USA-TRUMP/INAUGURATION-IMAGE A Picture and Its Story: Crowd controversy: The making of an Inauguration Day photo

20. januar 2017. Donald Trumps presidentinnsettelse.

Foto: LUCAS JACKSON / Reuters

Tallet som aldri eksisterte

Hvor mange som møter opp er ikke bare et tall. Det er politisk kapital som er oppe for debatt. Der er det ikke stor forskjell mellom Alta og Washington D.C.

1, 2, 3, 4.

Forsøk å telle hvor mange som møtte opp for å hylle Donald Trump 20. januar i år.

5, 6, 7, 8.

Det er ganske mange.

9, 10, 11, 12.

Du vil snart gi opp.

13, 14, 15, 16.

Det er nesten umulig.

Ikke fordi vi tviler på din kapasitet til å telle veldig, veldig lenge. Det handler mer om at hvis du ikke har lagt alt, absolutt alt, til rette for å telle – vil du ikke klare å telle i ettertid. Ingen allmenn tilgjengelig programvare klarer utfordringen. Selv om vi er individer i sinn, blir vi en masse av piksler blandet sammen som grøt på bilder og video.

Derfor estimerer vi store folkemengder.

Det er disse estimatene som står oppe for debatt. Så viktig er disse estimatene at antall mennesker som møtte opp, blir gjenstand for nesten like store diskusjoner som det folk møtte opp for i utgangspunktet.

Både i Alta og Washington D.C.

I den amerikanske hovedstaden har det gjennom historien vært et evig mas om hvor mange som har møtt opp for å hylle presidentene, senest med sammenligningen av Barack Obama i 2009 og Donald Trump i 2017. Den kampen endte beviselig opp i et nederlag for én av dem.

A Picture and Its Story: Crowd controversy: The making of an Inauguration Day photo

Disse to bildene viser presidentinnsettelsen til Donald Trump (til venstre) og Barack Obama. Bildet til venstre ble tatt 12.01 den 20. januar 2017. Bildet til høyre ble tatt én gang mellom 12.07 og 12.26 den 20. januar 2009. Det er ikke helt klart nøyaktig hvor mange som møtte opp til Donald Trumps presidentinnsettelse. Skyer den dagen gjorde at for eksempel satellittbilder ikke ble tilgjengelige. Men Donald Trumps påstand om at det var det største oppmøtet noen gang og at 1,5 millioner var til stede, er blitt motbevist.

Foto: Staff / Reuters

Mer usikkert er det nøyaktig hvor mange som møtte opp.

I Alta 26. august i år gikk det et folketog med tusenvis av mennesker. Det hevdes at over 10.000 mennesker gikk i dette folketoget for å få etablert et sykehus i den største byen i Finnmark. Det er halvparten av byens befolkning.

Tallet kan virke uskyldig i seg selv. Men politikken det står for har evnen til å splitte samfunn på tvers av en region.

Kort om saken. Stortinget har bestemt at Finnmark fylke skal ha to akuttsykehus: I Hammerfest og Kirkenes. Alta har ikke, får ikke, men vil ha, fordi fødende og akuttilfeller må sendes over et ofte vinterstengt fjell til Hammerfest. Får Alta som de vil, frykter Hammerfest for sykehuset de allerede har.

Det er noe mer nyansert enn dette, men det er i bunn og grunn hele konflikten.

I kampen om antallet som møtte opp, har ubevisste løgner blitt delt. Fasiten som skulle være en fasit stemte ikke med fakta.

I et kappløp om sannheten har estimatene variert fra 5000 til 15.000.

Dette er historien om jakten på et tall. På en fasit. Det tar oss over kontinentene. Det tar oss inn i en verden av vonde følelser, stolthet og et ønske om en fasit som ikke er så enkel å finne.

Hvor mange gikk det i Alta folketog?

Dette er et skjermbilde fra én av to droner som filmet folketoget i Alta. Denne dronens video skal bli alfa og omega i jakten på et svar: Hvor mange gikk dette egentlig i dette toget? Videoen er gjengitt med tillatelse.

Foto: GeoNord AS

Én million menn = 400.000

Vi forlater Alta og begynner denne historien i Washington D.C. 16. oktober 1995.

De fleste som er opptatt av store folkemengder, betegner denne datoen som startskuddet, ground zero, kroneksempelet på alle estimeringer.

Dette var dagen for Million Man March. Afroamerikanere i USA følte seg oversett i den politiske debatten og ville ha mer oppmerksomhet om deres kampsaker.

