Hopp til innhold

Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten

Statsadvokaten som henla Skånevik-saken fikk aldri vite at Arbeidstilsynet tillot dykkere å operere uten reserveluft. En ung amerikaner døde under rekorddykket. Nå krever flere at saken blir gjenopptatt.

Sesongpremiere! I en norsk fjord skulle amerikanerne gjøre det dypeste arbeidsdykket noensinne. Et dykk som skulle sikre Norges fremtid som oljenasjon. Noe gikk fryktelig galt, men myndighetene konkluderte med at det var en suksess. Hvordan var det mulig? Og hva har det gjort med de som levde videre?

Se Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket».

– Jeg reagerer sterkt på at Arbeidstilsynet utelot dispensasjonen til å dykke uten reservegass fra sin sluttrapport, sier Svein Simonnæs, som var Statsadvokat i Hordaland i 1978, og henla etterforskningen etter Skåneviksdykket.

– Hadde jeg fått vite at Arbeidstilsynet tillot dykkerne å jobbe på 320 meters dyp, uten reserveluft, så hadde jeg selvfølgelig bedt om at dette ble etterforsket skikkelig, sier han. Da ville jeg ikke henlagt saken.

Han ser alvorlig på at dykket ble gjennomført, uten reserveluft.

Rapporten fra ettergranskingsutvalget er tydelig blitt endret

Rapporten fra Ettergranskingsutvalget er tydelig blitt endret.

Foto: Skjermdump fra Ettergranskingsutvalgets rapport

Arbeidstilsynet hadde gitt dispensasjon til å ikke brukte reserveluft på verdensrekorddykket.

Når de senere også skulle etterforske ulykken utelot etaten å nevne dispensasjonen, og konkluderte med at dykkeren døde av selvforskyldt CO₂-forgiftning. En dødsårsak som var i strid med den offisielle obduksjonsrapporten fra Gades Institutt i Bergen.

Norske dykkere fikk i stand en gransking av Arbeidstilsynets etterforskning, og det er under denne granskingen at sentrale vitneforklaringer ble endret, slik at det fremstod som at vitnene støttet Arbeidstilsynets konklusjon.

Krav om ny gransking

Hogne Hongset i fagforbundet Industri Energi.

Hogne Hongset

Foto: Arild Theimann

– Det er direkte kriminelt at vitneforklaringer blir endret, og dette burde vært tatt opp igjen, sier forfatter Hogne Hongset.

Han har bak seg flere tiår i oljeindustri og fagbevegelse, og har engasjert seg for Nordsjødykkerne.

I går dokumenterte NRK Brennpunkt hvordan en offisiell granskingsrapport ble endret etter et dødsdykk i Skånevikfjorden. Dykket skulle bevise at det var mulig å legge rør i Norskerenna, men alt gikk galt. En rekke tekniske problemer førte til at dykkeren David Hoover ikke fikk pustegass og døde.

– Jeg er rystet, men ikke overrasket over hvordan til ble lagt lokk på denne saken. Det viser hvor betent denne saken var, sier Hognset.

Også de tidligere Nordsjødykkerne, Jan Christian Warloe og Arne Jentoft, krever at granskingen av ulykken blir gjennomgått på nytt.

– Alvorlig

Arve Kambe (H)
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Jeg får flau smak i munnen, sier Arve Kambe i Høyre, leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

– Det er klart at feilrapporteringer og feilinformasjon det er alvorlig, uansett om det skjer på 70-tallet eller i dag.

Kambe mener det er opp til politimyndighetene å vurdere hva de skal gjøre med ettergranskingsrapporten som ble endret.

Arbeidstilsynet sier i en skriftlig redegjørelse at de ikke kan ta stilling til hvilke valg som ble gjort for 37 år siden

Robert Eriksson

Robert Eriksson sier seg ferdig med nordsjødykkersakene.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Arbeidsminister Robert Eriksson sier i dag at han anser seg ferdig med nordsjødykkersaken, også arbeidstilsynets gransking.

– I jakten på det sorte gullet har vi opplevd for mange tragiske skjebner, sier Eriksson.

– Mitt fokus i dag er at det skal være trygge og forutsigbare arbeidsforhold for alle arbeidstakere i Norge, også de som arbeider innenfor dykking. Norske myndigheter har gjennom flere år iverksatt en rekke tiltak for oppfølging av både norske og utenlandske dykkere, sier ministeren.