Skjermbilete frå nettstaden marinetraffic.com den 7. desember i fjor viser korleis 8–9 store skip den dagen låg i kø utanfor Fedje i Hordaland.
Tankskipa venta på å få komma til kai på Sture eller Mongstad. Eitt var eit fullasta shuttleskip frå Nordsjøen.
– Det var opp mot storm frå sør. Med så mange store skip på éin stad i uvêret aukar ulukkesrisikoen.
Det seier Jan-Hugo Holten, saksbehandlar for marine saker i Norges Miljøvernforbund.
– Alvorleg
Sjøtrafikkstasjonen på Fedje forklarer kødanninga slik:
«Når det blåser over 20 m/s i stø vind, slipper vi ikke inn fartøyer over 20.000 bruttotonn som fører farlig eller forurensende last. I tillegg slipper vi de ikke nærmere enn 10 nautiske mil fra kysten.»
Holten meiner det bør vera slepebåt heilt i nærleiken når uvêr gir tankskipkøar.
– Desse ventande skipa blir no overlatne til seg sjølv. Viss eitt av dei får motorhavari, utan slepebåtar rundt dei, er situasjonen alvorleg og vanskeleg å handtera.
– Gambling
Han meiner ein ekstra slepebåt til 20 millionar kroner årleg er verd pengane.
– Me har ikkje råd til å gambla med kysten vår.
Hittil har Noreg vore skåna for verkeleg store oljeutslepp langs kysten. Dei største har vore nokre hundre tonn bunkersolje.
– Men sjølv det gjer stor skade på naturen og tar lang tid før det forsvinn, seier Holten.
For fleire år sidan laga styremaktene eit scenario på eit 40.000 tonns oljeutslepp. Det viste at forureininga kan bli spreidd med Golfstraumen heilt opp til Lofoten.
– Ei slik «asfaltering» vil øydelegga norskekysten med oljesøl.
– Tryggleiksmargin
Beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket meiner derimot dagens ordning er trygg.
– Ved sterk vind er det sikraste at skipa ventar, slik som i desember og no nyleg. Når fartøya ligg langt nok ute frå kysten er tryggleiksmarginen god.Trafikksentralen overvakar dei tett og kallar ved behov opp slepebåtar frå Mongstad eller Sture.
– Me er ikkje urolege for at dette ikkje er tilstrekkeleg, seier Ly.
– Flaks
Holten viser til at tre havneslepebåtar på Mongstad er berre designa for signifikant bølgehøgde 2,5 meter, ikkje for offshore eller havgåande slep.
Og han meiner Kystverket lener seg på at dei ikkje er ansvarleg for tankskip som ligg meir enn 10–12 nautiske mil utanfor norskekysten.
– For ti år sidan sa dei at skip som ligg der utanfor norsk territorialgrense ikkje er deira ansvar.
Ly avviser argumentet.
– Me lar ikkje skipa sigla sin eigen sjø. Me har eit betre overvakingsregime i dag enn før.
Likevel uttrykte Kystverket i går uro for beredskapen og at det til tider er flaks som avgjer om grunnstøytingar fører til større utslepp i naturen.