Historien gikk ikke helt riktig så knirkefritt. Oppmerksomheten havnet et helt annet sted.

National Park Service hadde allerede over flere år gitt ut offisielle estimat på store arrangementer i sentrum av Washington D.C. Denne gangen skulle bli deres aller siste gang.

Deres offisielle estimat dagen derpå var 400.000.

Arrangørene var rasende og truet med søksmål. De mente selv det var nærmere 1,5 millioner.

Million Man March

Hvor mange gikk i «Million Man March» i 1995? Dr. Farouk El-Baz ved universitetet i Boston estimerte 837,000 med en feilmargin på 20 prosent. Dette bildet viser i alle fall en imponerende folkemengde.

Foto: Mark Wilson / AP

I ettertid estimerte andre eksperter fra Boston University at 837.000 mennesker møtte. Som forskere hør og bør, inkluderte deres undersøkelser en feilmargin på 20 prosent. Så oppmøtet kunne vært alt mellom 670.000 og like over én million.

Kanskje var det én million menn som marsjerte den dagen. Det får vi aldri vite.

Eksemplene på slike historier fra USA og resten av verden er evige. Et nylig eksempel er en demonstrasjon mot arbeidslivsreform i Frankrike forrige måned. Arrangøren hevdet 150.000 demonstranter, politiet anslo 30.000.

Det finnes få like elleville eksempler i Norge. Den ene som har fått omtale i media var arrangementet Tall Ship Races i Fredrikstad. I motsetning til folketog, er et slikt arrangement over flere dager og med mennesker spredt over en hel by.

Arrangørene selv forventet 600.000 besøkende fordelt over fire dager. På oppdrag for lokalavisen, undersøkte en sosiolog hvor mange som møtte opp. Hans konklusjon: 28.000 besøkende.

Arrangøren og kommunen – som hadde investert store penger i arrangementet – protesterte. De henviste til alle mulige kilder som kunne bekrefte deres versjon om at mange møtte opp. Til slutt kom Telenor ut og mente at minst 84.000 kom på arrangementet, basert på data fra basestasjoner i området.

Ingen ble noe særlig klokere.

Historien avsluttes med at Fredrikstad Fotballklubb oppfordret til omtelling: De inviterte alle besøkende til å komme på deres neste hjemmekamp slik at alle kunne bli talt én gang for alle.

Motstander den gang: Alta.

Tallet som dukket opp fra ingenting

Tilbake til 26. august og folketoget i Alta.

Det regner, det er surt, men likevel møter tusenvis av mennesker opp i folketog for sykehus til Alta. De går med paraplyer, barnevogner, i taktfast marsj fra Rådhuset, langs asfalten på E6 og videre inn til torget i sentrum.

Politioverbetjent Steinar Aas Andersen har ansvaret for sikkerheten. Han vet at 3000 mennesker har meldt sin ankomst på Facebook. Idet han ser utover folkehavet ser han mange som ikke har meldt seg der. Det betyr at det sikkert er minst 3000 mennesker. Hvor mange flere kan det være?

Politioverbetjent Steinar Aas Andersen

Politioverbetjent Steinar Aas Andersen i Alta sentrum nesten to måneder etter folketoget i Alta 26. august. Den dagen sto han i dette krysset og gjorde sitt eget estimat av folketoget i Alta.

Foto: Eskil Wie furunes / NRK

Av ren nysgjerrighet tar han en kjapp video på seks sekunder og teller antall mennesker. 50 mennesker. Seks sekunder. 15 minutters tog. 7500 mennesker. Men er det kanskje 40? Altså, 6000. Alle tallene er omtrentlige, gjort i farten. Skal han hente en klokke og forsøke å få ordentlige estimater? Nei, det er sikkert andre som har tenkt det samme. Tallet er ikke så vesentlig for politiet.

Andersen ville aldri opplyst det videre til en journalist på stedet. Tallene er for omtrentlige. Han melder det videre til operasjonssentralen. De melder det videre til media. Til NRK blir det opplyst om at mellom fem og syv tusen mennesker går i toget.

Allerede samme dag anklages estimatet for å være for konservativt.

Flere innbyggere forsøker seg på varierende estimater. Én privatperson står på verandaen og filmer hele toget. Han legger ut videoen på Facebook og hevder at langt over 10.000 personer møtte opp. Regnestykket bak estimatet hans er enkelt nok: Det var ifølge han cirka 100 personer per tiende meter, toget bevegde seg cirka 100 meter hvert minutt, videoen varte i 14 minutter og derfor var det i alle fall godt over 10.000 mennesker.

Lokalaviser og lokale politikere følger etter. Litt etter litt, så bruker mange fra Alta dette tallet. Det høyeste potensielle anslaget som får spalteplass i pressen, er 15.000.

Estimatene lever sitt eget liv, men ingen forsøker egentlig å telle.

29. september, over én måned etter folketoget har gått av stabelen, kommer et overraskende oppslag på lokalavisen Altapostens nettsider:

Altaposten 29. september

29. september 2017.

Foto: Skjermbilde fra Altaposten

Nå er fasiten her, skriver de.

– Nå er det gjort tellinger ved bruk av dronebilder. Det viser seg å være tett på 10.000 mennesker med på markeringen, mer nøyaktig 9700.

Sitatet er kreditert varaordfører Anita Håkegård Pedersen (SV) i Alta.

Det er her jakten vår starter. Av normal journalistisk nysgjerrighet tar vi kontakt for å høre om metoden bak tellingene. Varaordføreren viser til to uavhengige tellinger: Den ene fra den nevnte privatpersonen på verandaen, den andre fra et lokalt firma i området som har vært oppe i luften med to droner.

Lang historie kort: Etter ganske mange telefonsamtaler, avkrefter vi at det eksisterer tellinger av dronebildene. Varaordføreren kan heller ikke redegjøre for hvem som har gjort analysene, og hevder hun selv aldri har sagt 9700.

– Ingen mennesker i verden kan si eksakt hvor mange som gikk i toget – men det er estimert mer enn 10.000, skriver hun.

Det tallet baserer seg utelukkende på privatpersonens optimistiske estimat.

Tallet 9700 lever videre, likt et foreldreløst barn som ingen egentlig vet hvor kommer fra. Lokale politikere og ordførere bruker det i leserinnlegg. Én politiker angriper en annen politiker for faktafeil med bakgrunn i dette tallet. Frustrerte lyttere ringer inn til Finnmarkssendinga på NRK P1, skriver sinte innlegg på Facebook, og klager over at andre estimater blir brukt.

Facebook-melding om folketoget i Alta

19. oktober 2017.

Vi bestemmer oss for å finne et svar én gang for alle. Vi kontakter et tjuetalls norske eksperter innen matematikk, statistikk, bildeanalyser, politikk og statsvitenskap. Den ene henviser til den andre, den andre kan ikke svare. Noen poengterer at råmaterialet vi gir dem ikke er godt nok. Én svarer at dette i teorien kan gjennomføres av dem, men det vil ta noen måneder. Etter noen dager forstår vi at svarene på spørsmålene våre ikke så lett kan besvares i Norge.

Vi må ut av landet, over havet, for å finne svaret. Vi finner det der, men det er ikke sikkert noen vil like det. Vi kommer til det snart.

Svekket helsetilbud uten politisk protest

Kampen om sykehus er ikke unik for Alta og Finnmark. Det skjer flere steder i landet etter krav fra Stortinget om færre sykehus med mer kompetanse. Det som skiller Finnmark og Alta fra resten av landet er avstandene. Derfor skal fylket ha to akuttsykehus, der lignende regioner med samme befolkningsgrunnlag bare får ett.

I dag er de to stedene Hammerfest og Kirkenes.

Laster kart, vennligst vent...

Det er nesten sju timer mellom Hammerfest og Kirkenes - cirka like langt som avstanden mellom Oslo og Trondheim. Mellom Alta og Hammerfest er det to timer, men veien over fjellet er stengt flere ganger om vinteren.

Alta kjemper nå for et tredje akuttsykehus. I praksis kan det likevel bety - hvis de får med Stortinget - at Hammerfest mister sitt.

Kan et folketog hjelpe? Har det faktisk makt?

– Sykehusaksjoner og engasjement har vært viktig for norske lokalsamfunn ganske lenge nå. Det er selve klassikeren blant det å få stor oppslutning lokalt på mindre steder, å bevare helsetilbudet i distriktet.

Det sier historiker Idar Helle i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte. Han har spesialisert seg på sosiale bevegelser i Norge og internasjonalt.

Og engasjementet blant folket har tidligere hatt en reell funksjon, mener han.

– Det hadde antagelig vært et langt mer svekket helsetilbud i distriktene hvis det ikke hadde vært så sterkt politisk engasjement om det, sier Helle.

Antallet som møter opp kan ofte ha veldig mye å si. Men om mange eller enda flere utgjør store forskjeller, er ikke Helle like sikker på.

– Ingen er i tvil om at en folkelig demonstrasjon med 5000 mennesker eller enda mer er en stor demonstrasjon. Det viser et folkelig uttrykk som i seg selv burde være noe politikerne burde ta hensyn i en lokal sak, sier han.

Mengden på engasjementet er alfa og omega for en sak. Det er flere eksempler på demonstrasjoner som har hatt en virkning de siste årene. Ett eksempel Helle trekker frem er reservasjonsretten regjeringen ville innføre i 2014. I tillegg til en aktiv kamp gjennom media og sosiale medier, samlet folk seg i et folketog mot innføringen av forslaget den 8. mars det året.

– Det folkelige engasjementet bidro i høy grad til at forslaget endte i skuffen og aldri dukket opp igjen, sier Helle.

Politiet anslo at rundt 10.000 mennesker hadde møtt opp på Youngstorget.

8. mars 2014 estimerte politiet at over 10 000 mennesker møtte opp i motstand mot reservasjonsretten på Youngstorget. Det ble fra politiet opplyst til mediene at det var mellom 10 000 og 15 000 mennesker. Pressetelefonen til Oslo politidistrikt opplyser om at de har sluttet å gi ut estimater de siste årene.

Foto: Marte Christensen / NTB scanpix

Ifølge politiet var over 10.000 personer samlet for å gå i tog fra Youngstorget denne dagen.

Like mange som enkelte hevder å ha møtt opp i Alta.

Hva sier egentlig ekspertene?

Intet nederlag i realisme

Det kan virke som et håpløst forsøk, men vi sikter ikke lavt når vi prøver å finne tallet. Vi kontakter to av dem som er regnet som verdens fremste eksperter på området. Keith G. Still, professor i vitenskap om folkemengder ved Manchester Metropolitan University, og Stephen K. Doig, professor i journalistikk ved Arizona State University.

Allerede samme dag kommer svaret fra Keith G. Still.

– Gi meg noen få dager, så kommer jeg tilbake til deg, skriver han.

Lite vet vi da at han og to masterstudenter planlegger å gjennomanalysere dette i en 20-siders rapport.

Like etter svarer Stephen K. Doig. Han er regnet som en pioner innen datajournalistikk i USA. Han var med å vinne Pulitzerprisen i Miami Herald i 1993, og var aktiv i å estimere folkemengder med vitenskapelige metoder i perioden som journalist. De siste 20 årene har han jobbet som professor, hvor han ofte blir lyttet til ved store begivenheter. Sist ved innsettelsen av Donald Trump.

– Noen estimater er bare helt latterlige, sier han til NRK.

Han referer ikke til Alta. Han refererer til eksempler fra USA. Hvordan den lokale festivalen i Miami hvert år ble mer og mer optimistiske til besøkstallene, at det til slutt ble hevdet at det var mange ganger flere deltakere enn innbyggere i byen. Et mer konkret eksempel er Barack Obamas innsettelse i 2009, hvor det i forkant ble lovet at én million, nei, tre, nei, seks millioner kom til å møte opp. De optimistiske estimatene fra myndighetene den dagen var oppe i 1,8 millioner. De mer konservative, deriblant estimater fra Doig selv, var nede i 800.000.

– Estimater av folkemengder blir ofte større eller mindre ut ifra hvilken agenda de som gir ut estimatene har, spesielt når det gjelder politiske arrangementer eller demonstrasjoner. Arrangørene har en tendens til å øke antallet, mens motstanderne har en tendens til å skalere ned tallet. Dette tallet blir standarden for suksess, sier Doig.

Derfor kommer urealistisk høye estimater i konflikt med dem som er realistiske. Det er også ofte her problemene starter.

– Det realistiske estimatet høres jo selvfølgelig ut som et nederlag til sammenligning. Men det er det jo ikke i det hele tatt, sier Doig.

Doig mottar alt råmaterialet vårt fra folketoget i Alta – som nå inkluderer to dronevideoer fra forskjellige vinkler, og én video tatt fra bakkenivå.

Metoden Doig bruker for å finne svaret er interessant å gå inn på. Det skilles mellom et bevegelig folketog og stillestående demonstrasjoner. Har du noen gang vært helt foran på en veldig populær konsert? Da vet du at det er mye trangere rett foran scenen, enn det er ute på kantene til sceneområdet. Flere eksperter regner med at der det er helt tettpakket, vil du finne inntil seks personer per kvadratmeter. Jo lenger ut fra det tette området du kommer, jo færre mennesker vil det være per kvadratmeter. Helt ned til én eller færre.

