– Det er på en måte lettjente penger, og det er så vanskelig å komme ut av det når man først er kommet inn i det, at det er ikke bare å stoppe, sier advokat Gisle Loso.
Han forsvarte en kvinne i Alta tingrett som leverte elektroniske meldekort til Nav, hvor hun unnlot å opplyse om at hun oppholdt seg i Tyrkia. Det førte til at hun mottok urettmessig utbetaling av rehabiliteringspenger og arbeidsavklaringspenger på nesten 340.000 kroner. Kvinnen erkjente straffskyld.
Kvinnen, som var tiltalt for svindel av Nav, erkjente straffskyld i Alta tingrett.
Foto: Gyda Katrine Hesla / NRK– Det er lett å misbruke. Når man først kommer i en trend hvor man gjør dette er det vanskelig å stoppe. Man har krav på denne ytelsen, syns man i utgangspunktet. At man er utenlands syns man kanskje ikke er så farlig, sir Loso.
– Ser alvorlig på det
Dette er langt fra den eneste svindelsaken i Finnmark. 12 saker er berammet for de 4 tingrettene i fylket det neste halve året, i Alta, Hammerfest, Vadsø, og Tana. Det verste enkelteksempelet er svindel på 450.000 kroner.
Avdelingsdirektør i Nav Kontroll nord Jannike Syse sier det svindles mest av dagpenger og arbeidsavklaringspenger
– Vi ser alvorlig på det, og det er jo en svindel av fellesskapets midler, det er skattebetalernes penger.
Hun sier at ettersom systemet bygger på tillit, kan det være vanskelig å oppdage svindel.
Advokat Gisle Loso sier at de som svindler Nav ofte er personer som aldri tidligere har gjort noe kriminelt.
Foto: Liv Inger Somby, NRK– De aller fleste sakene blir avdekket gjennom såkalte maskinelle kontroller der vi samkjører opplysninger i egne registre opp mot opplysninger fra skatteetaten. Så kan det også bli avdekket i samarbeid med andre etater, og ved tips fra publikum.
Mange vet at de gjør noe ulovlig
Nav anmeldte trygdesvindel for 302 millioner kroner i 2015. Til og med utgangen av april i år er tallet på nesten 98 millioner kroner.
Advokat Gisle Loso sier de siktede ofte er klar over lovbruddene de begår.
– Det dukker opp flere straffesaker med betydelig beløp. Mange sier at de vet det, de er villig til å ta den straffen de kan få. Nærmest en kalkulert risiko, for å si det sånn.
Han sier at disse sakene i utgangspunktet er ordinære straffesaker, og at de ikke er unike i forhold til andre tyverisaker eller underslag. Men:
– I mange tilfeller så er det ikke den klassiske kjeltringene man finner i disse sakene. Du har en 60 år gammel dame som aldri har gjort noe galt. Bedrar du staten, kan du være alt fra 18 til 70 år. Det er det som kjennetegner denne typen saker i forhold til mange andre typer saker, sier han.
