– Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket

Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» avslørte tirsdag at den offisielle granskingsrapporten etter dødsdykket i Skånevikfjorden i 1978 ble endret, slik at det fremsto som at David Hoover døde av selvforskyldt CO₂-forgiftning.

I virkeligheten var det tekniske problemer som forårsaket dødsfallet, et dødsfall som kunne vært unngått dersom Arbeidstilsynet ikke hadde gitt dispensasjon til å gjennomføre verdensrekorddykket uten reserveluft.

LES MER: Det dypeste dykket

Hilde-Marit Rysst, forbundsleder i Safe og øverste tillitsvalgt for tusenvis av ansatte i oljebransjen, sier dokumentaren gjorde sterkt inntrykk.

– Det er trist at så skjebnesvangre historier ligger bak den fantastiske velferden vår. Det at vi ikke har vært åpne om dette, og undersøkt det grundig, gjør meg veldig, veldig trist på nasjonens vegne, sier Rysst.

Vil gi oppreisning

Safe-lederen ser ikke bort fra at historien om Norges oljerikdom kunne vært annerledes dersom det med en gang hadde blitt kjent hva som hadde skjedd.

– Hadde man sagt den hele og fulle sannheten den gangen, hadde vi kanskje ikke kommet der vi er i dag, sier Rysst.

Hun har vært involvert i saken om nordsjødykkerne siden tidlig på 2000-tallet, og er fornøyd med erstatningen de norske dykkerne fikk. Nå mener hun også Skånevik-dykkerne må få oppreisning.

– Har lenge hatt mistanke

Øystein Håland er tidligere nordsjødykker. Han har gjort en rekke dypvannsdykk, og på det meste vært nede på 180 meters dyp.

I 1996 ga han seg. Nå jobber han som dykkerinstruktør ved Høgskolen i Bergen.

Håland sier han ikke er overrasket over hva som kommer frem om etterspillet etter Skånevik-dykket.

– At rapportene ble endret, er jo kriminelt, og egentlig sjokkerende. Men i miljøet har det lenge vært en mistanke om at denne saken var manipulert, sier Håland.

– Skulle ikke se dagens lys

Han forteller at han selv var involvert i saker der uønskede hendelser og ulykker ble forsøkt dekket over, av hensyn til fremdriften i prosjektet.

– Selv om man støter på problemer, er det vanskelig å stoppe opp. Da legges skylden på dykkeren, sier Håland.

Selv om han opplever dykkerbransjen som lukket, understreker Håland at han tror forholdene har bedret seg de siste årene.

– Men når jeg sluttet i 1996, var det fortsatt ikke alt du kunne si. Jeg har opplevd at vi dykkere ikke ble trodd, og fikk trusler om at vi aldri mer fikk jobbe hvis vi sa noe. I saker der alvorlighetsgraden var for høy, skulle ikke hendelsene se dagens lys, forteller Håland.

Ber om gransking

I kjølvannet Brennpunkt-dokumentaren har flere tatt til orde for at saken bør granskes. Det er et krav Safe stiller seg bak.

– Det kan godt være vi kan lære noe av det som skjedde den gangen, sier Rysst.

Arbeidsminister Robert Eriksson sier at han anser seg ferdig med nordsjødykkersaken, også Arbeidstilsynets gransking.

LES MER: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten