Tusenvis av norske ungdommer gjør seg klare til skolestart i videregående. Samtidig går det en heftig debatt om graden av fritt skolevalg i de nye storfylkene.
Flere av fylkene som skal bli slått sammen om et drøyt år, har i dag forskjellig praksis for fritt skolevalg i videregående.
For eksempel har Vestfold fritt skolevalg i hele fylket, mens i Telemark må elevene søke opptak på den nærmeste skolen med studieprogrammet.
I Akershus er det fritt skolevalg innenfor tre regioner, mens i Buskerud og Østfold må man søke nærmeste skole med programmet man ønsker. I Hedmark må man søke nærmeste skole, mens i Oppland kan elevene søke fritt.
I den problematiske sammenslåingen av Finnmark og Troms har Finnmark fritt skolevalg, mens Troms har delt fylket inn i fire regioner. Vest-Agder og Aust-Agder har begge i dag en mellomløsning, men elever i Vest-Agder kan søke fritt i vg2 og vg3.
I Sogn og Fjordane og Hordaland går det nok litt lettere, der har begge fylker fritt skolevalg i dag.
Bieffekt
– Dette er en bieffekt av regionreformen, og vi må diskutere hvordan vi skal organisere videregående opplæring, som regnes blant de viktigste oppgavene til fylkene, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp) som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Roy Steffensen (Frp) som er leder av komiteen, sier det haster for regjeringen å lage en plan for innføring i alle fylker, og han vil ta dette opp med utdanningsminister Jan Tore Sanner (H) så snart Stortinget samles til høsten.
– Noen av fylkene er allerede i gang med å diskutere fritt skolevalg. Vi bør ikke overlate dette til fylkene. Vi kan ikke risikere at de tar vekk fritt skolevalg i et fylke og så kommer vi og gjeninnfører det siden det står i regjeringsplattformen, sier Steffensen.
Fritt skolevalg er en del av avtalen mellom Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.
Lang reisevei
Steffensen mener at de elevene som jobber hardt i ungdomsskolen for å få gode karakterer med ambisjon om å komme inn på en spesiell skole, må få mulighet til dette. Men han er åpen for at lang skolevei i de nye storfylkene kan bli krevende.
– Jeg synes det er greit å ha fortrinnsrett til den nærmeste skolen, særlig hvis det er en utfordrende reisevei, men du skal også ha en mulighet til å velge andre skoler, sier han.
Senterparti-politikeren Strand er veldig fornøyd med at kollegaen i Fremskrittspartiet åpner for en fortrinnsrett.
– Å styrke retten til å gå på nærskolen, synes jeg er godt i tråd med Senterpartiets visjoner. Vi ønsker at det skal være liv i alle kriker og kroker av fylkene. Da er det viktig å sikre elevgrunnlaget. Da blir det mulig for skolene å ha et godt tilbud, sier hun.
Fritt i Oslo
Strand viser også til Malkenes-saken og diskusjonen som er blitt reist i Oslo-skolen med de svakeste elevene som samles på de samme skolene.
Læreren Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole har beskrevet en vanlig skoletime med kaos i klasserommet. Ulsrud har fått en opphopning av elever med svake karakterer og problemer. Han viser til inntakssystemet som gjør at de flinkeste elevene fra ungdomsskolene kan søke seg til de mest populære skolene på videregående, helt uavhengig av hvor de bor i Oslo.
Lærerens beskrivelse av en konkret time medførte at han i ettertid ble beskyldt for å ha krenket elevene i et debattinnlegg i Aftenposten. Senere er det blitt stilt spørsmål ved om det var elever som skrev innlegget, eller om det ble skrevet av skolens ledelse.
(©NTB)
