske barn er 96,5 prosent.

Likevel er forskerne bekymret for andelen på 8,5 prosent, om lag 2450 minoritetsspråklige barn, som ikke får et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen.

Fafo-forsker Beret Bråten

Fafo-forsker Beret Bråten vil at kommunene skal ta mer ansvar

Foto: NRK

– Barnehagen er et frivillig tilbud. Men undersøkelser viser at de som ikke har gått i barnehagen stiller på skolestart med en ulempe, og de drar med seg dette videre. Det er viktig faglig, men også kjempeviktig sosialt. Å bli en del av et skolemiljø uten å kunne norsk er krevende, sier Fafo-forsker Beret Bråten.

– Vanskelig å søke på nett

Tidligere i sommer kom hun og Miriam Latif Sandbæk med rapporten «Å være seg sitt ansvar bevisst», om språktilbudet til barna som ikke går i barnehage.

I arbeidet med rapporten oppdaget de at det var mange som ønsket å sende barna i barnehage, men ikke fikk det til. Forskeren forteller om foreldre som har mistet barnehageplassen, fordi de ikke har skjønt at man må takke ja innen en tidsfrist.

Jeg spurte barnehagen ved siden av om plass, og de sa gå på nettet. Men jeg skjønner ikke hvordan man bruker nettet, og jeg spurte om de kunne hjelpe meg, men hun sa nei. Jeg fikk ikke god hjelp fra dem.

Fafo-rapport: Å være seg sitt ansvar bevisst

– Noen få ønsker ikke å sende barna i barnehagen, men for de aller fleste er det praktiske ting som står i veien. Hvis man flytter inn i kommunen etter fristen for å søke om plass kan man måtte vente et helt år på å få plass. Mange fikser ikke søknadsprosessen på nett med elektroniske koder. De kan få plass på motsatt side av byen, og ikke få til henting og levering uten bil.

– Det er veldig lite vrangvilje, men ganske mange som ikke får det til, slår Bråten fast.

Viktig å starte tidlig

I rapporten går det fram at kommuner har lyktes med å endre foreldrenes holdninger til når barn bør starte i barnehagen, ved å aktivt informerer om at det kan ta fem til sju år for et barn å lære norsk så godt at det kan brukes som undervisningsspråk.

Migrasjonspedagog Sigrunn Skretting

Migrasjonspedagog Sigrunn Skretting oppsøker de som ikke har barnehageplass

Foto: NRK

– De aller fleste forstår at det er kjempeviktig å beherske det norske språket. Men det er en utbredt forestilling om at unger lærer språk veldig fort, så det er nok om barna begynner når de er fem, forteller Bråten.

Oppsøker de som mangler plass

Migrasjonspedagog Sigrunn Skretting er en slags barnehage-detektiv. Hun sporer opp de som ikke går i barnehage i bydel Bjerke i Oslo. Det er en omfattende jobb.

Fafo-rapport om minoritetsspråklige og barnehage

Fafo-rapporten om minoritetsspråklige og barnehage kom tidligere i år.

Foto: Skjermdump

– Vi sender brev, ringer, oppsøker dem med tospråklig assistent, så vi er sikre på at de forstår budskapet vårt, forklarer hun.

Det har gitt resultater, ifølge bydelen. I fjor hadde alle barna som begynte på skolen gått minst ett år i barnehagen.

– Kommunene har et ansvar

Beret Bråten mener flere kommuner og bydeler bør gjøre en innsats så alle har en reell mulighet for å få et tilbud.

– Det handler om informasjon, og å vise fram hva tilbudet går ut på. Det handler om økonomi, ikke alle kan prioritere egenandelen for barnehage når de har trange rammer. Det handler om å oppsøke de som ikke går i barnehage, gi dem et tilbud, og hjelpe dem gjennom søknadsprosessen, sier Bråten.

– Foreldre må være seg sitt ansvar bevisst, men det må også kommunene. De må tenke gjennom hvilket tilbud de gir, og om de klarer å nå fram til alle familier med det generelle tilbudet, sier Bråten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger