Russisk ordfører: – Hybridkrig-teorien er en grov feil

– Jeg er veldig glad og takknemlig for at den norske regjeringen sammen med den russiske regjeringen tok skritt for å normalisere situasjonen på kort tid, sier Petsjenga-ordfører Aleksandr Morozov til NRK.

Fikk hjelp og ly i Nikel

For første gang forteller han til norsk media om situasjonen på russisk side av grensen under de intense månedene i fjor høst, da mer enn 5.000 personer kom gjennom den arktiske fluktruten og søkte asyl i Norge.

Det var i grensebyen Nikel, med sine rundt 10.000 innbyggere, at mange asylsøkerne søkte ly før den siste etappen mot den russisk-norske grensen.

Norske myndigheter tok opp flyktningstrømmen med den russiske utenriksministeren i oktober. Men i stedet for å gi Norge en forklaring, svarte Russland med å utvise migrantene, slik at det ble umulig for Norge å sende grunnløse asylsøkere tilbake.

Byens eneste hotell var overfylt og lokale myndigheter forsøkte så godt de kunne å hjelpe til med å skaffe private leiligheter til veie og helsehjelp til kvinner, eldre og barn.

Avviser hybridkrig-teori

Ordfører Morozov avviser konstant påstandene som er framsatt i deler av norsk media om at flyktningstrømmen mot Norge var russisk hybridkrig.

Hybridkrigføring er et samlebegrep på skjult krigføring og statlige påvirkningsoperasjoner og propaganda.

– Det er en grov feil. Situasjonen skapte et besvær for oss. Det er ikke slik at det har vært en hard prøvelse, men det var en besværlig situasjon som skapte vanskeligheter for kommunen vår. Nervene var i høyspenn og både innbyggere, guvernøren i Murmansk og vi har fått erfare det.

– Var dette en vanskelig situasjon for Nikel by?

– Ja, uten tvil. Jeg var på jobb hele tiden, jeg var bare hjemme for å sove og spise, men jeg fikk også utmerket hjelp fra guvernør Marina Kovtun som jeg rapporterte fortløpende til, sier Morozov og legger til:

– På et tidspunkt var det samlet opp mot 500 utenlandske borgere samtidig i Nikel. Dette var borgere som trengte hjelp og tak over hodet. De håpte de kunne spasere fritt inn i Norge, men Norge slapp bare inn et visst antall mennesker hver dag. Vi måtte forsøke å administrere dette på best mulig måte, sier Morozov.

Anniken Huitfeldt, leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité var i forrige uke på besøk i Nikel, der hun møtte ordfører Morozov og andre russiske myndighetspersoner fra regionalt og nasjonalt nivå.

Historiene om hvordan asylstrømmen kom som en overraskelse på russiske myndigheter, og hvordan man lokalt måtte kaste seg rundt for å klare å håndtere dette, var nytt for Huitfeldt og delegasjonen fra Finnmark fylkeskommune.

Stoppet 120 rasende, unge menn

Nikel-ordføreren trekker fram en episode fra oktober 2015, på et tidspunkt der det kom mellom 50 og 100 asylsøkere til Storskog hver dag, for å illustrere noen av problemene lokale myndigheter i Nikel sto overfor – og som potensielt kunne blitt en vanskelig situasjon for norske grensevakter:

– Det var blitt en oppsamling av 120 unge menn i Nikel. Ungdommer er jo svært utålmodig og de ville reise videre fortest mulig. Derfor startet de å marsjere langs veien fra Nikel mot Salmijärvi og videre til Norge. Da vi fikk vite om dette mobiliserte vi politiet, grensemyndighetene og sivilforsvaret for å unngå at det skulle oppstå situasjoner nær grensen.

– Vi fikk heldigvis stoppet dem på en bru. Først så var menneskene aggressive og rasende, men da de så at både politi og grensevaktene ikke gav seg begynte de å resignere. Vi førte en taktfull og fornuftig samtale med dem og sa at alle skal få reise ut av Russland så snart Norge tar dere imot. Etter mange timers forhandlinger ble de fraktet om bord i busser tilbake til Nikel.

NRK publiserte 27. oktober en video, tatt dagen før på den nevnte strekningen mellom Nikel og Salmijärvi, der flere titalls personer går langs veien i retning grensa til Norge, men NRK kan ikke verifisere om det er denne konkrete hendelsen Morozov viser til.

