NRK Meny
Normal

Oslo-OL regnet med udokumenterte effekter

OL-forkjemperne trakk frem folkehelse og økt frivillighet som viktige grunner til å arrangere OL i Oslo. Men kvalitetsikrerne klarte aldri å dokumentere at vinter-OL har slike effekter.

Slik er det tenkt at et mulig OL i Oslo 2022 kan se ut.

Oslo 2022 regner med at OL vil bedre folkehelsen, selv om ingen studier tyder på at det er tilfellet.

Foto: Illustrasjon: Snøhetta/Cowi

Etter at Oslos OL-søknad ble trukket tirsdag, har Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland måttet forsvare at kommunen har brukt 110 millioner kroner på arbeidet med søknaden.

Stian Berger Røsland

Byrådsleder Stian Berger Røsland må forsvare kommunens ressursbruk.

Foto: NRK

– Vi har fått en søknad som kvalitetssikrerne sa var meget god, robust, og som ikke har noen svakheter, sa Røsland til NRKs nyhetsmorgen i dag tidlig.

Men kvalitetssikringsrapporten Røsland henviser til, pekte på flere utfordringer med søknaden.

Argumenterte med abstrakte verdier

Konsulentene som har kvalitetssikret planene går ikke god for regnestykket Oslo 2022 har presentert for å få OL til å fremstå som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Oslo 2022 verdsatte bedret folkehelse på grunn av OL til 4,9 milliarder kroner. Engasjerte frivillige regnet de med vil skape verdier for 200 millioner. I tillegg har de i en samfunnsøkonomisk analyse lagt inn at folkefesten og gode kulturopplevelser ville skape verdier for flere milliarder.

Tidligere denne uken trakk Stian Berger Røsland fram nettopp disse verdiene som viktige:

– Vi har mulighet til å utløse fantastiske effekter hvis vi gjør dette. Vi kan skape en ny generasjon frivillige. Vi kommer til å styrke norsk idrett, det er viktig i et folkehelseperspektiv. Det er viktig å bidra til at folk er aktive og sørge for at vi har sterk og god idrettsbevegelse i Norge, sa byrådsleder Stian Berger Røsland på Politisk kvarter tidligere i uken.

Måtte overstige 18 milliarder

Men ifølge kvalitetssikringsrapporten til Det Norske Veritas er det ikke mulig å tallfeste dette.

Verdien av gode opplevelser, bedret helse for fremtiden, turisme og framtidige inntjeninger på bedre infrastruktur må overstige 18 milliarder kroner dersom OL skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, kommer det fram i Veritas-rapporten.

– Verdien av de ikke tallfestede tilleggseffektene må vurderes til over 15.890 millioner kroner for at Økern-alternativet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og til over 18.070 millioner for Kjelsrud-alternativet, heter det i rapporten.

En rekke forskningsrapporter som har sett på effekten av tidligere OL-arrangementer tyder på at det er svært tvilsomt om OL utløser slike positive effekter i det hele tatt.

Bedre folkehelse: 4,9 milliarder

Oslo 2022s egne beregninger fastsatte helseeffekten i befolkningen ved et OL til 4,9 milliarder kroner. Årsaken var at folk ville bli inspirert til å trene, samt flere idrettsanlegg.

– Avhengig av i hvilken grad arrangementet lykkes i å motivere befolkningen til varig økt fysisk aktivitet, innebærer helsegevinstene betydelige kostnadsbesparelser for samfunnet og økt livskvalitet for enkeltmennesket, heter det i utredningen.

Harry Arne Solberg, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim

Harry Arne Solberg, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim, tror ikke OL vil bedre folkehelsa.

Foto: Amund Aune Nilsen / NRK

Men OL vil neppe påvirke befolkningens mosjonsaktiviteter, ifølge professor Harry Arne Solberg. Han viser til internasjonal forskning, og trekker spesielt frem en studie etter London-OL i 2012.

– Dette arrangementet hadde som mål å inspirere en ny generasjon til aktivitet, men forskerne har i ettertid ikke kunnet se noen effekt i befolkningen, sier Solberg.

