I dette yrket lønner det seg lite med utdanning

Det er liten forskjell i lønna mellom ufaglærte og utdanna tilsette i barnehagar. Det gjer at fleire droppar å ta utdanning.

Som NRK melde i førre veke, slit barnehagar i heile Norge med å få tak i kvalifiserte barnehagelærarar. Halvparten klarar ikkje å tilsetje nok pedagogar, noko som svekker barnehagetilbodet for barna.

Bård Gormson Sørhus er fagarbeidar i ein barnehage i Alta, og har ikkje godkjent barnehagelærarutdanning. Han har heller ingen foreløpige planar om å vidareutdanne seg.

– Dersom eg tek ei etterutdanning, eller går inn i eit masterprogram, så får eg ikkje eit reelt lønnshopp. Eg trur det er grunnen til at mange vegrar seg. Ein kjem ikkje noko betre ut av det. Kun dersom ein vel å bli styrar ein gong.

Dersom Sørhus skulle velje å ta ei vidareutdanning vil det bety ei auka løn på rundt 90.000 kroner i året.

For lite utteljing

– Barnehagelærarstudiet må gjerast attraktivt igjen, seier Annette Berger, leiar for utdanningsforbundet i Alta.

I Finnmark er det særleg stor mangel på tilsette med utdanning.

– Dei som tar vidareutdanning innan barnehage må også får utteljing for det, seier ho.

Den dårlege lønna gjer at færre vil ta utdanning som barnehagelærarar. No jobbar Utdanningsforbundet med å auke lønna.

Følger ikkje straumen

Trass i dei minimale lønnsforskjellane er det likevel nokre som set seg tilbake på skulebenken igjen.

For Hilde Olsen var ønsket om ny kunnskap større enn fokuset på pengar.

– Etter å ha jobba 10 år i barnehage følte eg for fagleg påfyll. For meg var det viktig med ny kunnskap.

Ho trur det er viktig å fokusere på at dei som alt er i systemet tar utdanning.

– Vidare utdanning burde bli brukt som ei form for gulrot for dei som alt arbeidar i barnehagar. Den burde bli tilrettelagt slik at også andre får lyst til å ta den.

Skulebenker freistar lite

Bård Gormson Sørhus fortel at han ikkje har tenkt så mykje på framtida, men han er foreløpig lite freista til å vidareutdanne seg.

– Det er fleire grunner til at eg er usikker. Eg ser på arbeidsmengda og ansvarsområda pedagogane har, og veit ikkje heilt om eg ønskjer det.

Det er også andre ting som gjer at han vegrar seg.

– Ein kjenner på dette med bemanninga, og kjensla av å vere underbemanna heile tida.

Dette er forhold som må betre seg i yrket dersom han skal ta steget fullt ut og satse på ei barnehagelærarutdanning.