– «Oslo-hatet» forplantet seg i media

I går kveld ble det klart at Høyre sier nei til å gi en statsgaranti på 35 milliarder kroner til OL i Oslo i 2022.

Samme dag som Høyre skulle møtes, slo VG stort opp hvilke krav IOC stilte til arrangøren. «Cocktail-fest» med Kongen skal ha vært ett av punktene på listen, noe som fikk mange til å reagere.

– VG gjorde en god jobb med å gjøre informasjonen om denne pampefest-arrogansen fra IOC tilgjengelig for folk. Dette var jo tidlig en del av debatten, men i oppslaget i går hadde man mer håndfaste beviser, sier medieviter Erik Knudsen ved Universitetet i Bergen.

Høyre avviser imidlertid at det var kravene fra IOC-toppene som var avgjørende for deres konklusjon.

• LES OGSÅ: Oslo-OL regnet med udokumenterte effekter

– Det var mangelen på entusiasme som overskygget alle andre enkeltargument. Det var heller ingen entusiasme blant de i vår gruppe som var for et OL, sa kulturpolitisk talsmann Svein Harberg i Politisk kvarter på NRK P2 torsdag morgen.

– VG-oppslaget kom såpass sent at jeg ikke tror det var viktig for avgjørelsen. Men hvis Høyre hadde sagt ja til OL, ville IOC-kravene som kom frem i artikkelen gjort det mye vanskeligere å forsvare. Men saken om pampefesten er viktig for hvordan man nå diskuterer avgjørelsen, mener Knudsen.

– De vet det selger aviser

Medieviteren mener det er vanskelig å slå fast om enkeltmedier har hatt en agenda i OL-saken, men heller mot at det i så tilfelle uansett ikke har vært avgjørende i dekningen.

– Det går jo an å spekulere i at VG ønsket et nei til OL, og at dette oppslaget samme dag som Høyre skulle møtes skulle være spikeren i kisten. Men det handler nok mer om å selge aviser og gjøre seg selv viktige, tror Knudsen.

Han mener media først og fremst er styrt av markedslogikk, og viser til Dagbladets meningsmåling tidligere denne uken.

– De spurte først om folk ville ha OL. Hvis de sa nei, spurte de igjen om de ville ha et billig-OL, uten å spesifisere noe tall. Det var et forferdelig spørsmål, men gjorde at de kunne lansere en sak om «sjokktall». Det er nok noen som vil mene det er kampanjejournalistikk, men jeg tror først og fremst det handler om at Dagbladet vet at dette selger aviser, sier Knudsen.

– Oslo-skepsisen forplantet seg

Han viser til at meningsmålingene har vært relativt stabile over lang tid, og tror derfor ikke mediedekningen av OL-saken har bidratt til å flytte folk hverken fra ja- til nei-siden eller motsatt.

Den store mediedekningen har imidlertid bidratt til å gjøre saken viktig for folk flest, og media har også en viktig rolle i å bestemme hvilke argumenter som har vært tillagt mest vekt, mener Knudsen.

– Tidlig i mediedekningen mener jeg å huske at det var en generell skepsis ved at dette var et «Oslo-spørsmål», og det forplantet seg i den videre mediedekningen, sier Knudsen.

I dag gikk bærumsavisen Budstikkas redaktør Kjersti Sortland ut og sa at det ble nei til OL fordi for mange i distriktene «elsker å hate oslofolk».

• LES MER: – For mange som elsker å hate Oslo-folk

Knudsen er enig i at det kan være en av forklaringene på at ikke flere har stilt seg positive til arrangementet.

– Det ble et problem at det foregikk i Oslo, selv om det i seg selv ikke skulle være nok til å si at det her er snakk om «Oslo-arroganse». Men å bruke det som tolkingsramme er enormt effektivt, sier Knudsen.