Mener hybridkrig-teori er søkt

Lars Rowe, forsker ved Fridtjof Nansens institutt og med inngående kjennskap til de russiske nordområdene, har brukt mye tid på å sette seg inn i hva som har skjedd på Storskog.

Han konkluderer med at hybridkrig-teorien ikke har noen rot i virkeligheten, men heller er stikk i strid med det han har kunne oppdrive av dokumentasjon om temaet.

– Jeg opplever hybridkrig-teorien som søkt, som lite troverdig og som helt udokumentert, sier Rowe til NRK.

En av forutsetningene for hybridkrig-teorien, er at russerne forandret på sin praksis ved grensen.

Det mener Rowe ikke er tilfellet.

– Det er ikke der endringen har forekommet. Endringen har forekommet i norsk praksis og i finsk praksis etter hvert som trykket fra migrantene, altså omfanget av mennesker som kom til og øvde press på grensen, steg, sier Rowe.

Det er altså antallet asylsøkere over grensen som har skapt problemet ifølge Rowe. Politiets egne tall viser at det er kommet mellom 56 og tre personer årlig for å søke asyl ved Storskog de siste tolv årene.

Mener grenseregimet er mer liberalt

Det lave antallet har ikke vært et stort problem, og derfor mener Rowe at man har levd med en tro på at det russiske grenseregimet var strengere enn det faktisk er – og at det derfor ikke ville bli et problem.

– En av forutsetningene for det ligger i en forventning om at det russiske grenseregimet er sterkt og restriktivt. Saken er at siden 1992, og enda mer siden midten av 2000-tallet, har det russiske grenseregimet i all hovedsak blitt liberalisert, noe som har gjort det mulig for tredjelandsborgere uten visum å bevege seg inn i området og fram til den norske og finske grensen, sier Rowe.

Ingen plasser å overnatte mot Finland

Hybridkrigteorien presenterer også ideen om at Norge fikk mye flere asylsøkere enn Finland på grunn av sitt Nato-medlemskap. Til Finland begynte asylsøkerne først å dra i stort antall etter at Norge fikk stoppet trafikken.

Men Rowe mener det finnes mer logiske forklaringer også på dette.

– I Nikel og Zapoljarnij er det overnattingsmuligheter, og det er viktig når man skal ta seg etappevis fram et sted. På den finske siden finnes det ikke slike overnattingsmuligheter. Den nærmeste bosettingen heter Kandalaksja og ligger veldig langt unna grensa, sier Rowe, og legger til:

– Man kan jo også tenke seg at det norske asylregiment har vært mer liberalt enn det finske.

– Russland forsøker å skape forvirring

Hanna Smith er forsker ved Universitet i Helsinki, og er ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Også Smith er uenig i påstandene om at Russland drev med hybridkrig overfor Norge i fjor høst, men mener Russland forsøker å så usannheter gjennom desinformasjon og propaganda.

– I mange sammenhenger forsøker Russland å skape forvirring om den reelle situasjonen, noe som er et problem. Man må ha et presist bilde for å ta gode avgjørelser. Dersom man forvirrer den andre siden, for eksempel et lands myndigheter, blir avgjørelsene dårligere, sier Smith, og legger til:

– Jeg tror at denne asylsituasjonen med vilje ville forvirre politikerne, men at dette ikke var hybridkrig etter min oppfatning. Asylkrisen har ingen åpenbar start og slutt eller innblanding av konvensjonelle militære styrker – i motsetning til det vi opplevde på Krim våren 2014, sier Smith.

«Fisken søker der det er dypest»

Ordfører Morozov i Petsjenga drar fram et russisk ordtak for å illustrere migrasjonsstrømmen som rammet kommunen hans i fjor høst:

– Og vi forstår jo rent menneskelig det som det russiske ordtaket sier: «Fisken søker der det er dypest, mennesket der det er best», og det forstår man at man søker et bedre liv. Men vi vil gjerne at de som får asyl i Norge er de som flykter, og de ikke som er på jakt etter et bedre liv, sier Morozov, og legger til:

– Med tanke på de vanskelighetene vi her i Nikel har fått kjenne på, som en transittkommune, kan jeg bare tenke meg utfordringene Sør-Varanger ble stilt ovenfor. Det er med skrekk og gru at jeg tenker på hele denne migrasjonsstrømmen og vi håper dette ikke gjentar seg, sier Morozov.