For et folketog fungerer det litt annerledes.

– Folk har behov for nok plass slik at de ikke tråkker på hverandre idet de går, sier Doig.

Hans undersøkelser viser at toget er cirka 700 meter langt. Toget fyller cirka åtte meter i bredden. Folketoget har altså et areal på 5600 kvadratmeter. Forsøk å mål opp én kvadratmeter og plasser deg selv i den. Hvis du da samtidig skal gå, hvor mange flere mennesker får du plass til i den kvadratmeteren?

Hvis vi da tar utgangspunkt i at hver person i snitt har én kvadratmeter å boltre seg på, hva vil estimatet fra Doig bli?

– Mitt estimat vil være fra 5500 til 6000 i folketoget, sier han.

– Jeg vil si at et oppmøte på cirka én av fire innbyggere i byen er veldig bra, fortsetter han.

Teknikken han bruker er etablert som en ganske troverdig metode for å estimere folkemengder. Der han bruker det som en lettfattelig huskeregel, har Keith G. Still og hans to masterstudenter gått mer vitenskapelig til verks.

Mannen som passer på Mekka

For deg som ikke kjenner Keith G. Still: Han var sikkerhetskonsulent for det kongelige bryllupet til Prins William og Kate Middleton. Han har vært rådgiver for myndighetene i Saudi-Arabia under den årlige pilegrimsreisen til Mekka. I begge tilfeller er det folkemengder og deres trygghet han har ansvar for.

For han er sikkerhet motivasjonen bak vitenskapen å estimere folkemengder.

– Det er utrolig vanskelig å få folk til å bli enige om antallet etter et arrangement. Politiet sier alltid et høyere antall. Arrangørene sier et enda høyere antall, fordi det betyr at arrangementet deres var svært suksessfullt. Når vi håndterer sikkerhet, er ikke vi interessert i sånt. Vi er kun interessert i en tilnærming til tallene som gjør systemet trygt, sier han.

Han er også New York Times' hovedkilde bak sammenligningen av hvor mange som møtte opp under presidentinnsettelsene av Donald Trump og Barack Obama. Dagen etter gjorde han og hans team et estimat med lignende teknikker under Kvinnemarsjen i Washington. De estimerte 470.000 mennesker i løpet av svært kort tid.

Trump Inaurgration Protests

Oversiktsbilde av kvinnemarsjen, eller Women's March, i Washington D.C. dagen etter presidentinnsettelsen av Donald Trump. Under presidentinnsettelsene er de aller fleste samlet på National Mall - som er det lange grønne og hvite parkområdet i midten. Kvinnemarsjen spredte seg rundt i sidegatene.

Foto: Lucas Jackson / AP

Det er ikke lov å fly over Washington D.C. på grunn av sikkerhet. Derfor sendte et annet team opp en luftballong med et høyoppløselig kamera. De kom noen dager senere ut med en mer omfattende analyse av oppmøtet. De visste et estimat på 440.000, pluss eller minus 50.000 mennesker.

– Det viser hvor nært vi ligger med de metodene vi bruker, sier Still.

– Mange av disse estimatene ender opp i store kontroverser?

Professor Still ler.

– Bare for dem som ikke kan telle folkemengder, sier han syrlig, og henviser tilbake til arbeidet de gjorde med Donald Trumps innsettelse.

Donald Trump hevdet selv at det var det største oppmøtet noensinne og at det var langt over én million som møtte opp.

– Det er fortsatt i bevisstheten vår.

Med bakgrunn i metodene de bruker satte han i gang de to masterstudentene Bert Bruyninckx og Jade Patel. De bruker helgen til å studere alle videoene og for å estimere hvor mange som gikk i toget.

Etter metoden og konklusjonen er godkjent av Still, blir det sendt til oss. Estimatet, med alle forbehold som vitenskapen krever, går fra 4500 til 6700 mennesker.

Hvis vi skal følge eksemplene fra lignende estimater, er det tallet 5600 som er "fasiten" med en feilmargin på 20 prosent. Det betyr at det kunne vært alt mellom 4500 og 6700 mennesker i folketoget i Alta. Verken mer eller mindre.

– Hvor presis er denne metoden?

