Eiendomsmekler Jan Endre Strandbakken i firmaet Ketil Koppang landbruk og næringsmekling som er landets største mekler av landbrukseiendommer.
Han har merket en økning i salg av landbrukseiendommer, og ser ikke bort ifra at det kan ha noe med den nye landbrukspolitikken til regjeringen.
– Vi gjør nok det. Vi har ikke fått noe direkte tegn som tyder på det, men mest sannsynlig er det det som trår i kraft, sier eiendomsmekler, Jan Endre Strandbakken.
- Les også: For få selger gården sin
- Les også: Vil ikke selge ubebodde gården
Stuerent å selge
Det er spesielt mange landbrukseiendommer til salgs i Hedmark. På finn.no var det like før helga 66 landbrukseiendommer på markedet i hele landet, det var 19 i Hedmark og seks i Oppland.
Strandbakken tror det har blitt mer stuerent å selge gården sin.
– Det har det blitt. Det er mer og mer vanlig, det merker vi.
- Les også: Vanskelig å kjøpe gårdsbruk
- Les også: Bønder opplever press på matjord
Ketil Koppang landbruk og næringsmekling har solgt 600 landbrukseiendommer siden starten i 2005. De har hovedkontor i Sarpsborg med en avdeling på Eina i Vestre Toten.
Leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, er ikke overrasket over at flere selger gårdene sine.
Foto: Stig Karlo Helstrøm / NRKDet er der Jan Endre Strandbakken jobber, midt i smørøyet for dette markedet.
– Det er det, så det blir veldig mange omsetninger av landbrukseiendommer i dette området her.
– Skremmende utvikling
Leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, er ikke så overrasket over utviklingen på markedet for landbrukseiendommer.
– Med de signalene som har kommet fra regjeringen allerede, og med dem som er på vei, så er det ikke overraskende at flere ser en muligheten for å selge gården med håp om å få bedre betalt enn dem har gjort ført. Da er det heller ikke overraskende at eiendommer blir solgt med andre formål enn å være matproduserende landbrukseiendommer.
Noe som Myki synes er en skremmende utvikling.
– Fra vår side er det viktig at vi opprettholder matproduksjonsgrunnlaget, at det er liv i fjøset og at jorda blir dyrka på en god måte. Og i den grad som utviklingen ikke fører dit så er det uheldig.