En analyse etter Sydney OL i 2000 trakk samme konklusjoner som de engelske forskerne, forteller Solberg.

Økt turisme: 1,7 milliarder

Oslo 2022 verdsatte økt turisme etter OL til 2,8 milliarder kroner, på tross av at forskning fra 2011 kommer derimot frem til at det slett ikke er mulig å finne noen målbar økning i turisme knyttet til vinter-OL.

– Vinter-OL har negativ effekt på turisme, under ellers like forhold. Dette funnet er i tråd med resultatene fra tidligere undersøkelser, skriver forskerne, som har sett på store sportsarrangementer fra 1995–2010.

Inspirerte frivillige: 200 millioner

Oslo 2022 regnet med at bruk av frivillige ville gi en samfunnsøkonomisk effekt etter OL.

Antakelsen var at OL ville rekruttere mange som ellers ikke ville brukt tid på frivillig arbeid. En god opplevelse under vinter-OL kunne føre til at disse ville stille opp som frivillige også etter lekene, enten det er for Røde Kors, skolekorpset eller idrettslaget.

– Et slikt økt tilfang av frivillige vil potensielt kunne bety stor nytte for brukerne av disse frivillighetsorganisasjonenes tilbud, selv om vi ikke kan underbygge sammenhengen, heter det i Oslo 2022s analyse.

Denne nytten er satt til å utgjøre 200 millioner kroner. I kvalitetssikringsrapporten går Det Norske Veritas god for at det kan oppstå en slik effekt, men tallfester den ikke.

Folkefest: 2–6 milliarder

Også OL som folkefest er ventet å skape store verdier for samfunnet, fordi mange vil få positive opplevelser og gode minner, og økt vilje til å betale skatt.

– Det er ikke forsvarlig å tallfeste verdien av OL som en nasjonal folkefest. Men den er ventelig betydelig. Oslo2022 har som illustrasjon anslått den til mellom 2 og 6 milliarder kroner, skriver kvalitetssikrerne i sin rapport.

– Viser risikoen ved OL

Morten Stordalen

Fremskrittspartiets Morten Stordalen mener det er umulig for Stortinget politikere å regne på om OL er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

– At ikke engang kvalitetssikrerne klarer å regne på effektene, viser at arrangementet er risikofylt, sier Fremskrittspartiets Morten Stordalen, som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

– Det er ikke mulig for politikere å regne på dette, og nettopp derfor sa vi nei, sier Stordalen.

– Sett i lys av at OL sprekker med rundt 200 prosent i snitt, så kan vi ikke si ja med et så usikkert grunnlagsmateriale, sier han.

Men leder av familie- og kulturkomiteen, Høyres Svein Harberg, synes ikke OLs eventuelle samfunnsnytte er avgjørende:

– Isolert sett er det ikke vesentlig om OL er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi må se på helheten. Hva gjør dette med en by eller bydel, for eksempel. Vi må se på gevinster mot kostnader, sa Svein Harberg om utregningen før Høyre tirsdag endte opp med å si nei til videre arbeid med Oslo-OL.

Les også:

Samfunnsnytte av OL ifølge kvalitetssikringsrapport

Anslag på netto samfunnsøkonomiske kostnader i budsjettet

Økern

Kjelsrud

Netto samfunnsøkonomisk kostnad før ikke-tallfestede tilleggseffekter

15.890

18.070

Netto samfunnsøkonomisk kostnad før tilleggseffekter

17.660

19.850

Tilleggseffekter som tallfestes

Økt aktivitet reiseliv (turisme)

–1.780

–1.780

Ikke-tallfestede tilleggseffekter

Gode opplevelser/folkefest

++++

++++

Helseeffekter som følge av økt fysisk aktivitet

++

++

Idrettsanlegg som fellesressurs

++

++

Sikkerhet og beredskap

+/–

+/–

Miljøbelastning og naturinngrep

Opsjonsverdi for OL/PL for andre

+

+