– Hvis du har god sikt, kan vi gjøre et veldig godt estimat med en feilmargin på fem til ti prosent, sier Still.

Hele rapporten fra Manchester Metropolitan University kan du lese her .

Tilbake til kildene

Politiets estimat var aldri konservativt. Det var nesten litt optimistisk.

Hvis dette hadde vært en konkurranse og vi skulle kåret en vinner, ville det kanskje vært politioverbetjent Steinar Aas Andersen.

– Jeg har ingen grunn til å slå meg på brystet og hovere over at jeg tilsynelatende traff så godt. Min angivelse var bare for å kommunisere at det ikke var 150 stykker som møtte opp, men mer i størrelsesorden 5000 til 7000, for en kollega 50 mil unna, sier han i dag.

Han legger vekt på at det like godt kunne vært feil.

Denne saken startet egentlig med en analyse som aldri eksisterte. Saken illustrerer en utfordring som sjeldent er aktuell i Norge. Vi har forsøkt å trekke paralleller til historien bak vitenskapen og være åpne om metodene ekspertene har brukt for estimatene.

Selv om tallet vi endte opp med er betraktelig lavere enn det arrangørene selv hevder, er det ingen av ekspertene våre som mener det utgjør særlig forskjell.

– Det er fortsatt et imponerende oppmøte, sier Stephen Doig ved Arizona State University.

– Det er fortsatt et veldig høyt antall. Å bruke dette tallet for å vise at dette ikke er en sak med særlig oppslutning, er nærmest et politisk virkemiddel for å rive vekk noe av grunnlaget for det de demonstrerer for, sier Idar Helle i De Facto.

Nå er vi klare til å vise funnene våre til varaordfører Anita H. Pedersen. Det skal sies at sitatet ble gitt ut under en befaring med toppolitikere fra Senterpartiet, og at en lokal journalist tilfeldigvis snappet opp sitatet fra varaordføreren. Hun bestrider at selve tallet 9700 kom fra henne. Hun sa selv over 10.000. Journalisten selv kan verken bekrefte eller avkrefte det. Det kan godt hende det kom fra noen andre, men tallet står i notatene hans. Ingen av dem gjorde en grundigere sjekk av tallene.

Selve tallet 9700 har fortsatt intet bekreftet opphav.

Ordfører Monica Nielsen og varaordfører Anita Håkegård Pedersen i Alta

Varaordfører Anita Håkegård Pedersen (til høyre) møter NRK sammen med ordfører Monica Nielsen i Alta kommune. Her er vi inne i kommunestyresalen i rådhuset.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Vi møter varaordføreren på Alta rådhus sammen med ordfører Monica Nielsen. De vil helst være sammen under intervjuet. Varaordføreren får se vår rapport fra Manchester Metropolitan University for første gang. Hun blar kjapt gjennom sidene av matematiske beregninger, illustrasjoner og estimater. Hun får se konklusjonen som sier mellom 4500 og 6700. Hun ser opp. Etter en liten samtale om saken er hun klar til å svare.

Det skal nok en gang sies noe. Debatten om sykehus i Finnmark er knallhard. Den er rett og slett til tider vond. Begge sider hevder et hat fra den andre siden. Politikere og menigmann blir skjelt ut. Mange er skeptiske til media. Og eksperter.

Noen av spørsmålene vi stiller er ikke bare til henne. De er egentlig til hele Finnmark.

– Hva tenker du om rapporten?

– Jeg tenker at det er ett av mange tall som er fremkommet i denne tellingen. Vi har blitt framlagt et tall, men for oss som var i det toget, så var det bare uendelig, sier varaordfører Pedersen.

– Stoler du på rapporten?

– Jeg har ikke dypdykket noe mer i den. Jeg har sett den først nå. Hvis det er et seriøst firma som har telt og estimert det, så er det vel et ganske greit tall. Det var vel et slingringsmonn på et par tusen, det viser vel at det kan ikke være eksakt dette heller.

– Etter jeg har visst deg disse estimatene fra to uavhengige eksperter, hva er fasiten?

– Finnes det noen fasit? Du sier at de har estimert og det er stor differanse mellom de tallene. Det er mulig det er riktig. Men fasit har ikke jeg. Jeg bare så toget med egne øyne og gikk i det selv. Det var nok fasit for meg.

Folketog i Alta

Dette bildet er fra samlingen på torget i sentrum etter folketoget hvor flere holdt appeller, blant andre Venstre-leder Trine Skei Grande.

Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK