– Hvis folk har en god historie, så skal folk få prate seg ferdig og fortelle det de har på hjertet. Ingenting slår et godt intervju, slår radioredaktøren fast.
I 30 år har han sittet bak spakene og sett at den ene nærradioen etter den andre dukke opp - og forsvinne.
Selv om det har vært skjær i sjøen, har Radio Nordkapp-skuta alltid seilt videre.
– Det skyldes ene og alene lokalbefolkningen som har støttet oss og følt nærradioen som sin, mener Raymond Elde.
«Gutta fra Calcutta»
En av Norges første og mest seigliva nærradioer brøt gjennom FM-nettet 8. mars 1985. Siden da har de skildret lokalmiljøet gjennom nyheter og reportasjer. Selv kjenningsmelodien av Gutta fra Calcutta var lokalprodusert.
I lokalene har alltid Raymond Elde, også kalt Kringkastingssjæfen, hatt sin arbeidsplass.
– 1. november 1987 fikk jeg fast jobb. Da var det 400 radiokonsesjoner i Norge. I dag er det under 200, konstaterer han.
Bruker fremdeles LP-plater og kassetter
Nærradioen på Magerøya stiller opp med sine unike produkter Radio Strømlaus og Radio Vannlaus når infrastrukturen på øya rammes. Radiobingen er selve pålen i radioøkonomien.
– Økonomisk har nærradio vært et risiko fra dag en, påpeker radioveteranen som ikke har kvittet seg helt med LP-plater og kassetter, selv om det meste er digitalisert.
– Men hvor lenge skal kringkastingssjæfen sitte ved roret?
– Jeg ser ikke noe sluttdato, med mindre det ikke skjer en teknologisk utvikling som umuliggjør driften eller at konsesjonsvilkårene endres. Jeg blir nok å gå igjen i FM-støyen, flirer han.
